Brann­kon­sta­bel

– Det er utrolig givende hvis vi er ute på en brann eller ulykke, og vi klarer å hjelpe folk å komme fra det i god behold, sier Vemund.
En mann med mørkt hår og skjegg. Han har på seg utrykningsdrakt. Han er inne.
Vemund Storås, 34 år
Brannkonstabel
Tromsø Brann og Redning
«Jobben vår handler om mye mer enn brann, og vi har veldig stor variasjon i oppdrag.»
― Vemund Storås
Tekst og foto:
Sylwia Sørensen
Publisert: 31.01.2024
«Jobben vår handler om mye mer enn brann, og vi har veldig stor variasjon i oppdrag.»
― Vemund Storås
«På man­ge røyk­dyk­ker­inn­sat­ser er det helt mørkt – du ser rett og slett in­gen­ting, så du må bru­ke ar­mer og bein til å føle deg frem.»
― Vemund Storås

Hvor­for valg­te du å bli brann­kon­sta­bel?

– Det vir­ket spen­nen­de. Jeg sy­nes det er en in­ter­es­sant jobb hvor man har mu­lig­he­ten til å hjel­pe folk. For meg var før­ste­gangs­tje­nes­ten inn­gangs­bil­let­ten til yr­ket: jeg var brann­vern­sol­datBar­du­foss. Da fikk jeg en del kurs og ser­ti­fi­ka­ter, og be­gyn­te å ten­ke på å job­be i brann­ve­se­net. Jeg valg­te å fort­set­te i Brann, red­ning og plass­tje­nes­teBar­du­foss. Der fikk jeg enda mer kurs og ut­dan­ning. Som barn så jeg all­tid opp til bran­nko­nst­abler. Så jeg kan si at det å være i det­te yr­ket er nes­ten som en barn­doms­drøm for meg.

Image

Hvor­dan er en van­lig ar­beids­dag for deg?

– Her i Trom­sø er vak­te­ne et døgn, uten­om i hel­gen. Da går vi vakt i to døgn fra lør­dags­mor­gen til man­dags­mor­gen. Et­ter et døgn på jobb, har vi stort sett tre døgn fri. Det er gan­ske van­lig tur­nus i brann­ve­sen i Norge, selv om det fin­nes and­re va­ria­sjo­ner av tur­nus også. Alle hel­tids­kon­s­t­abler job­ber en form for tur­nus, for­di det er døgn­be­man­ning på alle hel­tids­sta­sjo­ner. De som er del­tids­kon­s­t­abler, blir til­kalt fra en an­nen jobb el­ler fra hjem­met sitt for å ryk­ke ut på hen­del­ser.

Her i Trom­sø har vi gjer­ne fle­re for­skjel­li­ge rol­ler, så vi må kun­ne man­ge ting. Det va­ri­e­rer litt fra vakt til vakt hva slags funk­sjo­ner jeg har. Vi rul­le­rer på det, så jeg kan være sjå­førfør­s­te el­ler and­re bil som vi kjø­rer ved ut­ryk­ning. Jeg kan også job­be som røyk­dyk­ker, røyk­dyk­ker­le­der el­ler ha an­sva­ret for lift.

En van­lig ar­beids­dag star­ter med å kon­trol­le­re ut­sty­ret vi har i de for­skjel­li­ge rol­le­ne. Det tar fra 30 mi­nut­ter til én time. Et­ter det har vi øv­el­ser spe­si­fikt opp mot ulike ty­per opp­drag. Før lunsj har vi en­ten en prak­tisk, fy­sisk øv­el­se, el­ler en teo­ri­lek­sjon. Et­ter lunsj er det en ny øv­el­se el­ler teo­re­tisk gjen­nom­gang.

Hver vakt har vi på­lagt to ti­mer med tre­ning, så vi har ak­ti­vi­te­tertre­nings­rom­met el­ler i gym­sa­len. Vi har en del fel­les­tre­ning, for ek­sem­pel sir­kel­tre­ning el­ler spin­ning, og en del gjør vi hver for oss, blant an­net styr­ke­tre­ning.

Job­ben vår hand­ler om mye mer enn brann, og vi har vel­dig stor va­ria­sjon i opp­drag. Vi drar til kje­mi­ka­lie­uhell, brann om bord i båt, for­skjel­li­ge opp­drag til sjøs, for ek­sem­pel as­si­stan­se ved båt som er i ferd med å syn­ke. Vi bi­står ved po­ten­si­el­le fall­ulyk­ker, når folk tru­er med å hop­pe fra ei bru el­ler en byg­ning.

For­skrif­ten sier at et­ter alar­men går, har vi 60 se­kun­der på oss til å være ute av sta­sjo­nen. Av­hen­gig av hva slags type opp­drag vi har fått, må vi for­be­re­de oss. Hvis vi drar til en brann, må røyk­dyk­ke­re ta på be­kled­ning. Mens hvis vi for ek­sem­pel får mel­ding om druk­ning, så må vi ha på oss drak­ter. Og hvis man er sjå­før, kjø­rer man den bi­len man er an­svar­lig for ut til hen­del­sen.

Vi har over tusen ut­ryk­nin­ger på brannalarm i året, så to-tre alarmer er ikke unor­malt i lø­pet av en vakt. Vel­dig man­ge av de au­to­ma­tis­ke alar­me­ne er fals­ke el­ler unø­dig ut­løst for­di noen tryk­ket inn en ma­nu­ell mel­der. Vi er sta­dig ute på det som vi kal­ler for brann­til­løp, for ek­sem­pel når det har tatt fyr i noe som har stått på en stei­ke­ovn. Vi har også pi­pe­bran­ner jevnt og trutt gjen­nom vin­te­ren, spe­si­elt på den kal­de ti­den når folk fy­rer mye.

Hel­dig­vis er det ikke ofte at det er en stor brann, for ek­sem­pel i en bo­lig. Hvis vi får mel­ding om po­si­tiv hus­brann, som be­tyr at det er be­kref­tet at det fak­tisk er en brann i et hus, så vil jeg tro ad­re­na­li­net pum­per hos de al­ler fles­te.

Vi kan ak­sep­te­re en høy­ere ri­si­ko der­som vi vet at vi kan vin­ne noe som vir­ke­lig er verdt det men­nes­ke­liv. I noen si­tua­sjo­ner, når vi har fått be­kref­tet at in­gen er sav­net og det er van­ske­lig å sluk­ke brann uten å ta høy ri­si­ko, så tar vi ikke det. Der har vi hel­ler fo­kus på å unn­gå spred­ning og ber­ge det som kan ber­ges uten å ri­si­ke­re sik­ker­he­ten vår.

I job­ben vår er det til ti­der ster­ke syns­inn­trykk, og da er det vik­tig å pra­te om det med hver­and­re. Vi har et sy­stem som he­ter kol­le­ga­støt­te. Vi føl­ger opp hver­and­re og tar vare på hver­and­re et­ter vi har vært ut­satt for ting som kan opp­le­ves trau­ma­tisk. Forsk­ning vi­ser at det å pra­te med li­ke­sin­ne­de, kan være den bes­te hjel­pen for man­ge.

Hva kre­ves for å kun­ne job­be som brann­kon­sta­bel?

– For å bli brann­kon­sta­bel kan du gå fag­sko­le. Den star­tet opp nett­opp, og der tar 20 ele­ver to­årig ut­dan­ning. For å kom­me inn må du gå gjen­nom en del tes­ter, både fy­sis­ke og psy­ko­lo­gis­ke. Som brann­kon­sta­bel må du tak­le stress, høy­de og tran­ge rom.

Det fin­nes også en an­nen vei til yr­ket, som var den van­lig­ste for ikke len­ge si­den. Du star­te som as­pi­rant i en av de stør­re brann­ve­se­ne­ne i Norge og på den må­ten opp­ar­bei­de deg kom­pe­tan­se, ser­ti­fi­ka­ter og ta kurs. El­ler du kan star­te som som­mer­vi­kar el­ler kan­skje til­kal­lings­vi­kar. Et­ter å ha gått som vi­kar i stund, kan du ta åtte ukers grunn­kurs på Brann- og red­nings­sko­len. Da har du det som er mi­ni­mums­kra­vet for å kun­ne være brann­kon­sta­bel.

Hvem pas­ser det­te yr­ket for, og hvem pas­ser det ikke for?

– Jeg vil du si at det pas­ser for dem som er glad i lag­ar­beid, vi job­ber all­tid tett på hver­and­re. Men ikke bare det, vi er også tett på hver­and­re når vi ikke er på opp­drag. Vi bor sam­mensta­sjo­nen, vi er sam­menjul­af­ten, 17. mai, røde da­ger og høy­ti­der gjen­nom hele året. Vi bru­ker å si at vakt­laget er vår fa­mi­lie num­mer to. Å være lag­spil­ler er vel­dig vik­tig i job­ben vår.

Du må også være fy­sisk og psy­kisk ro­bust. Man må rett og slett tak­le å stå oven­for man­ge for­skjel­li­ge ting, også de trau­ma­tis­ke.

Hvis du vil bli brann­kon­sta­bel må du tak­le å være oppe i høy­den, i tran­ge rom el­ler i rom hvor du ikke kan se noe. På man­ge røyk­dyk­ker­inn­sat­ser er det helt mørkt – du ser rett og slett in­gen­ting, så du må bru­ke ar­mer og bein til å føle deg frem.

En del ting kan man trene på, og med øv­ing kan man tak­le noen opp­ga­ver gan­ske bra. Men noen kla­rer ikke å over­vin­ne fryk­t for høy­de eller trange rom, el­ler blir vel­dig stres­set når de er ut­satt for dra­ma­tis­ke hen­del­ser. Da passer yrket dårlig.

Er brann­kon­sta­bel-yr­ket også for kvin­ner?

– Dess­ver­re har det his­to­risk sett vært svært få kvin­ne­li­ge bran­nko­nst­abler. Nå blir det fle­re og fle­re av dem, og vi øns­ker fle­re kvinner vel­kom­men. Det stil­les de sam­me fy­sis­ke kra­ve­ne både for kvin­ner og menn. Men det er in­gen hind­ring, med tre­ning kan kvin­ner kla­re kra­ve­ne.

Hva li­ker du best med å være brann­kon­sta­bel?

– Det jeg li­ker best må være det å kun­ne hjel­pe folk i alle mu­li­ge slags si­tua­sjo­ner. Det er utro­lig gi­ven­de hvis vi er ute på en brann el­ler en ulyk­ke, og kla­rer å hjel­pe folk å kom­me fra det i god be­hold. El­ler hvis vi kla­rer å sluk­ke en brann på et tid­lig tids­punkt, slik at den ikke får spre seg og folk får beholde hu­se­t og tin­ge­ne sine.

Hva li­ker du mi­nst?

– Det er nes­ten i sam­me gata: vi opp­le­ver si­tua­sjo­ner hvor vi ikke kla­rer å hjel­pe folk. Vi kla­rer ikke å sluk­ke en brann el­ler ber­ge et liv i en tra­fikk­ulyk­ke, for eksempel. Vi ryk­ker også ut til folk som øns­ker å ta li­vet sitt el­ler sli­ter med rus og psy­kia­tri. I noen si­tua­sjo­ner har vi ikke mu­lig­het til å hjel­pe, og vi ser man­ge tris­te skjeb­ner.

Image

Hvil­ke and­re mu­lig­he­ter fin­nes in­nen­for yr­ket?

– I ut­gangs­punk­tet kan du bli le­der, en­ten un­der­brann­mes­ter, brann­mes­ter el­ler over­brann­mes­ter. Norges brann­sko­le har le­der­ut­dan­ning som man kan ta. Du kan også gå fra å være i be­red­skap over på fore­byg­gen­de av­de­ling, el­ler inn på 110-sen­tra­len.

Det fin­nes også mu­lig­heter for å job­be i in­du­stri­brann­vern. Ofte in­ne­bæ­rer slike ty­per stil­lin­ger and­re ar­beids­opp­ga­ver in­nen­for in­du­strien. I til­legg til dette er du da på be­red­skap for brann el­ler ulyk­ke på det in­du­stri­an­leg­get du job­ber.

Hva tje­ner en brann­kon­sta­bel?

– En brann­kon­sta­bel tje­ner rundt 600.000 år­lig, pluss/mi­nus av­hen­gig av an­si­en­ni­tet. Grunn­løn­na vår er ve­sent­lig la­ve­re enn det, men det som gjør at vi har helt grei lønn er alle til­leggene. Ho­ved­sa­ke­lig snak­ker vi om natt-, hel­ge- og høy­tids­til­legg. Vi får også ri­si­ko­til­legg.

Hvor­dan er sjan­se­ne for å få jobb som brann­kon­sta­bel?

– Det er cir­ka 3500 hel­tids bran­nko­nst­abler i Norge. Derfor er det ikke vel­dig man­ge ledige stil­lin­ger. Men jeg vil si at hvis man tar de ret­te kur­se­ne og ser­ti­fi­ka­te­ne, så er sjan­se­ne for å få seg jobb greie. Det er best sjan­se for jobb i de stør­ste by­ene. Og jo stør­re by, jo fle­re kon­s­t­abler vil være an­satt der. Men sam­ti­dig fin­nes det del­tids­kon­s­t­abler i dis­trik­te­ne, så der er det også be­hov for folk som har rik­tig kom­pe­tan­se.

Tilhørende utdanninger

Brann, redning og samfunnssikkerhet

Du lærer om tilsyn, brannslokking, redning i sammenraste bygg, trafikkulykker, nødalarmering og mye mer.

Finn studier