Diakon
Hvorfor valgte du å bli diakon?
– Jeg har alltid visst at jeg ville jobbe med mennesker, men var usikker på hvilken vei jeg skulle ta. Min far, som er prest, anbefalte en bachelor på MF vitenskapelige høyskole, som het Ungdom, kultur og trosopplæring (UTK). Jeg begynte der og lærte mye variert om både kristendom, samfunnsfag og kultur. Etter endt studie, fikk man tittelen menighetspedagog, noe jeg ikke hadde så lyst til å jobbe som. Etter å ha jobbet litt i barnehage og tatt noen enkeltfag, ble jeg inspirert til å søke master i diakoni av noen studievenner. Jeg fullførte utdannelsen i 2021, og har siden jobbet i Tanum menighet – hvor jeg trives veldig godt.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Arbeidsdagene mine er veldig varierte, og ingen dager er like. Jeg har fleksitid og noe kveldsjobb, så jeg starter ofte rundt 09-10-tiden. Dagen består av en kombinasjon av administrativt arbeid på kontoret, som å svare på e-post, oppdatere hjemmesiden og Facebook, diverse møter med de andre i staben, planlegging og innkjøp til aktiviteter osv. I min rolle som diakon har jeg et ekstra ansvar for å følge opp frivillige, noe som faller naturlig da jeg har flere aktiviteter som frivillige er med på.
Ukentlige aktiviteter inkluderer en gågruppe på mandager, hvor vi går tur og spiser matpakke sammen, og «Strikksnakk» en gang i måneden, hvor folk møtes for håndarbeid og sosialt samvær. Annenhver torsdag har vi en bønnegruppe, som ber for blant annet menigheten og lokalmiljøet. Ca. en gang i måneden jobber jeg helg, hvor jeg for eksempel er med på gudstjenester som er spesielt knyttet til diakonale temaer som høsttakkefest eller allehelgensdag. Jeg har også andakter på et sykehjem i Sandvika, der jeg holder i alt det administrative, innhold og frivillige som er med.
Jeg deltar i konfirmantopplegg, undervisning og leirer, samt ledertrening etter konfirmasjonstiden. Fredagskafe er et månedlig arrangement vi har, som er drevet av frivillige hvor jeg er stabskontakt. Her inviteres det til lunsj og samtaler, med lav terskel. Jeg bestiller inn det som trengs og har tett kontakt med de frivillige om hva de ønsker av innhold.
Utover dette har jeg har også ansvar for sorggruppene i samarbeid med diakonene i Bærum Prosti, noe som er veldig sterkt og meningsfullt. I tillegg til sorggruppene, har jeg også samtaler med de som skulle trenge det.
Jeg har også ansvar for enkeltarrangementer som loppemarked, julemarked og adventsmarked, samt «Vi synger julen ut» der vi inviterer til fellesskap etter jula.
Arbeidsdagene mine er varierte og meningsfulle, og jeg setter pris på å kunne få jobbe så mye med ulike mennesker, samtidig som jeg også setter stor pris på tiden jeg har til administrativt arbeid. For meg er det viktig å ha en god balanse. Da har jeg mulighet til å trekke meg tilbake og lade opp det sosiale batteriet, så jeg kan være enda mer til stede i menneskemøter.
Hva kreves for å kunne jobbe som diakon?
– Det er flere veier inn til yrket. For å jobbe som diakon må du ta en mastergrad i diakoni. Du kan gjøre mye av det samme uten masteren, men da kalles du diakonimedarbeider.
Masterstudiet er veldig variert og tiltrekker seg folk fra mange ulike bakgrunner, som sykepleiere, lærere, sosionomer og de som allerede jobber i kirken. Dette mangfoldet er en styrke, da diakonstillinger kan tilpasses etter hva du liker og hvilke styrker du har. Men stillingene kan variere mye fra menighet til menighet, avhengig av lokale behov.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Dette yrket passer for folk med empati og en genuin interesse for å jobbe med mennesker. Du bør være omtenksom og tilgjengelig for både planlagte og spontane samtaler. Kreativitet er også en fordel, da arbeidsoppgavene er varierte og ofte krever nye løsninger. Selvstendighet er viktig, da man noen ganger kan føle at man som diakon har ansvar for mye og jobber litt alene som fagperson.
Men det er også viktig å samarbeide og jobbe tverrfaglig med kollegaer. Det er verdifullt å kunne stå stødig i den jobben man har, kjenne sitt nettverk, og vite hvem man skal kontakte for å finne løsninger. Det er viktig å være nysgjerrig og god til å se de rundt seg, lytte, og gi rom.
Å ha en kristen tro er grunnleggende når man jobber som diakon. Man blir vigslet inn i tjenesten/jobben av biskopen og er kirkens ansikt utad.
Hvis du ikke liker å prate med folk eller foretrekker kun kontorarbeid, er ikke dette yrket for deg. Det handler om å bli kjent med menneskene i menigheten og være åpen for å møte nye folk. Du trenger ikke være superutadvendt, men det er viktig å være tilgjengelig og tillitvekkende, samtidig som du setter klare grenser for deg selv. Uten gode grenser kan jobben bli altoppslukende.
Hva liker du best med å være diakon?
– Det aller fineste med å være diakon, er å se menneskene jeg møter har det bra og trives i menigheten. Det å være med på å lage en arena der mennesker kommer fordi de synes det er fint, og å lage trygge steder der de har det bra, er utrolig givende. Det er nydelig å få bidra til at nye mennesker finner sin plass og får en relasjon med andre i menigheten.
Også liker jeg veldig godt å være med forskjellige aldersgrupper, fra de aller eldste på sykehjem til konfirmanter. Å få hele det spennet, fra ung voksen til en som har levd hele livet, synes jeg er kjempestas, og da får jeg brukt meg selv aller mest.
Hva liker du minst?
– Det å ha en så allsidig rolle som diakon kan gå begge veier. Det kan være en kjempemulighet for å være kreativ, men samtidig kan det gi en følelse av at man har ansvar for veldig mye forskjellig og «står litt alene» i det arbeidet. Men som diakon må man være klar over hvilke forventninger som finnes, både til sin egen stilling som diakon og hva en selv forventer av kollegaer rundt. Forventningsavklaring i staben er viktig.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Det vanligste er å jobbe i kirken, men det finnes også muligheter i ideelle organisasjoner som for eksempel Kirkens Bymisjone. Noen diakonstillinger er mer spesialisert til f.eks. ungdomsdiakon. Diakoni er en mastergrad som gir muligheter nasjonalt og internasjonalt arbeid innen kirke, misjon og bistand.
Du kan også ta videreutdanning. For eksempel finnes det Pastoral Klinisk Utdannelse (PKU), som fokuserer på sjelesorg. Mange velger også å studere frivillighetsledelse. De fleste tar videreutdanning innen sjelesorg eller kompetanse knyttet til mennesker i sorg, noe som alltid er nyttig for å forstå hvordan man best møter de man snakker med. Jeg kjenner også flere som tar utdanning som familieterapeut for å få bedre innsikt i slike samtaler. Det er mange muligheter tilgjengelig.
Hva kan man forvente i lønn som diakon?
– Som nyutdannet med en master i diakoni, ligger man på rundt 560.000 kroner i året. Så vil nok dette variere ut fra ansiennitet.
Hvordan er sjansene for å få jobb som diakon?
– Jeg vil si sjansene er middels gode. Men dette varierer nok veldig. Det har faktisk blitt flere som studerer diakoni nå; i kullet før meg var det bare seks studenter, mens mitt kull var vi 40 stykker. Flere menigheter vil ha diakoner og man ser at det blir opprettet nye stillinger. Hvis man er villig til å flytte, er sjansene gjerne litt bedre. Da jeg søkte jobb i 2021, var det bare fire stillinger tilgjengelig i Oslo. Mange diakoner blir også lenge i jobbene sine, som gjør at det ikke lyses ut stillinger så ofte.
Tilhørende utdanninger
Diakoni
Utdanningen kombinerer teologifaglige og diakonifaglige emner og kvalifiserer til å bli diakon i Den norske kirke.
Finn studierReligion
Du lærer om religiøse tradisjoner, tekster, ritualer, symboler og praksiser. I tillegg lærer du om hvordan religion påvirker samfunn, mennesker, politikk og kultur.
Finn studierBibel-, misjonær- og menighetsarbeid
Utdanningene gir inngående kunnskap om kristendommen, historie, samfunn og formidling.
Finn studier