Portrettbilde av buntmaker Jannicke Romøren Eriksen, lyst hår og svart- og rosamønstret overdel, samt en hals av skinn

YrkesintervjuBuntmaker favoritt ikon

Buntmaker Jannicke Romøren Eriksen elsker å kunne være selvstendig og kreativ. – Du kan gjøre veldig mye med pels, og det er få begrensninger med tanke på design, forteller hun.

Jannicke Romøren Eriksen
45 år
Buntmakermester
Selvstendig næringsdrivende i Pelsatelier, Tønsberg

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Det er ganske tilfeldig. Da jeg var 19 år, hadde jeg egentlig tenkt å bli designer i Paris. Først utdannet jeg meg som kjole- og draktsyerske, og ble tilbudt jobb som syerske hos en av byens buntmakere. På dette lille verkstedet stortrivdes jeg med kun sjefen min som kollega, og etter noen år ønsket jeg å starte på det formelle slik at jeg kunne få svennebrevet i buntmakerfaget. Deretter tok jeg fagene markedsføring, økonomi og ledelse. Dette ble min vei til yrket som buntmaker.

arbeidsbilde_buntmakerjannickeeriksen_fotoprivat.jpg

Buntmaker Jannicke Romøren Eriksen smiler mens hun ser ned på en pelsbit hun jobber med. I hendene har hun en stiftemaskin.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Siden jeg er selvstendig næringsdrivende uten noen ansatte, har jeg en svært varierende arbeidsdag. I sommerhalvåret lagrer jeg kåpene på kjølelager, men jeg jobber altså hele året. Skinnene vi syr i må først fuktes og strekkes opp for å utnyttes best mulig. Vi bruker en buntmakerkniv til dette, og i tillegg bruker vi en spesiell symaskin – pels symaskin – som kun bruker én tråd og etterlater seg minimalt materialtap. Vi legger også stor vekt på farge og hårforskjeller når vi syr i pels.

Jeg markedsfører meg aktivt i sosiale medier og retter meg spesielt mot jegere, som ønsker å få sydd plagg av viltskinn og dyr de har fanget eller skutt selv. Det er rødrev, mår og bever det går mest av. Viltskinn er svært varierende når det kommer til kvalitet og utseende, og det er derfor en større utfordring å sette sammen disse til et plagg enn for eksempel oppdrettsskinn som blir sortert i en bunt før de blir solgt på auksjon.

I de siste årene har jeg også jobbet tett opp mot landets cirka 150 oppdrettere. Disse ønsker å få sydd plagg og interiørartikler av skinnene sine. Fra 2025 vil oppdrett av pelsdyr bli forbudt i Norge, men norske buntmakere har alltid importert skinn fra Danmark som er verdens største på minkoppdrett. Det vil derfor ikke endre arbeidshverdagen for norske buntmakere, men vi synes jo det er trist at næringen blir borte. I flere år har det vært en bevissthet rundt kontrollen av dyrevelferd her i Norge.

I løpet av en vanlig arbeidsdag har jeg svært få kjedelige arbeidsoppgaver. Det kjedeligste er nok å vaske opp og gå med søpla.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Du må være tålmodig og kreativ for å jobbe med dette. I tillegg er det viktig å ha øye for form og farge, og kunne ha stor glede av å få innsikt i nye og gamle trender. En god dose nysgjerrighet er heller ikke dumt. Etter at jeg begynte å jobbe med jegere, har jeg begynt å lese litt om jakt også.

De fleste buntmakere jobber alene, så du må trives i ditt eget selskap. Siden du jobber med kunder, bør du kunne lytte og veilede. Videre er det viktig å kunne ta avgjørelser på egen hånd, i tillegg til å ha økonomisk sans, siden det er dyre materialer du jobber med.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Dette yrket vil ikke passe for personer som trenger en trygg og forutsigbar inntekt, siden etterspørselen etter pels er svært svingende på grunn av vær, trender og konkurranse fra kinesisk masseproduksjon.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det må være muligheten til å være selvstendig og kreativ. Du kan gjøre veldig mye med pels, og det er få begrensninger med tanke på design. Pels varer i mange tiår, og plaggene jeg lager kan kunden glede seg over i 30 år. I tillegg er pels som materiale biologisk nedbrytbart og avgir ikke noe mikroplast når den etter mange år skal kastes.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Medias feilaktige framstilling av dyrevelferden på norske minkgårder er det mest frustrerende i dette yrket. De få gangene jeg ender i en diskusjon med folk, så avdekker jeg fort folk sin uvitenhet, og de trenger ikke å høre så mange argumenter før de forstår at det ikke er så svart-hvitt likevel.

arbeidsbilde2_buntmakerjannickeeriksen_fotoprivat_2.jpg

Buntmaker Jannicke Romøren Eriksen sitter foran arbeidsbenken og jobber
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Jeg vil anbefale denne jobben til personer som ønsker seg en kreativ og selvstendig arbeidsplass. Personer som kan lage plagg som en kunde vil glede seg over i mange tiår, som har stå-på-vilje og trives med utfordringer, vil passe godt i denne jobben.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er ikke så lett å bli ansatt et sted da de fleste buntmakere er selvstendig næringsdrivende og har små enkeltmannsforetak. Men det er jo mulig å gå videre for å ta mesterbrevet som består av fagene markedsføring, økonomi og ledelse.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Jeg anslår at en årslønn ligger mellom 450.000 kroner og 550.000 kroner.

Hvordan er du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Du bør satse på å bli selvstendig næringsdrivende hvis du vil jobbe som buntmaker. Du kan for eksempel drive både verksted og butikk samtidig, for da har du flere bein å stå på. 

Tekst:
Ingvild Hegge Eriksen
    • Du må være tålmodig og kreativ for å jobbe med dette.
    • Skinnene vi syr i må først fuktes og strekkes opp for å utnyttes best mulig.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser