Brannforebygger

– Jeg liker veldig godt å treffe folk, og jeg velger å tro at jeg bidrar til å forhindre branner med skader og tap av menneskeliv, sier Bjørn Johan.
En mann med svart uniformsjakke og lyst hår og skjegg står foran en lys vegg.
Bjørn Johan Schwartz, 49 år
Brannforebygger
Namdal brann- og redningsvesen, Grong
«I tillegg til feiing og branntilsyn så jobber jeg med informasjon og formidling av brannsikkerhet i barnehager, eldresenter og bedrifter.»
― Bjørn Johan Schwartz
Tekst og foto:
Guri Hegge
Publisert: 25.06.2026
«I tillegg til feiing og branntilsyn så jobber jeg med informasjon og formidling av brannsikkerhet i barnehager, eldresenter og bedrifter.»
― Bjørn Johan Schwartz
«Vi jobber i høyden, og det kan være høye stiger som må sikres av en person mens den andre går opp i stigen.»
― Bjørn Johan Schwartz
«Du må ha god kommunikasjonsevne fordi du er i kontakt med mange forskjellige folk, og du skal formidle viktig informasjon som kan ha store konsekvenser for både helse og økonomi.»
― Bjørn Johan Schwartz

Hvorfor valgte du å bli brannforebygger? 

– Jeg jobbet en del år i brannvesenet på deltid, i tillegg til annen jobb som lærer. Å ha en deltidsjobb i brannvesenet innebærer at du er en del av et system hvor du går med alarm og er klar for utrykking når det blir behov. Denne deltidsjobben har jeg hatt flere steder i landet. Jeg syntes det var en veldig spennende jobb og ville gjerne gå over til dette yrket på heltid.

Image
En person i svart arbeidsdress og maske i ansiktet står ved ei murpipe på taket av et hus og sender en wire ned i murpipa.
Foto: privat

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidsoppgavene avhenger av sesong og årstid. Sesong for feiing er fra april til oktober. Vi jobber etter en arbeidsplan som er laget en uke i forveien. Vi lager en oversikt over boliger i kommunen som trenger sjekk av murpipe. Ved behov feier vi pipa.

Arbeidsdagen starter med å pakke bilen med utstyr som skal brukes. Noe utstyr må være oppladet på forhånd, blant annet vifte på maske som vi bruker. 

Vi er alltid to kollegaer som drar ut sammen, på grunn av sikkerhet. Vi jobber i høyden, og det kan være høye stiger som må sikres av en person mens den andre går opp i stigen. Viktig sikkerhetsutstyr for oss er fallklokke, som utløser alarm til kollega ved plutselig bevegelse og/eller ingen bevegelse. Jeg kan også trykke på alarm selv, hvis jeg har behov. 

Når vi kommer til adressen som er på planen vår, så har huseier fått informasjon og bekreftet i forkant at vi kan komme for å utføre feiing. Stige skal være satt opp, eller være lett tilgjengelig for oss. 

Når jeg går opp på taket for å sjekke pipa, har jeg feieutstyret i beltet, og jeg har begge hender fri. Jeg har også en hodelykt med sterkt lys så jeg kan se ned til bunnen av pipa. Hvis det ser rent ut, uten mye sot, så er det nok å sjekke og bekrefte at pipa fungerer bra. Hvis det er mye sot, så renser jeg pipa med en kost som jeg har i beltet. Noen ganger kan det være mye sot, og da må jeg bruke spesialutstyr, som kjetting eller wire. 

Etter pipa er sjekket, gir jeg bekreftelse til huseier at alt er i orden. Huseier kan også be om at jeg renser ovn, renser sotluke eller renser røykrør. De kan be om dette i forkant, eller når jeg er på stedet.

Som brannforebygger kan jeg også være rådgiver hvis huseier planlegger å kjøpe ny ovn. Rådgiving fra oss som er brannforebyggere, inngår i feieavgiften som huseier betaler fast.

Utenom feiesesongen jobber vi med branntilsyn som innebærer å kontrollere ildsted og skorstein, både i bolighus og fritidshus. Det gjelder også kontroll av røykvarslere, brannslokkere og rømningsveier. Vi erfarer at det er mange forskjellige private løsninger som reduserer brannsikkerhet. Ved stor brannfare, må vi gi fyringsforbud.

Brannforebygging kan ikke vise til fakta over antall hindrede branner, men mye tilsier at brannforebygging bidrar til færre branner.

I tillegg til feiing og branntilsyn så jobber jeg med informasjon og formidling av brannsikkerhet i barnehager, eldresenter og bedrifter. Vi som jobber med brannforebygging, har en tett dialog med hjemmesykepleien i kommunen, og vi samarbeider tett om å bidra med ekstra innsats når det er behov.

Jeg holder slokkekurs og brannøvelse på forespørsel. En del av jobben er også å utføre service og godkjenning av slokkemateriell i alle typer bygninger. Kommunale bygg og bedrifter har et fast system på godkjenning av slokkemateriell en gang per år.

En viktig del av jobben min er vedlikehold av brannbiler og utstyr som må være i topp stand. 

Arbeidstida er vanligvis fra 07.30 til 15.00. Det er fleksitid, så vi styrer selv om vi jobber en kveld eller helg og så avspaserer etterpå. Som brannforebygger har jeg ingen vaktordning, men vi på vår avdeling er med i vaktordning i beredskap jul og påske, og noen ganger i fellesferien.

Hva kreves for å jobbe som brannforebygger?

– Utdanningen gjennomføres ved Brann og redningsskolen i Tjeldsund kommune. De tilbyr et bredt utvalg av kurs i brann, redning, forebygging, nødalarmering, oljevern, akutt forurensning og ledelse. Skolen tilbyr også en toårig fagskoleutdanning på heltid.

Min vei til å bli brannforebygger var å jobbe deltid i brannvesenet, gjennomføre kurs ved Brann og redningsskolen og få praksis i to år, og deretter ta svenneprøve

For å jobbe som brannforebygger må du være i god fysisk form, fordi du må håndtere en del tungt utstyr og bevege deg uten hindringer. Du kan ikke ha høydeskrekk. 

Du må ha god kommunikasjonsevne fordi du er i kontakt med mange forskjellige folk, og du skal formidle viktig informasjon som kan ha store konsekvenser for både helse og økonomi. Min erfaring som tidligere lærer kommer godt med noen ganger. 

Du må kunne tilpasse informasjonen til de ulike gruppene du snakker med, om det er eldre som bor alene eller en skoleklasse som skal lære om brannforebygging.

Hvem passer yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Yrket kan passe for mange, men du må like fysisk arbeid og være i god form. Du må stole på kroppen, spesielt med tanke på å jobbe i høyden. 

Yrket passer for deg som liker å snakke folk og håndtere ulikheter hos dem du gjør en jobb for. Hvis du er veldig introvert, så vil det ikke være en god jobbsituasjon for deg.

Hva liker du best med å være brannforebygger?

– Jeg liker veldig godt å treffe folk, og jeg velger å tro at jeg bidrar til å forhindre branner med skader og tap av menneskeliv.

For meg er det fint å bruke tid på folk uten å sende en faktura for jobben, i og med at jobben er allerede betalt. Det tror jeg er godt for alle parter.

Hva liker du minst?

– Det eneste kan være når det er dårlig vær, og det er vått og kaldt når vi er på feiejobb. Da kan det være glatt og vanskelig. Og det samme hvis det er dårlig vær når vi skal langt av gårde til hytter uten vei.

Image
En person i mørke klær står ved en murpipe på taket av et hus.
Foto: privat

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er mulig å spesialisere seg og ta flere kurs som gir kompetanse på spesielle brannobjekt. Å jobbe med brannforebygging ved skoler og sykehjem krever spesialisering.

Andre arbeidsområder er brannetterforskning og samarbeid med poiiti. Beredskap som heltidsjobb er en annen mulighet.

Spesialisering krever kurs ved Brann og redningsskolen.

Hva tjener en brannforebygger?

– Vanlig startlønn er 550 000–600 000 kroner. Lønna bestemmes kommunalt og kan variere fra kommune til kommune.

Hvordan er sjansene for å få jobb som brannforebygger?

– Det er en del ledige stillinger ved jevne mellomrom, og du kan finne jobb hvis du flytter på deg dit det dukker opp en ledig jobb. Det er et yrke med relativt få stillinger, og det er mange som blir i jobben når du først har fått jobb. Det betyr at det kan gå litt tid mellom det er ledig stilling akkurat der du bor.

Tilhørende utdanninger

Brannforebyggerfaget

Du lærer brann- og skadeforebyggende tiltak og gi råd om riktig montering og bruk av fyringsanlegg og andre brannforebyggende tiltak.

Finn studier