Portrettbilde av danser Sara Einbu.

YrkesintervjuDanser favoritt ikon

– At jeg forelsket meg i dans var helt ubevisst. Det lå nok latent i meg, sier Sara Einbu.

Sara Einbu
31 år
Danser
Selvstendig næringsdrivende

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg forelsket meg i dans helt ubevisst, det lå nok latent i meg. Jeg har blitt fortalt at jeg begynte å danse allerede i bleiestadiet. Da jeg var rundt 5–6 år, fikk jeg en Michael Jackson CD, «History», som ble spilt i det uendelige. Denne musikken, samt MJs magiske og eventyrlige musikkvideoer, var et springbrett for min videre lidenskap. Jeg ble også ekstremt inspirert av dansefilmer som "You got served" og "Honey". Jeg danset i flere timer hver dag på rommet mitt, til alt fra Britney Spears, Michael Jackson og Frank Sinatra.

I 13 års alderen overtalte jeg en venninne til å starte sammen på organisert dans, ved Hildemors Dansesenter. En time i uken, og den var hellig. Da jeg var rundt 14 år ble jeg spurt om å være med i en dansegruppe med eldre dansere, som hadde observert meg på klasse. Her begynte sceneerfaring og oppdrag. Vi deltok i alt fra hårshow til borgerlig konfirmasjon i Grieghallen.

Videre kom jeg inn på Langhaugen VGS, danselinja. Her ble jeg introdusert for jazz, moderne og ballet. I løpet av videregående, skjedde det mye med dansekarrieren. Som 15 åring fikk jeg min første jobb som instruktør. Dette var ved «Step in dansestudio», og her jobbet jeg som assisterende instruktør. Da jeg var 17 fikk jeg jobb som instruktør ved «Hildemors». Jeg kom med i kompaniet «Schang», og fikk min første hovedrolle i en profesjonell forestilling.

Det siste året på Langhaugen VGS var jeg med på audition til TV Norges «Dansefeber». Jeg var med i topp 20 ensemblet, partner med Navid Rezvani (BboySpaghetti) og lærte veldig mye. Jeg ble lagt merke til, og jeg fikk en del kontakter. Dette var midt i det siste skoleåret på Langhaugen, og jeg ble mildt sagt klar for å bli ferdig med skolen. Jeg ønsket å fokuserer hundre prosent på dansen og karrieren.

Etter Langhaugen tok jeg et år fri fra skole. Jeg ville fokusere på egentrening, dansejobber og Schang. Jeg underviste, hadde «gigs» med Schang og reiste til Afrika med dansen, og var med i prosjektet «Umoja». Ved siden av dansen jobbet jeg i butikk.

Frem til det hadde jeg fokusert mest på hiphop og commercial dans. Jeg ønsket både å bli mer allsidig og få en mer stødig jazz- teknikk. Derfor begynte jeg på Bårdar Akademiet, hvor jeg gikk i tre år. Der var fokuset på ulike typer jazz, moderne, klassisk ballett og musikal. Samtidig ble jeg med i to dansegrupper. Jeg ønsket å ha mer kontakt med hiphop og street miljøet, samtidig som jeg gikk på skolen. Selv om jeg elsket å være med disse crewene, var det bare ikke nok tid og energi ved siden av skolen. Å ta en danseutdannelse er virkelig en fulltidsjobb. 

Etter endt skolegang fikk jeg jobb i en forestilling med turné. Vi dro til Grønland med forestillingen «From Norway with love». Jeg flyttet tilbake til Bergen for å jobbe videre med Schang. Vi jobbet med alt fra TV gigs som Gullruten, De internasjonale festspillene, Spellemannsprisen, VG lista, i tillegg til faste show. Jeg underviste fast ved Bergen dansesenter, Hildemors og B´HipHop dansestudio. Jeg fikk spennende oppdrag som lærer og koreograf ved større kulturarrangementer. Takket være min sjef Liv Basberg, som stolte på meg og likte det jeg gjorde, fikk jeg disse erfaringene. Vi samarbeider den dag i dag.

Fortsatt savnet jeg mer utfordring og kunnskap i commercial og street stiler. Derfor begynte jeg å reise på camper til utlandet. Jeg falt spesielt for «The HipDrop» i Sverige, og jeg følte dette passet meg bedre både i stil og sjanger enn Bårdar. Allikevel ville jeg aldri vært foruten det jeg lærte av teknikker der. Jeg elsker å blande stiler på kryss og tvers. Når man gjør det er jeg opptatt av at man skal vite hva basen og prinsippene i stilene er, og viktigst av alt, opphavet. Det er viktig med en god base. Til syvende og sist henger all dans sammen. Jo bredere forståelse, jo større lekeplass.

På disse campene fikk jeg mye inspirasjon, nye utfordringer og jeg fikk kjennskap til flere internasjonale lærere. Ett av disse årene ble jeg lagt merke til av en anerkjent gründer, koreograf og danser. Shaun Evaristo, grunnlegger og daglig leder av «movement lifestyle» i Los Angeles. Han ga meg anerkjennelse og et stipend og oppfordret meg til å komme til Los Angeles for å ta klasser. Jeg sparte penger og fikk i tillegg kulturstøtte fra Bergen kommune. Dette var en magisk og lærerik tur.

Etter noen år med base i Bergen, jobb med Schang, undervisning og reising, fikk jeg jobb over et par måneder i Oslo. Det var godt å komme tilbake til hovedstaden, og det var ikke vanskelig å overtale meg til å bli lenger. Et par måneder ble til flere år, og jeg bor fortsatt i Oslo.

sara_einbu3.jpeg

Danser Sara Einbu danser for Israelske Netta Barzilai, vinner av Eurovision 2018. Dette var et pausenummer for MGP finalen i Spektrum 2019. Danserne er : Sara Einbu, Sara Kitson, Sara Enger Larsen og Kirsty McDonald.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Min jobb som danser består i hovedsak av dans, koreografering, undervisning, forberede undervisning og kontorarbeid. Om det blir mye av det ene eller andre, varierer gjennom året, og også fra år til år. Jeg er ikke ansatt hos noen, men jobber kun som selvstendig næringsdrivende. Jeg kan til en viss grad velge hvilken type arbeid jeg gjør, men det er etterspørselen som til slutt avgjør.

Jeg legger også mye arbeid legger i egentrening. Jeg prøver å få tatt så mange klasser som mulig, men det kan være vanskelig i travle perioder. Hvor mye jeg får vært med på klasser varierer mye, men dette er noe som er svært viktig for meg. 

Etter at jeg kom tilbake til Oslo har jeg jobbet mye med TV, eventer og koreografering til skoleforestillinger og undervisning. I morgen går turen til Halden og "Allsang på grensen" produksjonen. I løpet av de siste årene har det vært veldig kjekt å få være med i spennende prosjekter og forestillinger som b.l.a «Boxism» av Cathrine Michelet og «Fear Infektion» av Belinda Braza. Her var begge produksjonene heldig å få med turnéer rundt i Norge med forestillingene. Det er utrolig spennende og gøy med den typen arbeid. Det å dra på turné med et herlig team av dyktige utøvere, se nye byer, kulturhus, skoler og mennesker må være noe av det beste jeg vet. Det er veldig givende å være med på å spre kultur, danseglede og inspirasjon til steder i Norge hvor de ikke har så mye tilbud som i hovedstaden. Jeg vet hvor utrolig inspirert jeg selv hadde blitt av å se slike forestillinger på scenen i "lille" Bergen da jeg var yngre. 

Når det gjelder eventer, er det gjerne større bedrifter som er oppdragsgivere.

Undervisningen jeg gjør foregår i forskjellige former. Per i dag har jeg en fast kveldsklasse i uken. Ellers er jeg innom andre kveldsskoler og utdanninger i Oslo periodevis, samt intensive workshops. Når man underviser går det mye tid til forberedelser.

En del administrativt arbeid følger det også med jobben. Spesielt fordi jeg er selvstendig næringsdrivende.

Hva kreves for å kunne jobbe i dette yrket?

 – Først og fremst må du ha en enorm kjærlighet til dansen. Rent fysisk skal du ikke ha betydelige skader eller sykdommer. Dette yrket er belastende for kroppen. Av egenskaper må du være utholdende både fysisk og psykisk. Å trene dans krever konsentrasjon og hardt fysisk arbeid gjennom lange økter. Jeg vil si at disse egenskapene er viktigere enn bare talent. Du må virkelig ønske å jobbe for dansen.

Det er vanlig at dansere også jobber med undervisning, så du bør også ha pedagogiske evner. Ellers er det viktig at du liker å jobbe sammen med andre. Skal man for eksempel ha et show eller forestilling, jobber man svært tett og må samarbeide mye. Da er det viktig at man er hyggelig å jobbe med. Noen ganger er det også mange mennesker å forholde seg til, som for eksempel i en produksjon. Da er det viktig å være god til å lytte, og være løsningsorientert. 

Det kan være en utfordring å føle at du aldri har fri. Du må økonomisere energien din og det er viktig å supplere med andre impulser i livet enn bare dans. Det er lett for kreative mennesker å være i en "boble". Jeg får heldigvis avbrekk fra jobben med samboeren min. Hans jobb er også kreativ, og det ser jeg på som er fordel. Han forstår den "boblen" og all den tiden jeg må bruke på lidenskapen min. 

Det å måtte være kreativ på kommando i jobben er noe jeg har et "elsk-hat" forhold til. Kreativitet går opp og ned, og det samme gjør selvtilliten. Sånn er det bare. Etter en utfordrende periode er man mer rustet og reflektert til neste "storm". Det er nok disse "down" perioden som er grunnen til at en del faller fra yrket i ung alder tror jeg. Det er ikke super gøy hele året rundt, og når det stormer er det viktig å finne tilbake til den ekte dansegleden. Den er ikke der hver eneste dag, eller i alle jobber. Hvordan man finner tilbake til den gleden er individuelt, og noe man i perioder må jobbe aktivt med. 

Det å jobbe effektivt og plukke kjapt opp koreografi, regi og korreksjoner er også egenskaper som er svært viktig som utøvende danser. Ikke minst å kunne tilegne seg ny informasjon og kunnskap hele tiden underveis i karrieren. 

Som selvstendig næringsdrivende, må du kunne gjøre deg etterspurt på markedet. Du bør være til stede og følge med på ting som skjer i miljøet, vise respekt og hensyn til andre utøvere og støtte når det skjer ting. 

Det er ikke et "must" med formell utdannelse for å bli utøvende danser. Det kommer veldig an på hva du vil jobbe med innen dansen, men til syvende sist handler det om talent og ferdigheter. Du kan jobbe deg opp ved å ta klasser, reise og trene. I noen søknader for å få støtte til prosjekter og lignende, kan det være en fordel å kunne henvise til skolegang. Man får også en del kontakter ved å gå på skole.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Om det er viktig med forutsigbarhet i inntekt og jobb, er ikke yrket som frilans danser noe for deg. Om du ikke liker å ha mange baller i luften, og ha mange arbeidsplasser i løpet av en dag, er dette ikke noe for deg. Ønsker du å jobbe fra åtte til fire, er kanskje ikke dette yrket noe for deg. Selv om du liker å danse, er ikke det å være profesjonell danser nødvendigvis det rette yrket. Dette er mye mer enn en jobb, det er en 100 % livsstil. Du trenger alle de andre kvalitetene også. Å danse som hobby er fjernt fra det å danse som yrke. Du bør også være innstilt på å følge med i hva som skjer innen bransjen. Utviklingen stopper aldri. 

Når man jobber selvstendig, må man være flink til å navigere sin egen tid. I travle perioder skal du helst være en mester både i logistikk og selvdisiplin.

Hva liker du best ved jobben din?

– Jeg elsker dans. Jeg elsker musikk. Det å kombinere disse to er det beste jeg vet. Enten det er på scenen eller i studio med venner, studenter og elever. Å danse til musikk jeg elsker er magi og frihetsfølelse. Det er først og fremst musikken som inspirerer meg til å bevege meg. Når musikken er "live" er det ekstra spesielt. 

Jeg er ekstremt glad i å legge min egen timeplan. For meg er det å være selvstendig næringsdrivende frihet, og jeg er veldig glad for den variasjonen jeg har i hverdagen. Jeg må også nevne miljøet vårt. Vi har et godt fellesskap i miljøet, det er jeg takknemlig for. 

At jeg får uttrykke meg kunstnerisk og personlig er veldig spennende. Jeg får dele scenen med venner og kollegaer som har samme lidenskap, og jeg får stå foran publikum og livesendinger, som gir et kick som er vanskelig å beskrive. Jeg får stadig kjenne på utfordringer psykisk og fysisk, og det er utrolig fett! Også får jeg jo reist mye. Både rundt om i landet og i verden får jeg møte mennesker i alle aldre med forskjellige historier. Dette er jeg utrolig takknemlig for. Jeg elsker å få inspirere andre, selv få inspirasjon og friheten jeg har i jobben min. 

Jeg kunne snakket lenge om hva jeg liker best ved jobben min!

Hva liker du minst ved jobben din?

– Det jeg liker minst ved jobben min, er å stadig vekk måtte forsvare hvorfor vi skal ha den lønnen vi ber om. Lønn er ikke enkelt å forhandle i denne bransjen. Det er også slitsomt å ha en jobb hvor man er så avhengig av kroppen sin. Slitasje og skader skjer, og god behandling er dyrt. 

sara_einbu2.jpeg

Danser Sara Einbu. Undervisning ved Bergen Dansesenter. Hun har på seg sorte klær og caps, og poserer med en hånd under haken og løfter det motsatte kneet opp mot brystet.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk anbefaler du denne jobben for?

– Det må være folk som har alle de nevnte egenskapene som må til. Ved siden av dette må du være villig til å trå ut i et yrke der du må være innstilt på å skape din egen arbeidsplass. Man må være villig til å stå på for å lage et nettverk som kan gi deg oppdrag over tid. Du bør også være tålmodig og hele tiden jobbe med å bygge nettverk. Da trenger du is i magen. 

Jeg anbefaler jobben til mennesker der lidenskapen for dans står høyere enn lidenskapen for penger og trygghet, faktisk. Det starter med lidenskap. Det å kunne leve av dansen kommer som en bonus om du blir god nok og er villig til å ofre en del underveis. Det å danse er viktigere for deg, enn det å ha et forutsigbart yrkesliv. Å nå drømmen om å ha lidenskapen som yrke, er utrolig fett. 

Hvilke andre muligheter finnes det innenfor dette yrket?

– Som danser har du flere muligheter for hvordan du kan jobbe, og hva du jobber mest med. Som frilanser kan du være utøvende danser og ha undervisning ved siden av. Du kan jobbe 100 % som dansepedagog, eller du kan få fast jobb og fulltidsstilling i et kompani, som for eksempel "Carte Blanche" som er et statsstøttet kompani. Dette er bare noen eksempler. Det finnes utallige måter å jobbe på.

Det er vanlig å gi seg som utøvende danser i begynnelsen av 40 årene. Men selv om man har nådd denne alderen, kan du bli etterspurt som danser. Musikaler er et eksempel på arbeidsplasser hvor man trenger utøvere i alle aldre. 

Men det er mye annet man kan jobbe med innen showbiz og kultur etter det. Du kan for eksempel jobbe som lærer, koreograf, kunstnerisk leder, med regi, produksjon, utdanning og administrasjon innen kulturlivet.

Andre muligheter er å starte sitt eget kompani, og søke støtte til prosjekter og oppsetninger, eller starte eget dansestudio. Disse arbeidsplassene er svært utfordrende å etablere, og det er en stor andel dansere som går videre til andre yrker. 

Fysioterapi er et yrke jeg kjenner flere dansere som har gått videre til. Det er fantastisk for utøvende dansere å kunne gå til en fysioterapeut som selv forstår seg på en dansekropp.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Vi har en organisasjon for norske dansekunstnere (NODA). Dette er et uavhengig fagforbund som jobber for dansere og koreografers rettigheter. De har utarbeidet veiledende satser som vi kan vise til når vi forhandler. For NODA er det et viktig prinsipp at utøvere i det frie prosjektbaserte feltet, skal motta samme lønn som ansatte ved teatrene. Tarifflønnen går fra 448 595 til 562 742, fra 0 til 14 års ansiennitet, oppgitt i årslønn. Dette er kun et utgangspunkt.

Ingen oppdrag ser helt like ut, og vi må allikevel ofte forhandle. Forbundet er en støtte i ryggen i et yrke hvor man ofte står alene i når man forhandler. Dette er ingen enkel jobb. Vi er opptatt av å opptre profesjonelt, vi jobber ikke gratis og må lage avtaler som gir utøverne mulighet til å ha et holdbart yrkesliv. Selv om vi elsker det vi driver med, jobber vi også for penger. Dette er et seriøst yrke, ikke en hobby!

Tekst:
Hege Enersen Bjerkelien
    • Jeg kunne snakket lenge om hva jeg liker best ved jobben min.
    • Jeg anbefaler jobben til mennesker der lidenskapen for dans står høyere enn lidenskapen for penger og trygghet, faktisk.

Yrkesbeskrivelser