Etterforsker

Hvorfor valgte du å bli etterforsker? 

– Tidligere har jeg jobbet i Forsvaret, men jeg hadde et ønske om å jobbe som politi. I 2017 startet jeg på Politihøgskolen. Jeg syntes det var spennende å jobbe operativt, både med å hjelpe folk, men også å i ytterste konsekvens måtte bruke makt for å løse en situasjon. I den forebyggende delen av jobben handler det om å forstå kriminalitet og samfunnsproblemer.

Den største interessen min handlet om etterforsking, og min iboende nysgjerrighet for hva og hvorfor noe har skjedd. I tillegg virket etterforsking som det mest utfordrende innen politiarbeid, og noe som kunne bidra til egen utvikling.

På Politihøgskolen fant jeg ut at jeg ønsket å jobbe med datakriminalitet. Datakriminalitet har blitt et større og større samfunnsproblem de siste årene. Å undersøke hvordan datasystemer er bygd opp og hvordan organiserte kriminelle personer utnytter disse, er veldig spennende. 

Image

Privat

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg jobber i et miljø hvor vi er en blanding av bakgrunner, utdanninger og fagfelt. Min jobb går blant annet ut på å hjelpe andre distrikter i deres etterforsking av datakriminalitet.

Det kan være å gjennomføre avhør, gå gjennom nettverkslogger eller filsystemer, og bruke Kripos sine internasjonale kanaler for å tilrettelegge samarbeid med andre. Saken dreier seg stort sett om datainnbrudd. Noen tar seg inn i et datasystem, stjeler informasjon og gjør bedriftens systemer ubrukelige ved kryptering. For å få tilgang til datasystemene igjen og unngå publisering av data, blir ofrene presset for penger.

Etterforsking er veldig varierende. Det er også andre oppgaver knyttet til jobben. Vi drifter og opprettholder en rekke sivile og offentlige samarbeid. Det er mange som jobber med datakriminalitet, og samarbeid kan være viktig for at alle parter skal få best mulig forståelse av kriminalitetsbildet. Fordi datakriminalitet er organisert, er det viktig å ha oversikt over flest mulig saker slik at vi kan knytte de sammen.

Kjennskap til saker fører også til samarbeid med de som jobber med etterretning. Vi utveksler informasjon om trender til hverandre, og slik kan vi lage en plan for hvordan vi skal jobbe med datakriminalitet i framtiden. 

Hva kreves for å kunne jobbe som etterforsker? 

– For å være etterforsker må du gå på Politihøgskolen, men det finnes også noen sivile utdanninger. For å komme inn på Politihøgskolen må du ha generell studiekompetanse eller realkompetanse. Du må ha minimumskarakter tre i norsk og førerkort i klasse B. Du må også bestå opptaksprøver og fysiske krav. Sjekk gjerne opptakskravene på politiet sin hjemmeside.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– For å jobbe som etterforsker er det viktig å være nysgjerrig. Du må ha et ønske om å finne ut hva, hvordan og hvorfor noe har skjedd. Du må være strukturert og ha gode skriftlige ferdigheter. Du må kunne jobbe selvstendig, men også sammen med andre.

Det finnes mange ulike fagfelt du kan jobbe innenfor som etterforsker i politiet. Dermed kan mennesker med forskjellige bakgrunner, interesser, ferdigheter og personlige egenskaper passe inn. Variasjonen er stor.

Hvis du ikke har interesse for å løse og oppklare kriminalitet, vil du ikke passe som etterforsker. Dette er heller ikke yrket for deg hvis du ikke evner å samarbeide med andre om å nå et felles mål.

Hvis du ikke har interesse for teknologi eller hvordan kriminelle bruker teknologi for å begå datakriminalitet, vil du ikke passe som datakrim-etterforsker.

Hva liker du best med å være etterforsker? 

– Jeg kunne ikke tenkt meg å jobbe med noe annet enn etterforsking av datakriminalitet. Det er et veldig spennende fagfelt hvor jeg stadig lærer nye ting om hvordan datateknologi fungerer, hvordan kriminelle bruker den, og hvordan vi kan utnytte sporene vi har.

Hva liker du minst?

– Det er mange saker som ikke blir etterforsket fordi det ikke er nok kapasitet til å etterforske alt. Dette er synd da det potensielt kunne hjulpet oss å se sakene i sammenheng.

Image

Privat

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er mange muligheter. På Politihøgskolen finnes det flere videreutdanninger innenfor etterforskning. Det finnes også utdanninger på Politihøgskolen som retter seg mot datateknologi. I tillegg finnes det en masterutdanning på NTNU i informasjonssikkerhet, som man kan ta på deltid. Masterutdanningen er det flere som tar etter å ha jobbet en stund i politiet, innenfor fagfeltet.

Mange aktører ønsker å ansette noen som jobber med datasikkerhet. Dette gjelder både privat og offentlig sektor. Når du har både utdanning og arbeidserfaring er det muligheter for å prøve seg hos andre arbeidsgivere, om det er noe du ønsker.

Hva kan man forvente i lønn som etterforsker?

– Lønn varierer ut ifra hvilken grad, ansiennitet, etterutdanning og spesialkompetanse du har.

Hvordan er sjansene for å få jobb som etterforsker?

– Det er ofte mange søkere på stillinger i politiet, spesielt i sentrale strøk. Jeg har sett statistikk som viser at de fleste er i fast jobb i løpet av de to til tre første årene etter utdanning. Å jobbe godt gjennom studiene er med på å øke sjansen for jobb.

Hvis du ønsker å jobbe med datakriminalitet, er det ikke så mange stillinger utenfor Kripos og Oslo PD. Jeg håper at distriktene i framtiden ansetter egne etterforsker som er tiltenkt å bekjempe datakriminalitet.