Hvorfor valgte du dette yrket?

– Da jeg gikk på ungdomsskolen bestemte jeg meg for å velge yrkesfag, og tok fagbrev innen elektro. Etter å ha jobbet noen år ville jeg utdanne meg videre. Jeg tok forkurs ingeniør, og en bachelor i elkraft på høgskolen i Bergen. Det var en stor fordel å ha praktisk erfaring i bunn når jeg studerte. Jeg var motivert for å lære mer, og likte studiene veldig godt. 

Image
Elektroingeniør Johannes Olsen er avbildet foran et område der det graves. Han er iført hvit hjelm og gul arbeidsjakke, og peker inn mot anleggsområdet.
Lenke
Elin Tollevik Garvik
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Den er veldig variert. Jeg jobber som prosjektleder i Fagne, som er et nettselskap som leverer strøm til rundt 150 000 innbyggere i regionen vår.  I Fagne har vi forskjellige typer prosjekter. Vi prosjekterer og etablerer strømforsyning til nye boligfelt, industrifelt og næringsområder. Vi fornyer også gamle høyspentlinjer, kabelanlegg og nettstasjoner. I slike prosjekter har vi møter med alle involverte i prosjektene. Det kan være entreprenører, konsulenter, leverandører, grunneiere, offentlige etater og våre egne medarbeidere. Det er mye som skal planlegges og koordineres i slike prosjekter, og det er ofte mange involverte parter.

De siste årene har vi hatt mange fornyingsprosjekter i Haugesund sentrum. Der har vi modifisert og oppgradert gamle kabelanlegg og nettstasjoner. I slike prosjekter samarbeider vi med andre kabeletater, offentlige etater, konsulenter og byantikvar slik at vi tar vare på gamle bygg og områdene rundt. Når vi først graver er det også andre som kan gjøre kabel og grunnarbeid, og da planlegger og samarbeider vi med dem. Vi sparer penger på å dele på utgiftene, og folk slipper at det graves opp samme sted flere ganger. 

Vi er også med i prosjekter der andre etater er byggherre (den som står bak et bygge- eller anleggsarbeid). For eksempel foregår det en veiutbygging i Haugesund, og samtidig som det blir gravd i forbindelse med veiutbyggingen vurderer vi tilstanden på kabler og anlegg, og skifter ut og fornyer utstyr der det trengs. 

Jeg veksler mellom å være på kontoret, og å dra ut for å følge opp prosjekter. Jeg liker veldig godt å være ute, og synes det er viktig å følge opp og være til stede der prosjektene skjer. 

Hva kreves for å kunne jobbe som elektroingeniør?

– Det finnes flere mulige veier å gå. Du kan gå studiespesialiserende og så ta elektrofag ved et universitet eller en høgskole. Du kan også ta fagbrev og gå y-veien, eller ta påbygg for å få studiekompetanse. For de som har gått yrkesfag og har fagbrev, finnes det også forkurs for ingeniørutdanning, som jeg tok for å kunne studere elkraftingeniør.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Du må være litt praktisk og teknisk anlagt. Tekniske verktøy er en viktig del av jobben, og alt etter hvor du jobber må du lære deg å bruke forskjellige programmer. For eksempel bruker vi programmer for beregninger, dokumentasjonshåndtering, arbeidsordresystemer og kartsystemer.

En elektroingeniør må være nøyaktig og strukturert. Når du jobber med prosjekter er det viktig å ha struktur og planlegge sånn at rett materiell er på plass til rett tid. Du må koordinere mange involverte, og ha god oversikt. Det er også viktig å kunne stå for ting du mener, og våge å ta avgjørelser.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker at det er så variert. Jeg samarbeider med mange gode kollegaer, og andre som er involvert i prosjektene. Det er positivt å få så mange gode relasjoner gjennom jobb. Det er kjekt å være med på å utvikle nærområdene våre. Vi bygger strømnett for fremtiden, og det er det spennende å få være med på.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det kan være uenigheter i et prosjekt, og det er noen avgjørelser som ikke alle er enige i. Du må kunne stå i det, og tåle noen ubehagelige diskusjoner. Jeg liker å vri det jeg liker minst til noe positivt, og tenker at når det er noe som er ubehagelig så er det en lettelse når det er overstått. Utfordringer gjør at du utvikler deg og kjenner på mestring.

Image
Elektroingeniør Johannes Olsen er avbildet mens han kontrollerer inne på en nettstasjon. Han er iført hvit hjelm og gul arbeidsjakke og gul arbeidsbukse.
Lenke
Elin Tollevik Garvik
Lisens
1

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Jeg jobbet i industrien da jeg var ferdig med studiet, og der vil det være bruk for elektroingeniører fremover. Det vil også være behov for elektroingeniører i forbindelse med det grønne skiftet og elektrifisering. Det blir stadig flere elbiler og elferger, og det kan bli bygging og drift av havvindparker, solcelleanlegg og batterifabrikker.

Hva kan man forvente i lønn som elektroingeniør?

– Startlønn for en elektroingeniør ligger gjerne rundt 550 000 kroner i året. Det er avhengig av om du jobber i det offentlige eller privat, og hvilken type stilling du får.

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket? 

–Jeg vil si at sjansen for å få jobb er veldig god. Jeg tror det kommer til å være stor etterspørsel etter elektrokompetanse fremover. Alle trenger strøm, og samfunnet elektrifiseres. Det krever robuste strømnett, og kompetanse innen elektro. Mange elektroingeniører er seniorer, og når disse går av med pensjon må de erstattes. Samtidig er dette fortsatt et mannsdominert yrke, og jeg vil oppfordre kvinner til å vurdere en karriere innen elektro. 

Tekst:
Elin Tollevik Garvik