Elektroingeniør

Hvorfor valgte du å bli elektroingeniør?

– Først tok jeg utdanning som elektriker og jobbet med det i to sommersesonger, men jeg hadde så stor interesse for faget og ønsket å utdanne meg videre. Når jeg tenker tilbake på hvorfor jeg valgte elektrofaget som utdanningsretning, så er det litt morsomt. 

Jeg er oppvokst i Den dominikanske republikk, og ved enkelte av de videregående skolene der er det rullering mellom flere linjer, både elektronikk, design, markedsføring og informatikk, og deretter velger du fag for spesialisering de neste årene. I Den dominikanske republikk er det skoleuniform, og linje for elektrofaget har grønne uniformer, og de andre linjene har andre farger.Favorittfargen min er grønn, så derfor syntes jeg det var de fineste uniformene, og jeg valgte elektrofag. 

Men jeg fant fort ut at jeg likte faget svært godt, og var veldig interessert i hvordan elektrisitet fungerer og hva vi kan bruke det til. Faget er stort og bredt, og det er mange områder hvor du kan spesialisere deg. Min store interesse for faget gjorde at jeg ville studere på et høyere nivå og tok ingeniørutdanning. 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Arbeidsdagen min er i hovedsak planlegging og koordinering av små oppdrag som er en del av strømnettet. Arbeidsoppgavene foregår fra kontoret mitt, men av og til er jeg ute på befaring på bygg eller andre anlegg. Jeg har mye kontakt med installatører, og det skjer mest på e-post, men jeg blir også ringt opp ganske ofte. 

En vanlig arbeidsoppgave for meg er å sjekke tilgjengelig kapasitet i strømnettet for nye tilknytninger eller når effektbehovet for eksisterende anlegg økes. Arbeidstiden er på dagtid og ingen vaktordning. Jeg har fleksitid og bestemmer arbeidstiden selv. 

Elkraft kan være et vanskelig fagområde, og om det ser vanskelig ut, så må du ikke være redd for å stille spørsmål. 

For å jobbe som elektroingeniør, kreves det at du er strukturert og kan jobbe med lover og forskrifter som en viktig del av jobben. Det er også viktig at du kan finne andre alternative løsninger underveis i et prosjekt.

Hva kreves for å jobbe som elektroingeniør?

– Jeg har utdanning fra NTNU, hvor jeg har gått i totalt fire år. 

Det første året tok jeg realfag, deretter halvannet år med fellesfag for ingeniører og videre gikk jeg halvannet år på elkraftteknikk. 

I ingeniørfagene inngår matematikk, fysikk, kjemi, økonomi og programmering. Det er viktig å ha interesse for matematikk og realfag når du skal gjennomføre ingeniørstudiet. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Yrket kan passer for de fleste hvis du har interesse for faget. Du må like å jobbe med prosjektering og koordinering. Det er et stort fagområde, og det er mulig å finne sitt spesialfelt uten å ha kunnskap om alle områder. 

Hva liker du best med å være elektroingeniør? 

– Jeg har et veldig godt arbeidsmiljø hvor jeg kan stille masse spørsmål og lære mye av å samarbeide med kollegaer. De er alltid engasjerte og hjelpsomme og deler sin kunnskap. God ledelse og gode arbeidskollegaer betyr mye. 

Hva liker du minst?

– I noen perioder kan det bli mye stress, for eksempel når det er mange installasjonsfirmaer og kunder som skal følges opp. 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket? 

– Det er mange muligheter innenfor dette yrket. Det vil være store forskjeller på type anlegg du kan jobbe med, alt fra små prosjekter til store utbyggingsprosjekter som går over lang tid, nye anlegg eller utvidelse av eksisterende anlegg. Det er også aktuelt å jobbe med programmering og dokumentasjon. Det er også mange muligheter innen bedrifter som jobber med installasjon. 

Hva tjener en elektroingeniør?

– Vanlig startlønn for en nyutdannet ingeniør ligger på omkring 600 000 kroner per år.

Hvordan er sjansene for å få jobb som elektroingeniør? 

– Generelt sett er det stort behov for elektroingeniører, og det er gode muligheter for å få jobb i store nettselskap eller i elektrikerbedrifter. Det er jobbmuligheter både i de store byene og i distriktene.