Etterforsker

Hvorfor valgte du å bli etterforsker? 

– Det var egentlig litt tilfeldig at jeg ble politi. Jeg jobbet sammen med noen kamerater i et båtfirma, men tenkte etter hvert at jeg burde ha en utdannelse. Jeg planla å søke flere steder, og siden Politihøgskolen hadde den nærmeste forestående søknadsfristen, søkte jeg dit først. Jeg kom inn og dermed endte jeg opp i politiet. 

Det var ikke noen selvfølge at jeg skulle bli etterforsker, etterforskning var det faget jeg gjorde det dårligst i på Politihøgskolen. Det var under en periode som lensmannsbetjent at jeg fikk interessen for det. Senere jobbet jeg som etterforsker i Halden, etterforsker på organisert kriminalitet, krimvaktsleder, og de siste årene som etterforskningsleder ved avsnitt for grov vold og drap. 

Image

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg? 

– Jeg jobber for det meste med drap, drapsforsøk, ran med dødsfølge, noen mistenkelige dødsfall, omsorgsunndragelser, grov frihetsberøvelse, brann med fare for allmennheten, helsesaker, noen savnetsaker, slaveri og i tillegg andre saker hvis de er spesielt komplekse. 

For tiden jobber jeg spesielt med etterforskning av fire saker: Et dødsfall i Moss, et dobbeltdrap i Ski, drapsforsøk på en kollega, og grov frihetsberøvelse. Når det skjer slike alvorlige hendelser, må jeg, som leder av etterforskningen, avgjøre kjapt hva vi må gjøre for å skaffe oss mest mulig informasjon, før det er for sent. 

Etterforskningen skal samle inn all relevant informasjon og dokumentere bevis som kan belyse hva som faktisk skjedde. Dette gir et pålitelig grunnlag for å avklare om det er tilstrekkelig grunnlag for å reise tiltale. En rettferdig etterforskning skal ivareta både samfunnet, ofre og den mistenkte. Dette betyr at etterforskningen må være grundig og objektiv, slik at ingen urimelig eller ubegrunnet straff kan ilegges. 

Det er viktig å skaffe riktig informasjon med en gang etter en hendelse, denne sjansen får vi bare en gang, og klokka går fort. Presset på å ta de riktige avgjørelsene ligger på meg. 

I noen saker handler straksetterforskningen mer om å hindre at liv går tapt, enn å finne en årsak eller en gjerningsperson. Straksetterforskning er den etterforskningen vi gjør umiddelbart etter en hendelse. En slik sak var leirskredet i Gjerdrum i 2020. Vår viktigste oppgave var å finne ut hvem som var tatt av skredet og hvor de antageligvis befant seg, i håp om å redde dem. Ulykken ga et ekstremt press på å finne ut hvem som var i området da raset gikk. Hvorfor ulykken skjedde, og om noen kunne straffes, var ikke første prioritet i denne saken. 

Jeg bidrar også i rettssaker med forskjellige ting, for eksempel som vitne eller med bevisførsel. Nylig tilbrakte jeg flere uker i retten som støtte for både den lokale påtaleadvokaten og statsadvokaten. Dette var en kompleks sak med mange vitner og bevis. 

Jeg arbeider flest timer her på politihuset. Hvor jeg befinner meg, kommer an på hvor langt vi er kommet i en sak. Selve etterforskningen foregår for det meste fra politihuset.

Uansett hvor vi langt en sak er kommet, og hvilke faggrupper som er involvert, er det min jobb få til et godt samarbeid mellom alle. 

Hva kreves for å kunne jobbe som etterforsker?

– For å bli etterforsker må man først ha politiutdannelse. For å komme inn på Politihøgskolen er det spesielle krav. Disse er generell studiekompetanse, førerkort klasse B, norsk statsborgerskap, plettfri vandel og minimum 3 i norskkarakter. 

I tillegg må man bestå fysiske tester, oppfylle medisinske krav, og man må godkjennes som egnet av en opptaksnemnd. 

Det finnes mange grener innen politiarbeid og et godt tilbud til videreutdannelse. For de som vil bli etterforskere, finnes det etterutdanninger både i etterforskning- og etterforskningsledelse. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Som etterforsker må man ha et ønske om å løse problemer, man må være modig, kunne ta raske avgjørelser og tåle et høyt press. Hvis man vurderer å bli etterforskningsleder, må man tåle enda mer. Det er viktig å kunne samarbeide godt med flere faggrupper, og sette inn et ekstra gir når det har skjedd ting. 

Det er ikke et yrke for de som trives best med rutiner og lite samarbeid. 

Hva liker du best med yrket ditt? 

– Jeg synes etterforskningen som skjer helt i startfasen er spesielt spennende. Dessuten er jeg veldig glad for alle de dyktige og dedikerte kollegaene her, som møter på jobb hver dag for å utgjøre en forskjell. 

Hva liker du minst? 

– Det jeg liker minst med mitt yrke er mangelen på ressurser til å etterforske alle de alvorlige sakene som fortjener det. Knappe ressurser betyr at vi alltid må prioritere. 

Avsnittet for grov vold og drap er nok hardest presset av alle avdelingene i distriktet. I forhold til alle sakene vi har å etterforske, er vi færrest ansatte. Jeg skulle ønske vi ble høyere prioritert, og at flere flinke kollegaer kunne få bidra. I tillegg til å redusere presset på oss, vil det styrke kvaliteten på etterforskningen, og dermed øke rettssikkerheten for alle. 

Image

Hvilke andre muligheter finnes det innenfor yrket? 

– Det finnes mange grener innen politiarbeid, og etterforskning er en av dem. Innen etterforskning er det også mange muligheter. Hvis jeg skulle velge et yrke utenfor politiet, ville jeg nok valgt ledelse i det private næringslivet. 

Hva kan man forvente i lønn som etterforsker? 

– I politiet er det mange faktorer som påvirker hvilken lønn du har. Som nyutdannet politibetjent, starter man med en lønn på litt over 400 000. Etter hvert som man får flere år bak seg som politi, vil lønnen gå gradvis opp til rundt 700 000. 

Dersom man jobber som spesialist eller leder, går lønnen fra 700 000 og oppover. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som etterforsker?

– Selv fikk jeg jobb der jeg ønsket med en gang. Dessverre er det ikke slik for alle, men gi det litt tid og dedikasjon, så løser det meste seg.