Brønnoperatør sementering

Hvorfor valgte du å bli brønnoperatør innen sementering?

– Jeg er veldig glad i båt, er oppvokst ved sjøen og har alltid hatt lyst til å jobbe på havet. Når jeg var liten hadde jeg veldig lyst til å bli kaptein, men så tenkte jeg at det kanskje ikke hadde vært like gøy å holde på med båt på fritiden.

Da begynte jeg å se på hvilke andre muligheter som finnes til havs, uten å faktisk jobbe på båt. Derfor startet jeg på teknologi- og industrifag på VG1. I VG1 ble jeg introdusert for en linje jeg aldri hadde hørt om, nemlig brønnteknikk. Jeg visste at vi måtte ha veldig gode karakterer for å komme inn på brønnteknikk, derfor jobbet jeg godt på VG1. 

Jeg klarte det, og det ble starten på min offshore-karriere. På VG2 gikk jeg brønnteknikk, og nå er jeg lærling på VG3. Læretiden varer i to år, og etter det tar jeg fagbrev og søker jobb videre. 

Image

Foto: Privat

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber kun offshore og reiser litt overalt der Halliburton har kontrakter. Til nå har jeg bare jobbet på flytende installasjoner, også kalt rigg, utenfor Bergen og Stavanger-området. Men vi har faste installasjoner (plattformer) som jeg også kan bli sendt ut på. Arbeidstidene offshore er uansett lange. Vi jobber 12-timers skift i 14 dager. Første uka går man dagskift, og andre uka nattskift. Den vanligste turnusen offshore er to uker på og fire uker av. 

Som lærling jobber jeg i en turnus som heter 41–10. Det betyr at jeg har ti uker fri i året som jeg selv kan bestemme over. Resten av tiden kan jeg bli sendt ut på oppdrag når som helst, men jeg er garantert offshorearbeid i minst en tredjedel av turnusen.

Dagene på jobb er veldig varierte. Vi står opp, spiser frokost og går på morgenmøte. På morgenmøtet går vi gjennom hva som har blitt gjort når vi sov, hva som må gjøres og hvilke jobber som kommer framover. Etterpå lager vi egne lister over oppgaver og planlegger dagen.

Det går mye i vedlikehold og klargjøring. Vi vedlikeholder sementeringsutstyret vårt, altså cement uniten. Den består blant annet av pumper, miksesystemer og blandetanker. I tillegg gjør vi mye trykktester. Vi trykktester cement-uniten vår for å se om den holder tett, og diverse brønnuttstyr. Det er alltid noe å gjøre på jobb. 

Det viktigste i jobben er å ha oversikt og kontroll på alt som skal skje. Vi må planlegge jobber frem i tid og passe på at vi har alt vi trenger om bord av kjemikalier, utstyr og verktøy. Vi blir nesten litt logistikkarbeidere også.

Denne siste turen jeg var på var veldig rolig. Jeg kom hjem i går, og det var nesten ingenting som skjedde. Da gikk det meste i vedlikehold og planlegging til den neste jobben som kommer. Men når vi faktisk har sementjobber ute i brønn, da er det fullt kjør. Da blir det mye sjekklister, funksjonstesting og opprigging av alt utstyret.

Hva konkret gjør dere når dere sementerer en brønn?

– Når vi sementerer en brønn, jobber vi på en rigg eller plattform der det skal bores ned til et reservoar for olje og gass. Brønnen bores i flere seksjoner. Etter hver seksjon må man støpe og sikre brønnen med sement slik at den ikke kollapser. Sånn fortsetter man hele veien ned i brønnen. Vi kan se for oss at vi ligger på en strand og bestemmer oss for at vi skal grave oss ned til Kina. Hva er det som skjer med hullet ditt jo dypere og dypere du kommer? Jo, sidene begynner å rase sammen. Det samme skjer i en brønn. Derfor støper vi sidene med sement så den ikke kollapser. 

Under selve sementjobben skjer det mye hele tiden. Blant annet må vi ta kontrollsjekker på sementblandingen vår underveis når vi mikser og pumper ned i brønnen. Vi må se at den har riktig egenvekt. I tillegg må vi følge nøye med under pumpingen. Vi må passe på at vi holder riktig pumperate og at vi ikke pumper mer enn planlagt.  

Den største jobben begynner faktisk etter sementjobben. Da er det tid for rengjøring, og den må gjøres fort før sementen begynner å herde. Det er mange forskjellige linjer vi må få flashet helt rene. Samtidig blir det en del søl når vi sementerer, så det må også vaskes. Vi sementere er veldig renslige av oss, og vi liker når ting ser rent ut. 

Hvordan er det å ha sjøen som arbeidsplass?

– Jeg synes det er veldig gøy. Det er enkelt å koble seg litt ut fra alt hjemme. Det føles trygt og godt å være der ute. Folk er så snille med hverandre. Av og til gynger det så mye at man nesten faller ut av senga, men det er bare en del av livet offshore. 

På riggene jeg har vært på til nå har vi eget rom og bad. Det er masse fritidstilbud offshore også. Vi har gamingrom, treningsrom, kinosal, hobbyrom, yogarom, solarium og til og med golfsimulator. Det er egentlig veldig mye forskjellig. Så vi kjeder oss aldri når vi har fritid. 

Hvordan påvirkes yrket av kunstig intelligens og ny teknologi?

– Nå har vi begynt å gjøre flere jobber fra land, hvor folk på land styrer selve sementjobben. Det har blitt mye mer teknologisk. Men det er fortsatt like mye jobb for oss sementere som er offshore. Vi må fortsatt klargjøre alt, vaske opp, vedlikeholde utstyr og sørge for at alt fungerer som det skal ute på riggen.

Da jeg gikk på brønnteknikk kunne vi velge mellom sju ulike fagretninger. Jeg tenkte litt på hva vi alltid kommer til å trenge folk til, og landet på sementering. Jeg føler det er et fagbrev som det alltid vil være behov for. Hvis det blir borrestopp eller dårligere tider, tror jeg fortsatt det vil være behov for brønnsementer.

Hva kreves for å kunne jobbe som brønnoperatør innen sementering?

– Utdanningsveien er ganske rett fram. Du går VG1 teknologi- og industrifag, deretter VG2 brønnteknikk, og så søker du lærlingplass. Da gjelder det å ha en god CV der du viser at du faktisk er interessert og har lyst til å jobbe.

Selv om det er fortsatt mest gutter i yrket, synes jeg det er veldig greit. Guttene er veldig snille. Hele gjengen er skikkelige gentlemen. Det begynner bare å bli mer og mer populært blant jenter også, selv om jeg fortsatt sjelden møter andre jenter ute på feltet. De fleste kvinnene jeg møter ute, jobber som regel i cateringavdelingen. 

Hva er viktig i læretiden?

– Det er veldig viktig å være på og følge med. De som lærer oss opp synes jo ikke det er gøy hvis lærlingen ikke virker interessert. Du må faktisk ha lyst til å lære.

Det er mye teori, så du må like å lese litt på fritiden og forstå hvordan brønner fungerer teknisk. Vi jobber mye med temperaturer, kjemikalier og blandingsforhold. 

Også er det mye matematikk. For eksempel så må vi regne ut hvor mye av hvert kjemikalie vi trenger for en sementjobb. Har vi nok om bord? Hvor mye kjemikalier trenger vi til hver jobb? Og hvor mye ekstra må vi ha i tilfelle noe går galt? Det er mye som må regnes ut hele tiden. 

Når jeg er ferdig som lærling blir den største forskjellen at jeg må stå alene. Nå er jeg vant til å samarbeide med noen hele tiden, men når jeg er ferdig utdannet sementer, må du kunne jobbe nesten alene. Det er litt skummelt, men også veldig gøy å få ansvar. 

Jeg har ett år igjen av læretiden. Etter det blir det fagprøve, og hvis jeg består får jeg fagbrev. Da begynner jeg som tredje sementer før jeg etter hvert får fast rigg eller plattform og jobber mer selvstendig.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Du må ha god kontroll, være arbeidsvillig og kunne jobbe strukturert. Det er også veldig viktig å ha evnen til å samarbeide godt med andre og kommunisere tydelig. Vi kommuniserer med folk på land, andre på riggen og boreledere. Samtidig må du kunne jobbe selvstendig, fordi det ofte bare er én sementer på hvert skift.

Men det viktigste er egentlig at du liker folk. Du bor tett sammen med de samme menneskene i 14 dager, så det blir veldig sosialt fra du står opp til du legger deg. Samtidig liker jeg at vi sementere også kan trekke oss litt tilbake og jobbe alene. Det er en fin kombinasjon. Men du må være glad i å kommunisere tydelig og samarbeide godt med andre.

Hva liker du best med jobben?

– Ingen dager er like, og man lærer noe nytt hele tiden. Det finnes sementere som har jobbet i over 40 år og fortsatt lærer nye ting. Ingen brønner er like. Jeg liker også veldig godt miljøet offshore. Folk er snille med hverandre, og det er et veldig godt arbeidsmiljø. Det er som de sier «Verdens beste arbeidsplass».

Akkurat nå jobber jeg med mange forskjellige folk, siden jeg er lærling og blir sendt rundt fra plattform til plattform. Men drømmen min er å få fast rigg og fast crew etter hvert. Jeg gleder meg til å bli en del av et fast team. 

Hva liker du minst med jobben?

– Det mest krevende for meg er nok at jeg som kvinne ikke har den samme fysiske styrken som mange av mennene jeg jobber sammen med. Arbeidet innebærer ofte håndtering av store ståldeler og tungt mekanisk utstyr, så enkelte oppgaver kan være fysisk krevende. Samtidig er det nettopp det fysiske aspektet ved jobben jeg liker så godt.

Heldigvis har vi mange hjelpemidler tilgjengelig, som jekkestropper og spesialverktøy, som gjør arbeidet tryggere og mer håndterbart for meg som jente. Likevel merker jeg at fysisk styrke kan være en fordel, og derfor trener jeg jevnlig ved siden av jobben. 

Man går også glipp av ting hjemme. Jeg var for eksempel offshore på 17. mai i år. Og har vært ute på sjøen i store deler av russetiden. Det er litt kjipt, men samtidig er det en så fin arbeidsplass at det går fint.  

På 17. mai gikk vi i tog og hadde mange kjekke leker. I tillegg til utrolig god mat. Det var nesten som å feire det hjemme. Man blir godt tatt vare på ute. Men som de sier borte bra, men hjemme er alltid best.

Image

Foto: Privat

Hvilke andre jobbmuligheter finnes innenfor dette yrket?

– Det finnes mange muligheter videre. Man kan stige i gradene som sementer og bli junior- eller seniorsementer. Da må man blant annet gå på sementskolen i utlandet. Etter hvert kan man også bli supervisor, og da stiger man gjerne litt i lønn. Noen tar videreutdanning og blir petroleumsingeniører, mens andre går over til koordinatorjobber på land.

Selv tenker jeg kanskje å ta fagskole etter hvert, og så sementskolen senere. Men først vil jeg ta fagbrevet. Jeg prøver å ta et steg av gangen. 

Jeg synes også andre offshorefag virker spennende. For eksempel boredekkoperatør. Da jobber man mer direkte med selve boreoperasjonen og brønnhullet. Det virker veldig interessant. Kanskje tar jeg det i tillegg på sikt. Hvem vet.

Hva tjener en brønnoperatør sementering?

– Når du er ferdig utdannet ligger grunnlønna gjerne på rundt 800–900 000 kroner i året. Med nattillegg og offshoretillegg bikker mange lett over én million, ifølge medarbeiderne mine.

Som lærling har jeg rundt 13 000 kroner i grunnlønn i måneden det første halvåret (30 prosent). Deretter øker lønnen gradvis hvert halvår (40, 50 og 80 prosent). Med offshoretillegg ligger jeg vanligvis på rundt 50 000 kroner i måneden totalt. Det er ganske motiverende. Jeg tror jeg kommer til å tjene rundt 400 000 kroner i år.

Jeg begynte først på land med lavere grunnlønn. Da skrudde jeg på utstyr, jobbet mekanisk, blandet sementprøver på labben og testet sement. Det finnes mange muligheter på land også. Akkurat nå ser jeg for meg å jobbe offshore helt til jeg eventuelt får barn og familie senere.

Hvordan er sjansene for å få jobb som brønnoperatør?

– Det går veldig i rykk og napp i denne bransjen. Noen perioder er det kjempegode tider, mens andre perioder er det permitteringer og vanskelig å få jobb. Akkurat nå virker det som det er gode muligheter igjen. For ett eller to år siden var det nesten ingen som fikk jobb. Så det er ganske uforutsigbart og følger oljemarkedet mye.

Lærlingplass er litt lettere å få. De tar som regel inn to til tre lærlinger hvert år. I år tok de faktisk inn fire. Jeg tror også det kan være en fordel å være jente, fordi bransjen trenger flere jenter offshore.