Dirigent

Hvorfor valgte du å bli dirigent?

– Jeg er utdannet pianist, men ønsket ikke å leve av å være konsertpianist. Allikevel ville jeg jobbe utøvende, men som pianist sitter man ofte mye alene. 

Dirigering føltes naturlig for meg fordi jeg liker å utforme helheten i musikken og å jobbe med mange mennesker samtidig. Jeg kommer fra en musikalsk familie og har en far som er dirigent, så jeg ble tidlig kjent med yrket hjemmefra. 

Etter at jeg var ferdig med bachelorgraden i piano, gikk jeg på flere kurs i dirigering og merket at det passet meg veldig godt. Da tok jeg videreutdanning i dirigering og har jobbet med det siden.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Det finnes egentlig ikke en vanlig arbeidsdag som dirigent. En typisk dirigentstilling i et korps er på 20–25 prosent, og det er få som jobber hundre prosent bare som dirigent. Mange kombinerer det med andre stillinger.

Jeg jobber halvparten som musikklærer på ungdomstrinnet, der jeg er ansatt i kommunen, og halvparten som dirigent gjennom eget foretak. Jeg er fast dirigent to steder, i ett skolekorps i Oslo og i ett voksenkorps i Drammen. Tidligere har jeg hatt tre korps, men jeg har valgt å gå ned til to fordi det blir lange dager og mange helger med flere korps når man også har en jobb på dagtid.

Selve korpsarbeidet skjer i hovedsak på kvelder og i helger. En vanlig øvelse varer rundt 2,5 til tre timer. I tillegg kommer mye forarbeid og oppfølging. Samarbeid med styret, samtaler med foreldre og musikanter, planlegging av repertoar, oppfølging av instruktører, og noen ganger arrangering av musikken. Det er mye arbeid å følge opp alle og se til at de har utfordringer som passer sitt nivå.

Skolekorpsene krever litt ekstra fordi man skal samle musikere fra 12 til 18 år som spiller på ulike nivåer, og få det til å fungere som et fellesskap. Det krever både forberedelser, planlegging og tilrettelegging.

I løpet av et halvår har vi som regel to konserter og ett seminar (øvingshelg). Der øver vi seks timer lørdag og seks timer søndag, gjerne en helg eller to før konserten. I konserthelger går det mye tid til rigging og generalprøve før selvekonserten, og det blir fort seks-syv timer arbeid.

Hva kreves for å kunne jobbe som dirigent?

– Det er ingen absolutte krav, men du har større sjanse for å få jobb hvis du har relevant utdanning. Jeg kjenner folk som har fått jobb uten formelle kvalifikasjoner, men de fleste har en eller annen musikkutdanning i bunn. Mange stillinger lyses ut som deltidskontrakter, og det er vanlig å få jobb gjennom nettverk og referanser.

Jeg har gått musikklinja på videregående og tatt en bachelor i klassisk klaver med musikkpedagogikk ved Norges musikkhøgskole. Etter det har jeg gått videreutdanning i ensembleledelse, og i tillegg deltatt på en del kurs.

Formell utdanning hjelper, men erfaring fra korpsmiljøet er like viktig. I tillegg til å kjenne til hvordan et korps fungerer er det en fordel å kunne spille flere av instrumentene selv. Det er spesielt viktig hvis du skal arrangere stykkene og endre stemmer basert på nivået til musikantene.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Dirigentyrket passer for deg som liker å jobbe med mennesker, forme musikalske uttrykk og sette sammen konserter og repertoar. Du må være tålmodig, sosial og flink til å kommunisere med både barn og voksne. Det handler om å bygge relasjoner og få mange ulike mennesker til å fungere sammen.

Du må også tåle at ting ikke alltid går som planlagt, og du må kunne stå i uenigheter. Som dirigent er du en leder, og det hender at folk er uenige med deg. Da må du tåle kritikk og være trygg på egne avgjørelser. Du trenger ikke være høylytt, men du må kunne være trygg i rollen.

Hvis du ikke liker å samarbeide eller ikke har tålmodighet med folk passer nok ikke yrket så godt. Det er heller ikke et stillesittende yrke, og ganske krevende for overkroppen. Det er nok ikke helt uvanlig med forskjellige belastningsskader.

Hva liker du best med jobben din?

– Jeg liker aller best å jobbe med musikk og mennesker samtidig. Det å skape et musikalsk uttrykk sammen og kjenne på fellesskapet gjennom musikken er fantastisk. Jeg liker også prosessen frem mot konserten, der vi bygger opp noe sammen for å dele med et publikum.

Det sosiale er også en stor del av jobben. Spesielt i skolekorpsene blir man godt kjent med musikantene over flere år, og det er veldig fint å følge dem på reisen helt fra de er 12 til de blir 18 år.

Hva liker du minst?

– Det jeg liker minst er alt det uforutsette som kommer med å jobbe med mennesker. Sykdom, skader eller svingende motivasjon er faktorer som spiller inn. Spesielt motivasjonen er noe som ofte spiller inn i skolekorpsene, og varierer med alderen. Det krever mye oppfølging utenfor øvelsene.

I voksenkorps er utfordringene ofte mer praktiske. Sykdommer, operasjoner og skader kan påvirke hvem som kan delta, og det skaper usikkerhet. Man må hele tiden jobbe med motivasjonen, også din egen, og det kan til tider være krevende.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Karriereveien som dirigent handler ofte om å utvikle seg musikalsk og få jobbe med mer krevende repertoar og ensembler. Som dirigent kan du jobbe med både aspirant- og juniorkorps, hovedkorps i skolekorpsene, voksen/janitsjarkorps, brassband, orkester, kor og så videre. Disse er givende på hver sin måte, og stiller ulike krav til dirigenten. Det er tøffere konkurranse om å få jobb i voksenkorps og dyktige ensembler. Det krever ofte at du har erfaring som du bygger deg opp ved å jobbe i for eksempel skolekorps eller amatørkorps.

Etter hvert som du får mer erfaring kan du også forhandle deg frem til høyere lønn. Mange dirigenter går etter hvert over til å arrangere musikk, altså skrive om stykker for den besetningen man dirigerer. Det er også mulig å undervise hvis du har utdanning med pedagogikk. Kort sagt kan du utvikle deg både som utøver, arrangør og pedagog.

Hva tjener en dirigent?

– Lønnen varierer mye. Det finnes ingen faste satser på lønn, men en vanlig korpsstilling ligger på rundt 20–25 prosent. For en slik stilling er det vanlig å tjene mellom 130 000 og 200 000 kroner i året, avhengig av erfaring og hvordan du forhandler.

Lønnen avtales direkte mellom dirigenten og styret. Det er vanlig å fakturere som selvstendig næringsdrivende, som vil si at man ikke har alle godene som en vanlig ansatt. Derfor tjener man litt mer for å dekke sosiale utgifter, men du har også mer ansvar selv. Hvis du er syk må du selv skaffe en vikar og betale lønnen til den personen.

Hvordan er sjansene for å få jobb som dirigent?

– Det kommer an på hvor i landet du søker. I byene er det ofte mange kvalifiserte søkere til stillingene, mens i distriktene kan det være vanskeligere å finne dirigenter og derfor enklere å få jobb. Samtidig legges det ut flere stillinger i de store byene, spesielt i junior- og hovedkorps, som gjør at det kan være lettere å starte karriereveien som dirigent.

Skolekorpsstillinger følger skoleåret og lyses derfor ofte ut på våren. Voksenkorpsene har færre stillinger og tøffere konkurranse, men behovet for dirigenter er ganske stabilt. hvis du er kvalifisert er det gode muligheter for å få jobb, særlig i skolekorps. Det gjør det lettere å få jobber på høyere nivå senere for de som har lyst til det.