Diabetessykepleier

Hvorfor valgte du å bli sykepleier?

– Jeg jobbet først som offiser i Sjøforsvaret i flere år. Der fikk jeg mye ansvar og opplevde en hverdag med mange utfordringer, og det var en veldig lærerik periode. Etterpå jobbet jeg som utelivsvakt, før jeg begynte som ufaglært på en psykiatrisk avdeling.

Det var der interessen min for helsefaget virkelig startet. Jeg møtte mange pasienter og fikk være en del av det tverrfaglige arbeidet, og det gjorde stort inntrykk på meg. Det var også der noen anbefalte meg å søke sykepleierutdanningen.

Alle erfaringene jeg hadde med meg på veien var gull verdt. Jeg lærte at det sitter i hodet, ikke i musklene, og at menneskelig kontakt er noe av det viktigste.

Senere begynte jeg å jobbe på en sengepost for barn, og det var der jeg fikk interesse for diabetes. Etter hvert bestemte jeg meg for å gå all in og spesialisere meg som diabetessykepleier.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– En vanlig arbeidsdag for meg som diabetessykepleier er veldig variert og tett på mennesker. Jeg jobber på Barne- og ungdomspoliklinikken, og der er arbeidstidene ganske like vanlige kontortider. Jeg starter som regel rundt 07.30 og er ferdig cirka 15.30. Samtidig prøver jeg å være litt fleksibel – hvis det passer bedre for en ungdom å komme senere på dagen, kan jeg starte og avslutte litt senere også.

I løpet av en dag møter jeg barn med diabetes sammen med foreldrene deres, ungdommer som etter hvert kommer mer selvstendig til kontroll. Jeg har også voksne pasienter. Samtalene tilpasses alltid hvem jeg møter – alder, livssituasjon og behov.

På kontroll måler vi langtidsblodsukker (HbA1c), og jeg vurderer hvordan diabetesen har vært fulgt opp over tid. Sammen ser vi på hvordan blodsukkeret har vært regulert, og hva vi eventuelt kan gjøre bedre. Det er viktig for meg at pasienten føler at dette er et samarbeid, ikke en vurdering.

Jeg snakker også mye med pasientene om hverdagen deres – hvordan diabetes påvirker skole, jobb, fritid, idrett, søvn og det sosiale livet. Mange trenger støtte i å håndtere alt dette, så det er viktig å se hele mennesket, ikke bare tallene.

En del av jobben er også å gå gjennom data fra insulinpumper og glukosesensorer. Basert på det justerer vi insulindoser og behandling, slik at det både fungerer godt medisinsk og i hverdagen.

Målet mitt er at pasientene skal kunne leve trygge og gode liv med diabetes, med minst mulig belastning i hverdagen og lavere risiko for komplikasjoner senere.

Hva kreves for å kunne jobbe som sykepleier?

– For å bli sykepleier må du først og fremst ha generell studiekompetanse, for så å ta en bachelor i sykepleie. I tillegg handler det ikke bare om utdanning, men også om hvem du er som person.

Du bør ha gode kommunikasjons- og samarbeidsevner, siden du jobber tett med både pasienter, pårørende og kollegaer. Samtidig må du kunne jobbe selvstendig og tørre å ta ansvar i ulike situasjoner.

Det er også viktig å ha empati og være god på å skape relasjoner, fordi du møter mennesker i sårbare situasjoner. Jobben kan til tider være hektisk og uforutsigbar, så du må tåle stress og klare å holde hodet kaldt. Ikke minst bør du ha en genuin interesse for både fag og mennesker. Det er egentlig kjernen i hele yrket.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Sykepleie passer godt for personer som er interessert i både fag og mennesker. Det er viktig å ha empati og være trygg i møte med andre. Jobben kan være krevende og emosjonell, men også veldig meningsfull.

Yrket passer dårligere for dem som ønsker en helt forutsigbar 8–16-jobb uten helger og netter. Det finnes jobber med mer faste tider, som på poliklinikk. Likevel går veien dit ofte via arbeid på sengepost eller sykehjem.

Det kan også være utfordrende for personer som har lav toleranse for stress og ansvar. Høyt tempo er en del av hverdagen. Jobben kan også være tung hvis man blir lett sliten av følelsesmessige belastninger.

Hva liker du best med å være sykepleier?

– Det jeg liker best, er at erfaringen og kunnskapen min kan bidra til at pasienten føler seg trygg, får best mulig behandling og oppnår god livskvalitet.

Jeg liker også veldig godt å ha praksisstudenter og lære dem opp. Det er utrolig givende og gøy.

Hva liker du minst?

– Det jeg liker minst er at engasjementet mitt for pasientene fører litt for ofte til at arbeidsdagene blir lengre enn normert, og det kan i perioder gå utover familien min.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Som sykepleier har man utrolig mange muligheter. Man kan jobbe mange ulike steder i helsevesenet, men også bruke kompetansen sin i helt andre bransjer. Jeg kjenner for eksempel folk som har gått videre til jobber innen finans som kunderådgivere, blitt flyvertinner eller arrestforvarere, blant annet.

Det er også mange muligheter for videreutdanning. Man kan spesialisere seg innen områder som diabetes, intensivsykepleie, kardiologi, onkologi eller pediatri, for å nevne noen. Det gjør at man kan finne en retning som passer egne interesser veldig godt.

Hva tjener en sykepleier?

 – Cirka 500 000 kroner i grunnlønn i sykehus og litt mer i kommunen.

Hvordan er sjansene for å få jobb som sykepleier?

– Det er et skrikende behov for sykepleiere i hele Norge, og dette vil bare øke på i takt med eldrebølgen som nærmer seg. Så jeg vil si at sjansene er veldig gode.