Dyrepleier

Hvorfor valgte du å bli dyrepleier?

– Siden jeg var liten har jeg alltid likt dyr. Først tenkte jeg at jeg ville bli veterinær. Men da jeg gikk på videregående, oppdaget jeg dyrepleier-yrket, som virket veldig interessant og spennende. 

I tillegg ønsket jeg meg en variert arbeidshverdag med fysisk arbeid, så å bli dyrepleier passer meg veldig fint. 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber på et døgnåpent dyresykehus. Pasientene våre er hovedsakelig hunder og katter, men det kommer også kunder med kaniner, fugler og gnagere.

Arbeidsdagen min er veldig variert, siden vi har forskjellige avdelinger. Man blir ofte plassert på én avdeling per dag. 

For eksempel når jeg er i poliklinikken, bistår jeg veterinærer ved konsultasjoner med eiere. Jeg har også noen timer for enkle prosedyrer. Da gjør jeg injeksjoner, tar blodprøver, kontrollerer sår, fjerner sting, kloklipp og steller pels. 

På en inneliggende avdeling jobber jeg med innlagte pasientene. De er der på grunn av ulike årsaker, som blant annet planlagt operasjon, sykdommer, eller nødvendig innleggelse etter operasjon. Jeg administrerer medikamenter til dyrene, overvåker dem, fôrer og lufter. 

På operasjonsavdelingen henter jeg pasienter, forbereder dem til operasjonen, klipper og vasker, forbereder operasjonssalen og vasker den. Jeg veier også pasienter for å vite hvor mye bedøvelse og medikamenter de kan få. Under operasjonen følger jeg med på anestesi og overvåker pasienten. 

Det varierer fra operasjon til operasjon hvor lenge den varer og hvor omfattende den er. Ofte samarbeider man med andre dyrepleiere under operasjonen. 

Generelt hos oss jobber vi veldig mye i team. Jeg vil anslå at jeg jobber 90 prosent sammen med andre, og 10 prosent alene. Men på nattvakt er det kun én dyrepleier og én veterinær på vakt. Da kan det komme alt fra skader til akutt forverring i allmenntilstand, som noen ganger fører til operasjon. I noen situasjoner må man jobbe alene. For eksempel under akuttoperasjoner jobber man alene med veterinær. Da står man selvstendig i egne valg.

Da jeg begynte å jobbe, trodde jeg at som dyrepleier jobber man bare med dyr, men det stemmer ikke. Man har veldig mye kontakt med mennesker også, fordi de eier pasientene våre. 

På jobben møter man alle slags folk. Vi har mange snille kunder, men også frustrerte eller sinte folk, eller folk som kommer veldig akutt. De kan være i sjokk fordi hunden deres har blitt påkjørt. I sånne situasjoner må vi først og fremst behandle dyret, men også berolige eierne og hjelpe dem. 

Det er et yrke med høye fjell og dype daler. Det kan være både givende og utfordrende.

Hva kreves for å kunne jobbe som dyrepleier? 

– Dyrepleier er en beskyttet yrkestittel. For å oppnå den må du først ta en bachelorgrad i dyrepleie, og så får du autorisasjon fra Mattilsynet. 

I Norge kan man studere ved Nord Universitet i Bodø eller NMBU i Ås. Jeg studerte i Bodø. I løpet av tre år hadde vi totalt ni måneder med praksis, som var jevnt fordelt på alle årene. På den måten fikk vi en liten smakebit av hvordan yrket er. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– For å jobbe som dyrepleier må du først og fremst å være glad i dyr. Hvis du er ikke det, passer yrket dårlig for deg. 

Jeg vil si at yrket passer for deg som liker å ha en travel hverdag med mye varierte oppgaver. Vi gjør alt fra vasking til å overvåke pasienter under operasjon. Det er en del oppgaver som inneholder blod, så hvis du ikke takler det, passer yrket dårlig.

I denne jobben må du takle uforutsigbarhet. Her kan du aldri si med sikkerhet hvordan en dag vil være. I klinikken står vi i ulike situasjoner. På kort tid kan du oppleve alt fra fødsel til død. 

Stressnivået kan nok variere en del fra arbeidsplass til arbeidsplass, men du må håndtere stress, og kunne stå i vanskelige situasjoner. Vi har mange flotte kunder, men vi har også kunder som er vanskelige, sinte, redde eller har det vanskelig. Det kan være utfordrende å håndtere.

I det siste har det vært mye prat om dyre priser for veterinærtjenester, noe som kan være utfordrende å stå i. Mange er uenige i prisene og synes det er for dyrt. Dette preger også hverdagen på jobb da økonomi kan være med på å bestemme om eierne kan prioritere behandling. Det viktigste for meg i slike situasjoner er å stole på at kompetansen min er verdt nok og å stå for det.

Som dyrepleier jobber du mye med andre, derfor bør du være flink til å jobbe i team. Samtidig krever jobben at man er trygg på seg selv, og evner å ta beslutninger på egen hånd. Det er også viktig å være fleksibel, allsidig og tilpasningsdyktig. 

Hva liker du best med å være dyrepleier?

– Jeg har en veldig givende jobb, hvor jeg får hjelpe mange dyr. Selv om jeg synes at dyrepleier-yrket er veldig krevende, er det også et veldig koselig yrke. 

Det er gøy når for eksempel en hund som har vært veldig dårlig, etter operasjon og lang behandling, har blitt bra igjen. Det er veldig koselig å se at hunden kan reise hjem. Det er veldig mye glede i slike øyeblikk. 

Jeg liker også veldig godt at jeg har en variert arbeidshverdag med høyt tempo. Da lærer man alltid noe nytt. Jeg ble ferdig utdannet i fjor, og allerede nå har jeg lært mye mer enn på studiet. Så det er en veldig bratt læringskurve, og det synes jeg er veldig gøy. 

Hva liker du minst?

– Som dyrepleier jobber jeg med mange triste tilfeller. Jeg jobber på et døgnåpent sykehus, så jeg møter en del veldig syke pasienter. Hos oss jobber mange spesialister. Dersom noen dyr må legges inn for støttebehandling, behandling eller overvåking døgnet rundt, så blir de henvist hit. 

Dessverre er det ikke alle historier som ender bra. Det er kjempetrist når man har fulgt innlagte dyr over en periode, og de ikke blir bedre. Eller når en eier kommer inn med et skadet kjæledyr eller akutt dårlig dyr på akuttvakt, som krever omfattende behandling.

Det kan være utfordrende når eierne og du som dyrehelsepersonell ikke ser «det samme» i en situasjon. Det kan for eksempel være dersom en eier ikke vil ta beslutningen om livsavslutning. Da kan det være vanskelig å stå i det faglige perspektivet og formidle til eier om at livskvaliteten til dyret ikke er god nok til å fortsette eller igangsette behandling.

Dyrepleier er tøft yrke, hvor man står i mange mentale utfordringer. I denne jobben går ting veldig inn på deg. Hvis man er en veldig følsom person, er det ekstra tøft. Men hos oss har man veldig mange å snakke med, hvis noe skjer. 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes ulike muligheter for dyrepleiere. 

Som dyrepleier er man ofte et alt-mulig-menneske som jobber blant annet i resepsjonen, med inneliggende pasienter, i laboratoriet, assisterer veterinær og jobber med anestesi.

Man kan ta etterutdanning for å spesialisere seg innenfor ulike fagfelt, som for eksempel anestesi, odontologi (tenner), dermatologi, eksotiske dyr (reptiler/gnagere/fugler), onkologi, og rehabilitering.

Faktum er at dyrepleier-yrket er et yrke som de fleste ikke ønsker å stå igjennom et helt yrkesliv. Men det finnes mulighet til å jobbe utenfor dyreklinikker. Det er mulig å finne jobb for eksempel innenfor legemiddelindustrien, fôrproduksjon, laboratorier, utstyrsproduksjon og forskning. 

Det finnes også muligheter for å finne jobb som atferdskonsulent og leverandør. 

Hva tjener en dyrepleier?

– Tarifflønnen starter på ca. kr 380 000 i året, men lønna varierer veldig fra klinikk til klinikk. Det er ikke mange klinikker som følger tariff. De fleste betaler bedre enn det som står i tariffen. 

Mange dyrepleiere jobber turnus. For eksempel på døgnåpne sykehus har man en firedelt turnus og jobber dag, kveld, natt og helg. Alle tillegg for kveldsarbeid, nattarbeid og helgearbeid merkes i lønna. 

Selvfølgelig, hvis du jobber på en mindre klinikk som verken er åpen på kveld eller i helg, så får du ikke tillegg.

Hvordan er sjansene for å få jobb som dyrepleier?

– Mange dyreklinikker trenger dyrepleiere, så sjansene for å få jobb er gode. Etterspørselen er tidvis høy, men det avhenger nok litt av hvor du vil jobbe. Det er ikke like mange stillinger på mindre steder som i større byer. I Oslo, Bergen og Trondheim er det flere klinikker, så det er lettere å få jobb der.