Dyrepleier
Hvorfor valgte du å bli dyrepleier?
– Jeg har egentlig alltid hatt lyst til å jobbe med dyr. Da jeg var liten, lekte jeg ofte dyrlege sammen med lillesøsteren min. Jeg har vokst opp med hest, kaniner og andre dyr, og mamma har alltid hatt katt. Dyr har på en måte alltid vært en naturlig del av livet mitt.
Men på et tidspunkt var jeg litt usikker på om jeg faktisk ville jobbe innenfor dyrehelse. Jeg tenkte en del på at man må håndtere syke dyr, operasjoner og krevende situasjoner. Det gjorde at jeg tvilte litt. Derfor begynte jeg først på medier og kommunikasjon på videregående.
Senere kom jeg over utdanningen til dyrepleie. Jeg syntes det hørtes veldig interessant ut fordi jeg fortsatt kunne jobbe med dyr, men uten å måtte gå seks år på skolen for å bli veterinær. Jeg likte også tanken på å ha mye ansvar, men kanskje ikke det samme medisinske hovedansvaret som veterinæren har.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– En dyrepleier gjør veldig mye forskjellig. På dyreklinikken kan arbeidsoppgavene være alt fra telefon og resepsjon til rengjøring, rydding og bestilling av fôr. Vi står med anestesi under operasjoner, utfører tannrens og gjør enkelte mindre behandlinger selv.
Vår oppgave er å forberede dyrene til undersøkelser og operasjoner. Men vi har også egne timer for blant annet kloklipp og sårbehandling, og vi kan håndtere ting som klobrudd og kattebitt. Vi skriver journaler, gir råd til dyreeiere, assisterer ved avlivninger og er med på å utvikle rutiner på klinikken. I tillegg steriliserer og vedlikeholder vi instrumenter. Det er et veldig variert yrke, og ingen dager er helt like.
Nå jobber jeg på Nittedal Dyreklinikk og har arbeidstid fra klokken åtte til fire. Tidligere jobbet jeg på Evidensia Lørenskog og Jessheim Dyreklinikk, hvor det var mer vakter og kveldsarbeid.
På Nittedal er det viktig å komme tidsnok på jobb, slik at vi får gjort klart før dagens pasienter kommer. Vi går gjennom timebøkene, ser hvilke behandlinger som står på planen og forbereder utstyr. Hvis vi har tannpasienter eller operasjoner, må alt være klart før dagen begynner.
Jeg står ofte med anestesi, som vil si å gi dyret bedøvelse eller narkose. Det kan være alt fra en hund med livmorbetennelse til tanntrekk eller kastrering av hannhund. Jeg jobber også mye med tannrens. Da sitter jeg og renser tenner, tar tannrøntgen og dokumenterer det som blir gjort.
Etter behandlingene skriver vi journaler. Noen ganger skriver jeg anestesijournalen, andre ganger skriver veterinæren det medisinske som er gjort. Jeg ringer også eiere og informerer om hvordan operasjonen har gått, hvilke medisiner dyret skal ha, hva de må passe på hjemme, og når de kan hente dyret. Mellom pasientene rydder vi, vasker og gjør klart til neste dyr.
Hvor mange dyr har dere innom i løpet av en arbeidsdag?
– På klinikken vår behandler vi vanligvis mellom 40 og 70 dyr i løpet av en dag. Det er hovedsakelig hunder og katter, men vi får også inn andre typer dyr som for eksempel kaniner, fugler og reptiler. Jeg har for eksempel vokst opp med mange kaniner, så kollegene mine vet at de kan sette opp kloklipp eller spørsmål om kaniner hos meg.
Hva er de viktigste arbeidsoppgavene dine som dyrepleier?
– For meg er anestesidelen den viktigste arbeidsoppgaven. Jeg forbereder dyrene til anestesi og kobler dem opp på overvåkingsutstyr. Vi bruker enten gassanestesi eller noe som heter TIVA, som står for total intravenøs anestesi. Mens veterinæren konsentrerer seg om operasjonen, er det min jobb å følge med på pasienten. Jeg overvåker blant annet puls, pust, blodtrykk og andre vitale funksjoner for å sikre at dyret har det trygt under inngrepet.
Samarbeidet med veterinærene er også veldig viktig. Vi jobber ekstremt tett sammen. Hvis man skal stå i en operasjon som varer tre timer, er man gjerne alene sammen på et rom hele tiden. Derfor betyr gode relasjoner mye. Kollegaene mine kjenner meg nesten bedre enn mange andre gjør, fordi vi opplever både hektiske og krevende situasjoner sammen. Heldigvis fungerer samarbeidet som regel veldig godt.
Mange tror at man bare jobber med dyr, men sannheten er at man jobber minst like mye med mennesker. Jeg er glad i mennesker, så jeg liker den delen av jobben også. De fleste dyreeiere er kjempehyggelige, men noen kan reagere på prisene eller bli frustrerte hvis dyret er alvorlig sykt. Det er forståelig. Mange ser på dyrene sine som familiemedlemmer.
Hvis en eier tror at hunden bare har strukket en muskel, og det viser seg at beinet er brukket, kan det komme både sjokk, fortvilelse og frustrasjon. Da er det viktig å sette seg ned, forklare situasjonen og hjelpe dem gjennom det.
Hvordan påvirkes yrket av kunstig intelligens?
– Vi har faktisk akkurat tatt i bruk et nytt system med mikrofoner som lytter når vi snakker med dyreeiere. Systemet hjelper til med å skrive journaler automatisk. Etterpå må vi fortsatt lese gjennom og korrigere det som er skrevet, men det gjør at vi får med mye av informasjonen som kommer fram i samtalen. Men yrket er ikke truet av at KI skal overta for oss mennesker.
Jeg merker også at mange eiere bruker ChatGPT eller andre KI-verktøy før de kontakter oss. Ofte stemmer informasjonen ganske godt, men ikke alltid. Derfor vil jeg fortsatt anbefale folk å ringe en dyreklinikk hvis det gjelder noe viktig. Det finnes situasjoner der kunstig intelligens gir feil eller mangelfulle svar.
Hva kreves for å kunne jobbe som dyrepleier?
– Da jeg begynte å studere i 2016, gikk jeg på Nord universitet i Bodø. Jeg var faktisk i kull nummer to på utdanningen, så bachelor i dyrepleie er et relativt nytt studium. Tidligere var utdanningen toårig, men da jeg studerte ble det innført bachelorgrad. De som gikk kullet før oss fikk mulighet til å bygge på utdanningen for å få bachelor.
Jeg hadde generell studiekompetanse fra medier og kommunikasjon da jeg søkte. Utdanningen har blitt endret litt siden den gang, og jeg tror det nå stilles strengere krav til realfag. Studiet er ganske krevende. Vi hadde blant annet kjemi og matematikk, og mange syntes det var utfordrende siden vi ikke hadde hatt dette som fordypning på videregående.
En annen viktig del av utdanningen er praksisperioden. Da jeg studerte hadde vi 20 uker praksis det andre året og seks uker det tredje året. Jeg jobbet på dyreklinikk i praksisperiodene og fortsatte å jobbe der i feriene. Etter fullført bachelor må man søke Mattilsynet om autorisasjon som dyrepleier. Først da kan man jobbe som autorisert dyrepleier.
Så vidt jeg vet får de fleste autorisasjon når de har fullført utdanningen, og det er stor mangel på dyrepleiere i Norge.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Du må like å jobbe med mennesker. Mange tenker først og fremst på dyrene, men kommunikasjon er en veldig stor del av jobben. Man må også tåle blod, sår og medisinske prosedyrer. Hvis du besvimer av blodprøver, er dette kanskje ikke det riktige yrket.
Jeg tror det er viktig å være tøff. Det er en hektisk arbeidshverdag med mye ansvar og mange ting man skal lære. Samtidig møter man mennesker som er bekymret, redde eller i sorg over dyrene sine. Noen ganger kan eierne derfor si ting de egentlig ikke mener fordi de er i panikk. Da må man klare å stå i situasjonen og kommunisere rolig.
Også hjelper det selvfølgelig veldig hvis man liker dyr.
Hva liker du best med å være dyrepleier?
– Det beste med jobben for meg er samholdet vi har på klinikken. Vi er helt avhengige av å fungere som et team. I tillegg er det utrolig givende når man får inn et dyr som har det veldig vondt eller er alvorlig syk, og kan sende det hjem igjen frisk og mye bedre.
Hvis jeg skal trekke fram én ting jeg liker best, så er det keisersnitt. Det er faktisk noe av det hyggeligste jeg vet å være med på, selvfølgelig når alt går bra. Da får man være med på å hjelpe både mor og valper, og det er en veldig fin opplevelse.
Hva liker du minst eller synes er mest utfordrende?
– Noen perioder kan være veldig hektiske. Da kan man føle at man ikke strekker til, og det synes jeg er vanskelig. Det er også tøft når ting ikke går slik man håper. Vi kan sette i gang behandling eller gjennomføre en operasjon som vi virkelig tror skal hjelpe, men så går det likevel ikke bra.
Heldigvis skjer det sjelden, men det er en del av yrket. Det vanskeligste er ofte å gi den beskjeden til eieren.
Mange tror at avliving er det tyngste med jobben. Jeg kjenner selvfølgelig på det selv, men samtidig vet jeg at vi gjør det av en grunn. Når et dyr er alvorlig syk og har dårlig livskvalitet, kan avliving være den siste hjelpen vi kan gi. Derfor opplever jeg ofte den delen som mer fin enn tragisk.
Hva har yrket lært deg om dyr og mennesker?
– Jeg lærer fortsatt noe nytt nesten hver eneste dag. Ingen dager er helt like. Men det viktigste jeg har lært om mennesker er at folk kan reagere veldig annerledes når de er redde eller i panikk. Mange sier ting de ikke ville sagt ellers.
Som regel får man pratet sammen etterpå, og da skjønner man at de bare var fortvilte. Det har lært meg mye om hvor forskjellig mennesker håndterer vanskelige situasjoner.
Når det gjelder dyr, føler jeg at jeg har lært utrolig mye siden jeg startet som dyrepleier. Jeg har lært om sykdommer, skader, atferd og håndtering. Jeg har lært å se forskjell på en redd hund og en sint hund, og hvordan man skal møte ulike dyr på en trygg måte.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Det finnes flere muligheter. Med bachelor i dyrepleie kan man blant annet ta videre studier innen biologi. Da jobber man gjerne mer med laboratoriearbeid og analyse av prøver. Det finnes også videreutdanning innen anestesi, i tillegg til mange ulike kurs.
Selv drar jeg ofte på kurs for å holde meg oppdatert. Dette er et fagfelt hvor man aldri blir ferdig utlært og det er viktig å holde seg oppdatert. Det kommer stadig ny forskning, nye metoder og nye anbefalinger.
Mange klinikker følger anbefalingene fra NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, fordi de driver mye med forskning innen veterinærmedisin.
Dyrepleiere kan også jobbe innen forskning, undervisning, kennelvirksomhet eller hos produsenter av dyrefôr og veterinærutstyr. Noen av dem som gikk i klassen min begynte å jobbe ved universitetet etter studiene og hjalp til med undervisning av nye studenter.
Hva tjener en dyrepleier?
– Da jeg var ferdig utdannet i 2020, startet jeg på rundt 340 000 kroner i året. Lønnen var ganske lav sammenlignet med ansvaret vi har. Heldigvis har lønnsnivået blitt bedre de siste årene.
For en dyrepleier med noen års erfaring tror jeg lønnen ofte ligger et sted mellom 500 000 og 550 000 kroner i året. Samtidig varierer det mye fra arbeidsplass til arbeidsplass. På private klinikker kan eieren i større grad bestemme lønnsnivået, mens de store kjedene gjerne har mer faste lønnstrinn.
Hvordan er sjansene for å få jobb som dyrepleier?
– Det er stor etterspørsel etter dyrepleiere, og det er mangel på autoriserte dyrepleiere mange steder i landet. Hvis du fullfører utdanningen og ønsker å jobbe i yrket, vil jeg si at sjansene for å få jobb er svært gode.
