Diakon

En diakon er i kontakt med masse folk, og du må like å møte og lytte til mennesker, sier Synnøve.
Diakon Synnøve Svensson Haakonseth er avbildet foran Aksdal kyrkje. Hun er iført grønn diakonskjorte, og smiler mot kamera. Hun har bruntrødt, halvlangt hår og briller.
Synnøve Svensson Haakonseth, 41 år
Diakon
Den norske kyrkja Tysvær
Intervjuet er mer enn to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.
«Det er viktig at en diakon ser hvilke behov som er i lokalsamfunnet, og hva vi kan bidra med. »
― Synnøve Svensson Haakonseth
Tekst og foto:
Elin Garvik
Publisert: 29.08.2022
«Det er viktig at en diakon ser hvilke behov som er i lokalsamfunnet, og hva vi kan bidra med. »
― Synnøve Svensson Haakonseth
«Det passer for deg som er interessert i andre mennesker, og som ønsker å gjøre noe for andre.»
― Synnøve Svensson Haakonseth

Hvorfor valgte du å bli diakon?

– Jeg har alltid vært opptatt av rettferdighet, likestilling og like rettigheter, og tenkt at jeg ville jobbe med mennesker. Men jeg tok flere omveier før jeg ble diakon. 

Etter videregående ble det studier i teologi, religionshistorie og nordisk språk og litteratur. Jeg ville bli lærer og undervise i religion og norsk, og tok pedagogikk. Jeg begynte som menighetspedagog i en kirke, og det var en veldig kjekk jobb. 

Etter hvert som jeg hadde jobbet en stund merket jeg at det var omsorgsdelen jeg syntes var mest spennende. Jeg hadde lyst til å jobbe enda mer med det, og tok en master i diakoni. Jeg brukte altså litt tid på å finne frem til yrket, men dette er en jobb der det kan være en fordel å ha litt livserfaring. 

Image
Diakon Synnøve Svensson Haakonseth er avbildet i bruktutsalget for klær i Aksdal kyrkje. Hun holder opp et klesplagg, og bak henne ser vi hyller og stativ med brukte klær.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg har ansvar for tre menigheter, og akkurat når er det oppstart for alt etter sommerferien. Jeg sitter og lager plakater og invitasjoner til ting som skal skje utover høsten, og lister for besøk på sykehjem og eldresenter. 

En del av dagene mine går med til møter. Det kan være planlegging med kolleger, eller møter med folk i kommunen og organisasjoner. Vi jobber mye med frivillige,  nesten alt vi driver trenger frivillige. Derfor har jeg mye kontakt med frivillighetskoordinatoren i kommunen. Det er mye relasjonsbygging i jobben som diakon, og jeg er i kontakt med veldig mange i løpet av en arbeidsdag.

Jeg samarbeider også med diakoner i andre kommuner. Vi har mange forskjellige sorggrupper og samtalegrupper, og nå skal vi ha oppstart av sorggruppe for enker og enkemenn. Dette er et tilbud vi samarbeider om i flere kommuner. Vi har også et tilbud for utviklingshemmede i flere kommuner, og driver klubb for dem her i kirken en gang i måneden. 

Akkurat nå starter vi opp et tilbud sammen med Røde Kors, der vi har gratis middag hver onsdag her i kirken. Det er rettet mot flyktninger, men også lokalbefolkningen. På den måten er vi et treffsted. Vi har også flere andre treff og arrangement for blant annet familier, barn og ungdom og eldre i kommunen. Det er viktig at en diakon ser hvilke behov som er i lokalsamfunnet, og hva vi kan bidra med. 

Jeg jobber en del kveld og helg. Det er viktig med balanse mellom jobb og familie, og jeg jobber én til to kvelder i uken, og gjerne én helg i måneden. Jeg styrer mye av tiden min selv, og det er kjekt at arbeidstiden er litt fleksibel. 

Hva kreves for å kunne jobbe som diakon?

– For å kalle seg diakon må man ha tatt profesjonsstudiet i diakoni, som er en mastergrad. For å søke på den må du ha en bachelor i sosialfag, helsefag eller pedagogikk. Det er også mulig å søke om å bli kvalifisert for opptak med litt annen bakgrunn. Jeg tok master på deltid over fire år, og kombinerte det med jobb som menighetspedagog. Du kan også ta master på heltid i to år.

De som er ansatt i en diakonstilling uten å være utdannet diakon, kalles diakonimedarbeider. Da har de som regel et krav om å fullføre diakonistudiet etter at de har blitt ansatt, for så å kalles diakon.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det passer for deg som er interessert i andre mennesker, og som ønsker å gjøre noe for andre. Dette er nok ikke en jobb for deg som vil sitte i fred foran en datamaskin, og isolere deg på et kontor. En diakon er i kontakt med masse folk, og du må like å møte og lytte til mennesker. Du må også kunne tåle vonde historier, og tåle å ikke alltid kunne hjelpe. Noen ganger har vi ingen svar, og vi kan ikke fikse alt. Men vi kan være et medmenneske og være til stede for andre. 

Hva liker du best med å være diakon?

– Jeg liker å samarbeide med andre, og møte mennesker i mange ulike situasjoner og sammenhenger. Jeg synes det er kjekt å samarbeide med kollegaer, kommunen, institusjoner og organisasjoner. En diakon jobber utadrettet, og er i kontakt med veldig mange ulike folk. Vi kan prate om eksistensielle spørsmål, og formidle håp, selv om vi ikke alltid har svar på alle spørsmål. Jeg synes det gjør jobben både spennende og meningsfull. 

Hva liker du minst?

– Det er ikke noe jeg ikke liker, men det kan være krevende samtaler når vi møter mennesker i sorg. Diakoner kan også ha begravelser, og vi kan møte folk når de har det veldig vanskelig. Det kan være krevende, men det er samtidig noe av det jeg liker best med jobben. Det er veldig fint å kunne være til stede der det er tyngst. 

En annen ting som kan være utfordrende er at vi jobber på så mange ulike områder. Noen ganger kan jeg spørre meg selv om jeg kan det jeg skal i gang med. Men vi finner alltid ut av ting, og det er lærerikt å utfordre seg selv, og ta på seg nye oppgaver.

Image
Diakon Synnøve Svensson Haakonseth er avbildet på kontoret sitt i Aksdal kyrkje. Hun sitter foran PC'en, og ser på to plakater hun har laget for arrangement i kirken.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Jeg har ikke oversikt over alle muligheter, men som diakon kan du for eksempel jobbe i Kirkens Bymisjon, som sykehusdiakon, i institusjoner og organisasjoner. Du kan jobbe i kirker i hele Norge, og i sjømannskirker over hele verden.

Hva kan man forvente i lønn som diakon?

– Vi følger en tariff som går ut fra utdanning og ansiennitet. En nyutdannet diakon begynner gjerne fra 510 000 kroner i året, og så stiger lønnen når du får mer arbeidserfaring.

Hvordan er sjansene for å få jobb som diakon? 

– Det tok et år å få jobb som diakon etter at jeg var ferdig utdannet. Da var det plutselig to ledige stillinger, og jeg ble tilbudt begge. Det viser nok litt hvordan det er å søke jobb som diakon. Du må ha is i magen, for det kan ta litt tid mellom hver gang det lyses ut stillinger. Men når det først er noe ledig er det ikke så mange med denne utdannelsen, og dermed har du en god sjanse for å få jobb. Det kan også være en idé å være litt frempå og ta kontakt med ulike menigheter for å høre om det er ledige stillinger. Hvis du er villig til å flytte på deg kan det gå raskere å få jobb.

Tilhørende utdanninger

Diakoni

Du lærer om ledelse, samarbeid med ideelle organisasjoner, arbeid med sorggrupper og annet praktisk diakonalt arbeid.

Finn studier
Religion

Du lærer om religiøse tradisjoner, tekster, ritualer, symboler og praksiser. I tillegg lærer du om hvordan religion påvirker samfunn, mennesker, politikk og kultur.

Finn studier
Bibel-, misjonær- og menighetsarbeid

Du lærer om kristendom, tro, mennesker, samfunn, formidling og undervisning.

Finn studier