Portrettbilde av etterforsker John Christian Grøttum.

YrkesintervjuEtterforsker favoritt ikon

Etter mange år i politiet og ti år som drapsetterforsker i Kripos, lanserte jeg meg som privatetterforsker. Nødvendig erfaring og etiske retningslinjer er og blir det viktigste i dette yrket, sier Grøttum.

John Christian Grøttum
70 år
Etterforsker
Aktor AS, Oslo

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Tilfeldighetene gjorde at jeg ble militærpoliti og med det begynte jeg å tenke på politi som en mulig yrkesvei. Sånn ble det og jeg jobbet 25 år i politiet, både med forebyggende arbeid og i narkotikaavdelingen. Etter hvert ble drapsetterforsker i Kripos. En god kollega inspirerte meg til å starte med privat etterforsking. Jeg har nå hatt 25 veldig varierte år. Etter hvert bør jeg tenke på å pensjonere meg, men jeg jobber fortsatt med saker som har vart i flere år. Da er det ikke lett å sette en sluttstrek.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg går til kontoret hver dag og har med meg både matpakke og en intensjon om å jobbe fra klokken ni til klokken fire. Arbeidstiden er imidlertid ikke fastsatt i denne jobben. Du må være effektiv og jobbe hardt for at kundene skal få det de ber om. De senere årene har jeg jobbet mye med å få straffesaker gjenopptatt. «Det er like lett å få gjenåpnet en straffesak som å få fredsprisen», sier en forfatter.

Når jeg starter på en ny sak gjennomgår jeg alle opplysninger og dokumenter. Kunden min har som oftest pekt ut deler av saken som skurrer, og det er mitt utgangspunkt. Oppdragsgiver kan være straffedømte, pårørende eller andre. Jeg leter etter uklarheter og brister i saken, oppsøker stedene, ser lokalitetene og intervjuer involverte. Alt dette gjør jeg med kundens tvil i fokus. Ingen har plikt til å forklare seg ovenfor en privat etterforsker og tillit er kjempeviktig. Det viser seg allikevel at folk vil prate med oss, også de mistenkte. Alle forklaringer må dokumenteres og signeres av den jeg intervjuer. Dette gjør vi i alle saker.

Jeg jobber mye på nett. Jeg har også et godt nettverk med internasjonale etterforskere. Vi hjelper hverandre. Når jeg ikke har den rette kompetansen, leier jeg inn konsulenthjelp for å komme videre i saken. Til slutt skriver jeg en avsluttende rapport som omhandler nye bevis og tilføyelser. I noen tilfeller leverer jeg rapporten til politiet, slik at de kan følge opp saken. Det kan være snakk om straffbare handlinger.

Spaning er en stor og krevende del av jobben. Du må mestre kunsten å være usynlig og å være uhyre effektiv. TV-serier gir et feilaktig inntrykk av privatetterforskere. En sak jeg jobber med nå, er en barnebortføringssak på Kypros. Jeg har tidligere funnet et bortført barn i Mexico. Barnebortføring eller saker i gråsonen er vanlige oppdrag til private etterforskere. Jeg samarbeider internasjonalt med kolleger de verdensomspennende bransjeorganisasjonene for privatetterforskere, IKD og WAD. 

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg er selv utdannet politi, har 25 års erfaring fra politiet, og har vært privatetterforsker i 25 år. Det finnes ingen formell utdanning i Norge. Etterforsker er ingen beskyttet tittel og alle kan starte for seg selv. En politibakgrunn er hensiktsmessig og gir troverdighet og tillit. IKD har en ambisjon om å etablere en privatetterforskningsutdanning i regi av EU. I Spania finnes en utdanning som sertifiserer privatetterforskere og som gir visse fullmakter.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Dette yrket er vanskelig hvis du ikke er ryddig og strukturert. Det er mange eksempler på uryddighet i denne jobben. Liker du ikke det uforutsigbare, så passer dette yrket dårlig.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg har frihet og er ikke bundet av arbeidstider. Oppgavene krever at jeg står på.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Krevende og utålmodige kunder som tror oppgaven kan løses raskt og enkelt. Det er også en utfordring for oss seriøse etterforskere at mange amatører etablerer seg som privatdetektiver, og ikke følger de etiske retningslinjer for bransjen.

img_5115.jpg

Bildet viser en bærbar datamaskin med Google oppslått på skjermen. John Christian Grøttums hender som holder i noen papirer vises i forgrunnen.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Du må være kreativ, analytisk, utholdende og uredd. Dessuten bør du ha en spesialkompetanse og kvalifikasjon som gjør at du kan dekke spesielle områder og saksfelt.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Noen forsikringsselskaper, banker og store revisjonsselskaper har egne granskingsenheter. Man kan også jobbe i advokatfirmaer. De aller fleste driver for seg selv, men noen forsøker å etablere større enheter.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Jeg vil påstå at veldig få blir rike av å drive som privatetterforsker. De fleste ligger fra 500 000 kroner til en million i omsetning i året. Oppnår du en million i årslønn er du skikkelig god.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– I dag er det mange som konkurrerer om de samme kundene. Det viktigste er du har en bakgrunn som gir kunden tillit til din kompetanse. Det er sjelden du ser stillingsannonser i kategorien etterforsker. Men de finnes for eksempel i PST, innen forsikring og mye mer. Alt avhenger av din bakgrunn og spisskompetanse. Få den på plass og markedsfør deg selv!

 

Tekst:
Bente Haraldstad Delmas
    • Etterforsker er ingen beskyttet tittel og alle kan starte for seg selv.
    • Det viktigste er du har en bakgrunn som gir kunden tillit til din kompetanse.

Yrkesbeskrivelser