Fagoperatør akvakultur (fiskeoppdretter)

– Vi jobber hele tiden for at laksen skal ha det best mulig, være frisk og vokse seg stor og sunn, sier Ingar.
Mann med gul jakke og walkie-walki på brystet. Han står på en merde på havet, har på seg svart hjelm.
Ingar Folde, 28 år
Fagoperatør
Salmar Farming, Rekdal
«Det som skjer under vann, har alltid fascinert meg, med fiskene som lever der og det litt mystiske økosystemet. »
― Ingar Folde
Tekst og foto:
Ingvild Hegge Eriksen
Publisert: 26.06.2025
«Det som skjer under vann, har alltid fascinert meg, med fiskene som lever der og det litt mystiske økosystemet. »
― Ingar Folde
«Fiskenæringa trenger flere dyktige driftsteknikere i fremtiden. »
― Ingar Folde

Hvorfor valgte du å bli fiskeoppdretter? 

– Jeg har helt siden barndommen likt å fiske og være mye ute. Det som skjer under vann, har alltid fascinert meg, med fiskene som lever der og det litt mystiske økosystemet. 

Da jeg gikk på ungdomsskolen, ble jeg med på en oppdrettshelg arrangert av marint kompetansesenter. Vi besøkte et matfiskanlegg og en fôrfabrikk på Nordmøre, og turen vekket interessen min for fiskeoppdrett. Jeg spurte hun som arrangerte turen om hjelp til å finne sommerjobb, og hun satte meg i kontakt med Salmar sin lokalitet i Setervika, der jeg fikk sommerjobb.

Image
Mann med gul jakke og redningsvest og hjelm holder en rød øse opp i været. Han står på en fiskemerde. I bakgrunnen er en blå båt.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Dagen starter med oppmøte klokka 07.00 ved landbasen i havna. Vi tar RIB i fem minutter ut til anlegget, der merdene, fôrflåten og arbeidsbåten ligger. På flåten planlegger vi dagens arbeidsoppgaver. Hver dag tar vi arbeidsbåten innom alle merdene for å ta det vi kaller «runde på ring». Da sjekker vi at alt av utstyr, komponenter og fortøyning til merdene er i god stand. Dersom noe ikke er i orden, må det fikses, og vi må føre avvik om nødvendig. Vi ser også på oppførselen til fisken, om den er rolig og spiser bra, eller om den oppfører seg unormalt. Vi sjekker nota med undervannskamera, og dersom det er død fisk i bunnen av nota, suger vi den opp. 

Fôringen skjer fra et fôringssenter på Smøla via internett. Vi på anlegget har kontakt med fôroperatøren og hjelper med vedlikehold og optimalisering av fôringsanlegget fra fôrflåten og ut til merdene. Det kan for eksempel være fôrprøve, kalibrering av silo, flytting av fôrslanger og rengjøring. En gang hver uke teller vi lakselus. Disse tallene rapporterer vi til myndighetene. Vi ser også på indikatorer av velferd på hver merd, altså hvordan fisken har det. 

Vi har stort fokus på renhold av utstyr. Målet er at hele anlegget skal være strøkent til enhver tid. For å få til dette, kreves det planlegging og at vi jobber oss frempå. 

I løpet av dagen fyller vi ut sjekklister for båt, flåte, fisken, fôring og oksygennivåer. Vi har også jevnlig service på båtmotorer og smører kran. Andre arbeidsoppgaver er håndfôring, snittvektmåling av fisken, splitting av merder for å fordele biomasse, klargjøring til avlusing eller levering av fisk til slakt. Dette varierer ut ifra hvor vi er kommet i produksjonssyklusen. Vi har både daglige, ukentlige og månedlige gjøremål. 

Jeg jobber 7/7 turnus. Det betyr at jeg er på jobb 7 dager på rad og har 7 dager fri etter det. Når jeg er på jobb, starter jeg klokken 07.00 og er ferdig klokka 17:30. Det betyr at jeg har god tid til å dyrke egne interesser i friukene. Kollegaene og sjefen er veldig dyktige og trivelige folk, så jeg gleder meg alltid til å komme på jobb. 

På anlegget er vi sju ansatte fordelt på to skift, med én driftsleder og tre driftsteknikere på hvert skift.

En typisk problemstilling i løpet av en arbeidsdag kan være at vi må fikse en kameravinsj som har hengt seg opp, bytte ut eller reparere tau og utstyr som har fått slitasje etter uvær. 

Når vi er ute og jobber bruker vi alltid aktuelt verneutstyr til de ulike arbeidsoppgavene. Vi bruker alltid vernesko, redningsvest, hjelm, håndholdt VHF og en flytende kniv som er festet i redningsvest. Dersom vi skal håndtere kjemikalier, vaske båt med såpe og desinfeksjon, bruker vi vernehansker og vernebriller. Vi har stort fokus på HMS, og bruker «kameratsjekk» der vi passer på hverandre. Det er en viktig del av arbeidet. 

I løpet av en dag blir det gjerne mellom en halvtime og en time med kontorarbeid. 

Hva kreves for å kunne jobbe som fiskeoppdretter? 

– For å kunne jobbe som fiskeoppdretter kreves helseattest og noen kurs innen blant annet fiskevelferd, sikkerhet og D6. D6 er dekkoffiserkurs som gir tillatelse til å føre arbeidsbåt i området liten kystfart. Fagbrev eller annen relevant utdanning er en stor fordel.

Selv gikk jeg idrettsfag på videregående og tok en bachelorgrad i Havbruksdrift og ledelse på Nord Universitet i Bodø. Nå har jeg jobbet i over 5 år, så til høsten skal jeg melde meg opp til privatisteksamen for å få fagbrev i Akvakulturfaget. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Yrket passer utmerket for de som er glad i å jobbe ute i all slags vær, og for personer som interesserer seg for fisk, biologi og båt. Det er en fordel å være praktisk anlagt, løsningsorientert og jobbe godt både i team og selvstendig. 

Yrket passer dårlig for de som ikke har interesse for fisk, og ikke liker tidvis fysisk arbeid ute i varierende vær. 

Hva liker du best med å være fiskeoppdretter? 

– Jeg liker veldig godt å jobbe ute med fysisk arbeid. Du glemmer fort dagene med dårlig vær når det er fint ute på sommeren. Biologien er spennende, og det er moro å se at fisken vokser og har det bra. Du får et slags «eierforhold» til fisken når du passer på den. I et halvt år vokser den fra 100–200 gram til over fem kilo og er klar for å slaktes. 

Hva liker du minst? 

– Naturen kan være litt uforutsigbar. Da tenker jeg på utfordringer som lakselus, sykdommer og dødelighet. Vi jobber hele tiden for at laksen skal ha det best mulig, være frisk og vokse seg stor og sunn. Dette gjelder både her på anlegget og i hele fiskenæringa.

Image
En mann med gul jakke, redningsvest og svart hjelm står på en fiskemerde og kontrollerer fiskemerdene med en maskin han har i hånden.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er mange muligheter innen fiskenæringa. De artene i Norge med mest oppdrett er laks, regnbueørret, torsk og kveite. Det er veldig mange ulike arbeidsplasser innen fiskeoppdrett: settefisk, matfisk, stamfisk, servicebåt, fôroperatør, laseroperatør, visningssenter, salg, logistikk og administrasjon for å nevne noe. 

Innen lakseoppdrett finnes det flere ulike produksjonsmetoder som blant annet tradisjonelle merder, nedsenka merder, lukka og semilukka merder. Det finnes både offshore og landbasert oppdrett. Næringa er hele tiden i endring for å finne gode måter å produsere bærekraftig mat. Jeg gleder meg veldig til å se utviklingen i fremtiden.

Hva kan man forvente i lønn som fiskeoppdretter?

– Hvis du tar fagbrev og har to til tre års ansiennitet, får du ei fastlønn på rundt 600 000–650 000 kroner i turnusordning. I tillegg til dette kommer overtid, eventuell bonus og fem uker ferie. Lønna stiger med ansiennitet, altså hvor lenge du jobber som fiskeoppdretter. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som fiskeoppdretter?

– Det er gode sjanser for å få jobb hvis du viser interesse, har god arbeidsmoral og mulighet til å være fleksibel med tanke på arbeidssted. Fiskenæringa trenger flere dyktige driftsteknikere i fremtiden. Det er en fordel å ha fagbrev eller annen relevant utdanning ettersom det har blitt et attraktivt yrke.

Tilhørende utdanninger

Akvakulturfag

Du lærer å utvikle og drifte et akvakulturanlegg, og får forståelse for sammenhenger mellom produksjon, natur, teknologi og menneskelig aktivitet.

Finn studier
Fiske og havbruk

Avhengig av hvilken retning du velger kan du lære om ledelse og økonomi, fiskeri, opprett og marin bioteknologi.

Finn studier