Duojár
Hvorfor valgte du dette yrket?
– Jeg har bestandig vært interessert i å sy og hadde en mor som sydde, så symaskinen stod ofte framme. Allerede i 6-årsalderen begynte jeg å sy, og likte det godt. Jeg studerte tegning, form og farge og duodji, og tok fagbrev som duojár i 2012. Så startet min egen bedrift hvor jeg i hovedsak syr kofter og samiske klær.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Siden jeg har min egen bedrift som heter Sáve Design, er jeg min egen sjef og styrer dagene mine selv. Arbeidsoppgavene mine går ut på å sy kofter, bestille stoff, planlegge og lage mønster til koftene, holde kurs, ha møter med kunder og utvikle nye produkter og design.
De dagene jeg er i verkstedet mitt og syr, bruker jeg hele dagen på dette. Siden jeg bor i Manndalen i Kåfjord, syr jeg mange kofter fra Lyngen-området. De tradisjonelle koftene er sydd i ullstoff. Da bestiller jeg stoffet fra en ullvarefabrikk, tar mål av kunden, klipper opp delene og syr de sammen. Deretter pynter jeg med pyntebånd med striper. Disse pyntebåndene lager jeg selv, og består av flere farger og ulltråd til pynt, som blir festet nederst på koften og på skuldre og armer. Jeg bruker kråkesølv, som er en glimmerstein, til dekor. Denne må jeg finne ute i skogen, og bruker den på beltet til kofta. På damekofta festes kråkesølv på brystet foran, mens på herrekofta skal den være bak på kragen. Selve kofta sys med symaskin, mens beltet og kråkesølvdekoren sys for hånd. Til slutt legger jeg på duoji-merket, som viser at det er håndgarvet skinn fra rein, ullstoff og kråkesølv på kofta – alt av naturmateriale og håndlaget. En kofte kan ta 3–4 dager å sy, mens et belte er mer detaljert og kan ta en uke å sy.
De tre hovedproduktene jeg syr mest er kofter, luhkka (en vindhette/cape) og belter. På sommeren syr jeg sommerkofter, med blomstrete bomullstøy.
Det er kundene som kontakter meg for en bestilling. Det er ikke så mange duojárer som syr på bestilling, så vanligvis ringer de fordi de kjenner til meg. Jeg har en nettside og en Facebook-side med informasjon, samt at dette håndverksmiljøet er lite nok til at vi kjenner til hverandre. I Kautokeino og Karasjok er koftetradisjonen mye eldre, men her ute ved kysten har den vært litt borte på grunn av fornorskningen av den samiske kulturen. Det er først nå i det siste, på 1990-tallet, at kofta har kommet tilbake i områdene rundt Tromsø, Lyngen og Kåfjord. Vi har ikke hatt bestemødre og spørre og lære av.
En annen del av jobben min handler mer om prosjekter eller spesifikke oppdrag som folk vil jeg skal være med på. Det er ikke godt betalt å leve av håndverk, så jeg gjør andre ting i tillegg. For eksempel var jeg konsulent i TV-programmet «Symesterskapet», og jeg jobber også som samisklærer på en grunnskole. Jeg liker å bruke tiden min på å fremme samisk språk og kultur, og der formidler jeg dette. Jeg skulle gjerne kun ha sydd kofter, men på grunn av økonomien, må jeg ha en ekstrajobb i tillegg.
I tillegg har jeg vært stipendiat for Norsk Håndverksinstitutt på Lillehammer Museum. Der har jeg jobbet spesielt mye med kråkesølvteknikken. Noen duojárer reiser rundt på festivaler og markeder, men jeg trives best med å jobbe på verkstedet hjemme, hvor kundene kommer direkte til meg, og her får jeg pakke inn det jeg lager eksklusivt til kunden og overrekke det. Jeg vil at kundene skal komme hit.
Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?
– Du må jo like å sy, for det blir noen timer med nål og tråd. Og så er det viktig med fagkunnskap, og kjenne til historier, tradisjoner og bruksområder i duojárfaget. Det er en del regler i forhold til kofter.
Det vanligste er nok å gå 2 år på videregående med design og håndverk, med duojár som spesialisering, og deretter 2 år som lærling i bedrift. Når du da har tatt utdanning og fått kompetanse, er det deg selv du må stole på og at du kan dine ferdigheter siden mye av jobbingen foregår alene. Og så må du like utfordringer, for du får mange rare og vanskelige bestillinger. En annen viktig del av jobben, er å fremme seg selv og sine produkter, og det kan være vanskelig å tørre å gjøre dette. Du må oppsøke duojármiljøer, besøke konferanser, og alltid øke fagkunnskapen din. Det er også viktig å være tålmodig og nøyaktig, ettersom håndarbeid er sakte arbeid og tar mye tid. Blir det feil, må du rekke det opp. Spesielt på beltene og kråkesølvet, kreves det at du er nøyaktig.
Det er mange steder hvor du kan være lærling. Jeg var på Duodjeistituhttá i Kautokeino (duojárinstituttet). Manndalen Husflidslag tar også imot lærlinger. Det er også en del koftesyersker som tar imot lærlinger, særlig her i Troms.
Hvem passer ikke dette yrket for?
– Hvis du er utålmodig og vil at ting skal gå fort passer det nok ikke. Siden du ikke blir så veldig rik av dette, kan du heller ikke ha et stort pengeforbruk, og kunne klare deg ganske lite penger i perioder. Og så vil du ikke like dette yrket hvis du ikke liker å jobbe med hendene.
Hva liker du best med yrket ditt?
– Det er å kunne skape noe nytt hele tiden. Jeg syr aldri noe to ganger, og lager bestandig nye uttrykk. Siden jeg har min egen bedrift, er jeg også min egen sjef og kan bestemme over dagene mine selv. Det er en stor frihet i det, at hvis jeg vil, kan jeg gå på fjelltur en dag og heller jobbe på kvelden. Og så liker jeg å ta på meg tegneoppdrag, holde kurs og møte mange spennende mennesker innenfor samisk kunst og kultur.
Hva liker du minst med yrket ditt?
– Det må være lønna. Folk verdsetter ikke håndverk godt nok, eller skjønner hvor mye arbeid som ligger bak. I mange år har jeg jobbet for lite penger, men nå som jeg begynner å bli mer kjent og får mer erfaring, kan jeg ta meg mer betalt. Det er synd at det er en skjevhet mellom betalinga av produktet og arbeidsmengden som ligger bak. For eksempel har bunaden kommet mye lenger enn kofta, og koster mye mer selv om begge deler krever massevis av arbeidstimer. Hvis jeg tjente mer på dette, kunne jeg ha jobbet 100 % som duojár. Men likevel elsker jeg friheten og det å skape noe nytt, så det er jo fordeler og ulemper med denne jobben.
Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?
– Folk som står på og liker å jobbe mye, vil passe til denne jobben. Rett før festivaler, dåp, konfirmasjoner, bryllup og andre arrangementer, kan det være svært hektisk, og da må legge ned en stor arbeidsinnsats.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Du kan holde kurs, være lærer på grunnskole, eller ta på deg gjestelæreroppdrag på videregående og høyskole. Andre muligheter er veileder,- og konsulentjobber. Disse lyses ut, for eksempel har Norsk Husflid konsulenter i hele Norge. Og så går det an å jobbe innen prosjektledelse, samarbeide med institusjoner om et prosjekt eller lage egne prosjekter selv. En annen mulighet er å ta videreutdanning, som mastergrad og doktorgrad. Du kan jobbe som designer nasjonal og internasjonalt. Norsk Kulturråd og flere kunstnerforeninger har arbeidsstipender som du kan søke på, for å få kunne jobbe og leve av håndverket ditt.
Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?
– Det er som med all kunst, at jo mer du jobber og produserer, jo mer tjener du. Så lenge jeg har bestillinger, har jeg jevn inntekt, men så kan det være stopp en periode, og dette må du lære deg som håndverker at det er viktig å være økonomisk, legge av penger og følge med.
Det er derfor vanskelig å si, og kommer helt an på hvor kjent du er og blir, kvaliteten på arbeidet ditt, hvor mye du jobber og hva du priser produktene dine for. Så hvis du jobber hardt, kan du tjene mye penger, men jeg anslår at en vanlig årslønn kan ligge på rundt 350.000 kroner. Da må du regne med å gjøre litt ekstra i tillegg, som å være lærer, holde kurs og liknende. Samtidig handler det om å markedsføre seg selv og vise hva man har, og ikke prise seg for lavt. Du kan tjene bra da. En mannlig duojár kan fint selge en kniv til 40.000 kroner til en samler. Vi damene er nok ikke der enda, og det er vanskelig å prissette sitt eget arbeid, men dette temaet diskuteres en del i miljøene rundt omkring, og jeg tror det handler om at vi må ha guts til å kreve en høyere pris for produktene vi lager.
Hvordan er du sjansene for å få jobb innen dette yrket?
– Det finnes ikke så mange konsulentstillinger for en duojár, men det er gode muligheter for å skape sin egen arbeidsplass gjennom å starte sin egen virksomhet. Du kan kombinere det å være selvstendig næringsdrivende sammen med en ekstrajobb i tillegg.
Tilhørende utdanninger
Skinn- og pelsduodjifag
Du lærer å reparere, vedlikeholde og produsere klær, vesker og annet utstyr i pels og skinn på tradisjonelt vis.
Finn studierTekstilduodjifag
Du lærer å produsere, reparere og vedlikeholde samiske kofter, lavvuduk og andre tradisjonelle bruksting i tekstil. Du lærer også å dekorere tekstilprodukter.
Finn studierTreduodjifag
Du lærer å lage tradisjonelle produkter og redskaper av tre, som for eksempel slede, elvebåt, komse, seletøy og øse. Du lærer også blant annet å lage brukskunst og oppbevaringsgjenstander av tre, never og røtter.
Finn studierHorn-, bein- og metallduodjifag
Du lærer å lage blant annet kniv, hornslire, skinnskrape, grindvev, skyttel, skje, koftespenne, belteknapper og smykker, brukskunst og kunsthåndverk etter samiske tradisjoner.
Finn studierVeve- og håndstrikkeduodjifag
Du lærer å produsere, reparere og vedlikeholde samiske klær, sjal, belter, bånd og andre bruks- og prydgjenstander.
Finn studier