Brannforebygger
Hvorfor valgte du å bli brannforebygger?
– Jeg gikk på bygg og anleggsteknikk på videregående med tanke om å bli tømrer som nesten alle andre. I løpet av de første månedene på skolen gikk vi igjennom flere yrker, blant annet tømrer. Da oppdaget jeg ganske fort at det ikke var dette jeg skulle gjøre. Men så kom det en feier på besøk og fortalte om yrket sitt, og jeg kjente med en gang at det var dette jeg ville bli. Det at jeg vokste opp med fokus på brannsikkerhet, fordi bestefaren og moren min har vært veldig opptatt av det, bidro nok til valget.
Jeg søkte læreplass her i Tromsø, men de tok ikke imot lærlinger på den tiden. Derfor gikk jeg videre på klima, energi og miljøteknikk, gikk i lære som blikkenslager og tok svennebrev i det.
Jeg fikk øynene opp for feierfaget i 2008. Fem år senere ble det utlyst en vikarstilling i Tromsø som jeg fikk. I 2018 tok jeg svenneprøven, så det har vært en lang vei til å nå målet mitt.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg jobber fra 08–16, mandag til fredag. En vanlig arbeidsdag for meg består av å sjekke kommunikasjonen med huseiere via e-post, meldinger og telefonsamtaler. Jeg varsler også arbeid som feiing, tilsyn og kamerakontroller.
Vi kontrollerer alle fyringsanlegg som brukes for å varme opp bygg. Oftest har vi ansvaret for private boliger, men også andre bygg som har fyringsanlegg, som noen skoler for eksempel, da fører vi tilsyn med fyringsanleggene og feier der også.
Hver dag drar jeg også for å gjennomføre de oppgavene som har vært varslet. Når jeg er ferdig med feiing eller tilsyn, saksbehandler jeg det og sender ut rapport til huseierne, og følger opp sakene jeg har fått svar på og de sakene jeg må purre på. Her er det viktig å overholde forvaltningsloven.
I jobben vår er vi litt avhengig av været. Vi gjennomfører egentlig alle aktivitetene som tilsyn, kamerakontroll og feiing, hvis det er forhold for det. Men på vinteren er det ofte mye snø på takene, da vi ser ikke hvor takstigen ligger, og hvordan den er festet. Derfor prøver vi å holde feiingen til sommerhalvåret.
På vinteren gjennomfører vi mest innvendig tilsyn i boliger. Da går vi gjennom hele fyringsanlegget, med ildsted som er koblet på skorstein og gir veiledning om riktig fyringsteknikk. Vi sjekker sotluken, her speiler vi innvendig, sjekker om det finnes sprekker, tilstanden på skorsteinen og hvor mye sot som er der. Ved ildstedet ser vi på tilstanden og måler avstand fra ildsted til både brannmur og brennbare materialer. Oppdager vi feil, gir vi beskjed om det, og sender rapport til huseier.
Når vi er på tilsyn, sjekker vi også røykvarslere, slukkemidler, rømningsveier og informerer hvis noe bør forbedres. Dessverre finner vi en del avvik. Vi bruker å si at en røykvarsler som fungerer, er en billig forsikring for å komme seg ut, hvis det skulle begynne å brenne.
Vi opplever at det er en del huseiere som ikke helt ser verdien i kompetansen vår og den utdanningen vi har. De sier at de feier selv og de kan gjøre alt like godt selv. Men de er ikke i stand til å gjøre det som vi gjør og kontrollere alt. Vi avdekker avvik som kan gi en potensiell brannrisiko, og i noen tilfeller blir vi dessverre nødt til å vedta bruksnekt (fyringsforbud) på fyringsanlegg som har for stor risiko for brannsmitte ved en eventuell sotbrann.
Når vi feier, ser vi hvordan type sot som er der. Det er ikke alltid at det går an å bare bruke en vanlig feiekreis for å få fjernet den. Man må bruke annet verktøy for å fjerne beksot som sitter ordentlig fast. Og her snakker vi om den type sot som er mest brannfarlig også. Vi ønsker å unngå at det blir sotbranner i skorsteinene til folk.
Det er en risiko å gå på et tak. Som brannforebygger må du ikke ha høydeskrekk. Det er viktig å ha respekt for høydene og ta vurderinger hva som er greit og hva som ikke er greit. Vi har alle fallsikringsutstyr som har blitt mer og mer implementert i arbeid i høyden, for brannforebyggere i hele landet. Det er alltid slik at din personlige vurdering gjelder. Hvis jeg sier at jeg ikke kan gå opp på akkurat dette taket, er det greit. HMS går alltid først.
Hva kreves for å kunne jobbe som brannforebygger?
– Det er to muligheter. Den ene er å gå yrkesfagløpet. Først går du på Bygg- og anleggsteknikk Vg1, og så får du opplæring i en bedrift. Du har også et visst antall uker på Brannskolen, hvor du får ekstra opplæring. Etter tre års læretid avlegger du skriftlig eksamen og går opp til praktisk svenneprøve som går over fem arbeidsdager.
Den andre muligheten, som jeg tok selv, er å være praksiskandidat. Du blir ansatt i en bedrift og får opplæring internt der. I tillegg får man tilbud om seks uker på Brannskolen, hvor man får ekstra opplæring. Jeg fikk mye godt utbytte av tiden på Brannskolen.
Etter fem år som praksiskandidat, tar man en skriftlig eksamen, og etter den går man opp til svenneprøven. Du kan få fratrekk på læretiden hvis du har relevant bakgrunn, som utdanning i byggfag eller et relevant svennebrev. Men i utgangspunktet går du fem år som praksiskandidat.
Hvis du vil jobbe som brannforebygger kan du ikke ha høydeskrekk, men du må ha respekt for høyder. Det kreves også at du har politiattest. Førerkort er ofte påkrevd.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Dette passer for deg som er glad i å møte mennesker og prate med dem om brannsikkerhet. Du må være interessert i faget og ønske å lære mer om det. Du må også være god på digitale verktøy og ha god skriftlig og muntlig formidlingsevne. Jeg «brenner» for å videreformidle brannsikkerhet. Å kunne kombinere dette med å jobbe fysisk ute med feiing, gjør det til et veldig spennende yrke for meg.
Hvis man ikke er glad i å gå på tak, prate med mennesker eller har høydeskrekk, så passer dette yrket dårlig for deg.
Noen liker å jobbe mer alene, og noen liker å jobbe sammen med andre. Som brannforebygger har du mulighet til å jobbe på den måten som passer deg best, avhengig av hvor du blir ansatt. Her i Tromsø jobber vi i team på to personer. I tillegg har vi et veldig trygt og stødig fagmiljø. Det jobber også eldre, erfarne feiere i andre stillinger her. Derfor kan man alltid stille spørsmål hvis man lurer på noe.
Når man jobber i distriktet, er det annerledes. Jeg har jobbet i Lofoten i ett år. Der var vi tre feiere, og vi kjørte hver vår bil. Det var også færre å spørre. Men det trenger ikke å være negativt. Du trenger ikke nødvendigvis å være glad i å jobbe sammen med folk for å jobbe som brannforebygger.
Hva liker du best med å være brannforebygger?
– Jeg liker veldig godt variasjonen som jeg har i jobben. Man blir egentlig aldri lei, fordi det kommer stadig nye oppgaver med tilsyn, feiing og informasjonskampanjer.
Det er veldig fint å ha slike arrangementer som barnehageuka, hvor førskoleunger kommer på besøk til oss. De lærer litt om de forskjellige yrkene på stasjonen, om brannforebygging og brannsikkerhet. Vi vet at etter det besøket er det mange unger som spør foreldrene sine om de har røykvarslere hjemme.
Jeg synes at det mest spennende og givende med yrket er at vi møter så mange forskjellige mennesker. Når vi kommer hjem til dem vet vi aldri hvem vi møter og hva de nettopp har opplevd. Folk gir oss ofte veldig mye tillit og forteller mye personlig. Vi må håndtere dette på en medmenneskelig måte og samtidig være profesjonelle.
Hva liker du minst?
– Det er ikke så mye jeg ikke liker med jobben. Det hender at huseiere blir sure fordi man ikke går på taket, og ikke ser at det handler om sikkerheten vår. Eller at jeg åpner døra og møter en skikkelig sur person som vil ta meg på noe. Så finner jeg et avvik, og noen blir enda mer sure. Men i løpet av den tiden som jeg jobber, klarer jeg ofte å snu hele situasjonen. Og når jeg prater folk til fornuft og hele stemningen forandrer seg, er det en veldig god følelse.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Det finnes en del muligheter. Du kan ta mesterbrev i brannforebyggerfaget – snart begynner jeg på den videreutdanningen selv. Mesterbrevet går på ledelse, oppstart og det å drive en bedrift. Å ha det er en stor fordel, spesielt når man skal ha lærlinger.
Med svennebrev som brannforebygger kan man bli branninspektør og føre tilsyn med særskilte objekter, som blant annet skoler, barnehager, kjøpesentre eller utesteder.
I distriktene er det ofte slik at en brannforebyggerstilling kombineres i en viss prosent med beredskapsstilling. Det betyr at man jobber som brannforebygger, og i tillegg er i beredskap som deltidsmannskap på tilkalling. Hvis det går en alarm, stiller man opp på oppdraget i brannvesenet, hvor de ikke har stasjonerte styrker.
Tidligere var det å være feier ofte en vei inn til beredskap, og det var lettere å få seg jobb som brannkonstabel. I dag er det ikke så lett lenger, spesielt etter at det startet en ny brannfagskole. Hvis man ønsker å bli brannkonstabel, bør man derfor velge en annen vei enn å starte som brannforebygger.
Hva tjener en brannforebygger?
– Lønnen til en brannforebygger med full ansiennitet ligger et sted mellom kr 500 000–600 000 årlig.
Hvordan er sjansene for å få jobb som brannforebygger?
– Sjansene for å få jobb som brannforebygger varierer, vil jeg si. Det kommer an på hvor i landet du ønsker å jobbe. Men det er ofte ledige stillinger som brannforebygger, så det er absolutt sjanse for å få jobb.
Tilhørende utdanninger
brannforebyggerfaget
Du lærer brann- og skadeforebyggende tiltak og gi råd om riktig montering og bruk av fyringsanlegg og andre brannforebyggende tiltak.
Finn studier