Brønnoperatør havbunnsinstallasjoner

Hvorfor valgte du å bli brønnoperatør havbunnsinstallasjoner?

− Første året på videregående gikk jeg teknologi- og industrifag (TIP) hvor jeg etter hvert fikk innføring i brønnteknikk. Dette virket spennende og jeg valgte derfor dette på Vg2.

Etter Vg2 fikk vi valg om hvilken retning vi ville velge innenfor feltet. På grunn av covid fikk vi ikke de vanlige utplasseringene og bedriftsbesøkene. Dermed hadde vi mindre informasjon enn normalt om de ulike retningene vi kunne velge videre. Jeg tok et valg uten å vite helt hva jeg gikk til, men det ble raskt klart for meg at jeg hadde valgt riktig.

Image

Foto: Privat

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

− Som havbunnsinstallatør jobber jeg med å installere og vedlikeholde utstyr på havbunnen som brukes i olje- og gassproduksjon. Det kan være brønnhodesystemer og andre komponenter som kobler brønner til produksjonsanlegg. Vi er med i hele prosessen – fra leteboring, der man undersøker om det finnes olje eller gass, til utvikling av felt og oppstart av produksjon.

Jeg jobber turnus med tre uker på jobb og tre uker fri. Når jeg er offshore, jobber jeg enten på båt eller på flyterigg som er et fartøy med boretårn. Der jobber jeg 12-timers skift, enten dag eller natt. 

Vi har faste rutiner. Dagen starter som regel med et skiftmøte der vi går gjennom planen for dagen og ser på oppgavene som skal utføres.

Arbeidsdagen er variert og består av både fysisk arbeid og planlegging. Vi klargjør og tester utstyr før det skal brukes offshore, og følger opp operasjonene mens de pågår. Under operasjon er man enten ute på boredekket eller inne i ROV-kontrollrom, avhengig av hva slags jobb som utføres.

En viktig del av jobben er å være med på installasjon av utstyr i brønner og på havbunnen. Vi kan for eksempel være med å klargjøre et produksjonssystem før det settes i drift, eller utskifte kritiske komponenter på systemet. Da samarbeider vi ofte med ROV-operatører som styrer undervannsroboter. Vi gir dem instruksjoner om hvilke operasjoner som skal utføres, som for eksempel å operere ventiler eller trykklette kammer. 

Vi jobber ofte selvstendig på våre oppgaver, men også i team med andre. Det er mange ulike fagfolk som jobber sammen, så vi er én del av en større operasjon. Godt samarbeid og god kommunikasjon oss imellom er viktig.

Når jeg jobber på land, handler det mest om å klargjøre og teste utstyr før det sendes offshore. Da kan jeg være utstasjonert ulike steder i landet. Arbeidet kan bestå av montering, vedlikehold og testing slik at alt fungerer som det skal når det tas i bruk ute på feltet.

Hva kreves for å kunne jobbe som brønnoperatør havbunnsinstallasjoner?

− Den vanligste veien inn i yrket er den jeg selv gikk. Først velger man teknologi- og industrifag (TIP) på Vg1, og deretter brønnteknikk på Vg2. Etter det følger to år som lærling i bedrift før man tar fagbrev.

I løpet av læretiden er man ofte først ett år på land der man får bli kjent med utstyret og lære hvordan de ulike komponentene fungerer. Det andre året er man offshore. Da får man være med på operasjoner og lære å bruke utstyret i praksis.

Jeg hadde læretiden min i Dusavik på Baker Hughes sin base. Etter at jeg tok fagbrevet, fikk jeg jobb samme sted og har vært der siden.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

− Yrket passer godt for deg som liker en variert arbeidshverdag, og som kunne tenke deg å jobbe offshore. Du må takle å være borte hjemmefra over lengre perioder, noen ganger opp imot to til fire uker om gangen.

Det er en fordel å ha teknisk forståelse og interesse for mekanisk og elektrisk utstyr. Faget er i stadig utvikling, så du bør være motivert for å lære nye ting og holde deg faglig oppdatert.

Hva liker du best med å være brønnoperatør havbunnsinstallasjoner?

− Jeg liker at jeg er med på hele prosessen rundt en brønn – fra de første delene av installasjonen settes ned, til brønnen er klar for produksjon. Selv om man ofte jobber med én del av gangen, får man likevel god forståelse for hvordan alt henger sammen.

I tillegg gir turnusordningen med lange friperioder gode muligheter til å gjøre det man vil når man er hjemme.

Hva liker du minst?

− Selv om turnusordningen har sine fordeler, kan det føles leit å være borte hjemmefra over lengre perioder. En ulempe kan også være at man er pliktet til å jobbe nattskift.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

− Innenfor yrket finnes det flere muligheter for videre utvikling. Man kan for eksempel ta fagskole der man spesialiserer seg videre innenfor havbunnsinstallasjoner.

Selv tar jeg en bachelor i energi og petroleum ved Universitetet i Stavanger ved siden av jobben.

Med mer utdanning åpner det seg også muligheter for å jobbe mer på land, for eksempel med planlegging av operasjoner eller i prosjektstillinger. Man kan blant annet få jobb som subseaingeniør eller prosjektingeniør hos operatørselskaper som Equinor eller Aker BP.

Hva tjener en brønnoperatør havbunnsinstallasjoner?

− Grunnlønnen ligger gjerne på rundt 900 000 kroner i året, inkludert ekstra betaling for blant annet nattarbeid og offshorearbeid. Det er også gode muligheter for overtid, særlig hvis operasjoner tar lengre tid enn planlagt og man må bli værende på riggen eller båten.

Hvordan er sjansene for å få jobb som brønnoperatør havbunnsinstallasjoner?

− Jeg vil si at sjansene er gode. Det planlegges mange nye prosjekter der mindre funn skal knyttes opp til eksisterende felt, og det krever havbunnsinstallasjoner. Derfor er det behov for folk som kan jobbe med denne typen utstyr.

Fagfeltet er også i konstant utvikling, og det er behov for arbeidskraft som kan være med på å utvikle og drifte løsningene videre.

Det er også en fordel at brønnteknikk har tett kontakt med næringen. Skolen samarbeider godt med bedrifter og legger til rette for praksis og kontakt med arbeidsgivere. Det gir gode muligheter for å komme seg ut i jobb etter endt utdanning.