Brannkonstabel
Hvorfor valgte du å bli brannkonstabel?
– Det virket spennende. Jeg synes det er en interessant jobb hvor man har muligheten til å hjelpe folk. For meg var førstegangstjenesten inngangsbilletten til yrket: jeg var brannvernsoldat på Bardufoss. Da fikk jeg en del kurs og sertifikater, og begynte å tenke på å jobbe i brannvesenet. Jeg valgte å fortsette i Brann, redning og plasstjeneste på Bardufoss. Der fikk jeg enda mer kurs og utdanning. Som barn så jeg alltid opp til brannkonstabler. Så jeg kan si at det å være i dette yrket er nesten som en barndomsdrøm for meg.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Her i Tromsø er vaktene et døgn, utenom i helgen. Da går vi vakt i to døgn fra lørdagsmorgen til mandagsmorgen. Etter et døgn på jobb, har vi stort sett tre døgn fri. Det er ganske vanlig turnus i brannvesen i Norge, selv om det finnes andre variasjoner av turnus også. Alle heltidskonstabler jobber en form for turnus, fordi det er døgnbemanning på alle heltidsstasjoner. De som er deltidskonstabler, blir tilkalt fra en annen jobb eller fra hjemmet sitt for å rykke ut på hendelser.
Her i Tromsø har vi gjerne flere forskjellige roller, så vi må kunne mange ting. Det varierer litt fra vakt til vakt hva slags funksjoner jeg har. Vi rullerer på det, så jeg kan være sjåfør på første eller andre bil som vi kjører ved utrykning. Jeg kan også jobbe som røykdykker, røykdykkerleder eller ha ansvaret for lift.
En vanlig arbeidsdag starter med å kontrollere utstyret vi har i de forskjellige rollene. Det tar fra 30 minutter til én time. Etter det har vi øvelser spesifikt opp mot ulike typer oppdrag. Før lunsj har vi enten en praktisk, fysisk øvelse, eller en teorileksjon. Etter lunsj er det en ny øvelse eller teoretisk gjennomgang.
Hver vakt har vi pålagt to timer med trening, så vi har aktiviteter på treningsrommet eller i gymsalen. Vi har en del fellestrening, for eksempel sirkeltrening eller spinning, og en del gjør vi hver for oss, blant annet styrketrening.
Jobben vår handler om mye mer enn brann, og vi har veldig stor variasjon i oppdrag. Vi drar til kjemikalieuhell, brann om bord i båt, forskjellige oppdrag til sjøs, for eksempel assistanse ved båt som er i ferd med å synke. Vi bistår ved potensielle fallulykker, når folk truer med å hoppe fra ei bru eller en bygning.
Forskriften sier at etter alarmen går, har vi 60 sekunder på oss til å være ute av stasjonen. Avhengig av hva slags type oppdrag vi har fått, må vi forberede oss. Hvis vi drar til en brann, må røykdykkere ta på bekledning. Mens hvis vi for eksempel får melding om drukning, så må vi ha på oss drakter. Og hvis man er sjåfør, kjører man den bilen man er ansvarlig for ut til hendelsen.
Vi har over tusen utrykninger på brannalarm i året, så to-tre alarmer er ikke unormalt i løpet av en vakt. Veldig mange av de automatiske alarmene er falske eller unødig utløst fordi noen trykket inn en manuell melder. Vi er stadig ute på det som vi kaller for branntilløp, for eksempel når det har tatt fyr i noe som har stått på en steikeovn. Vi har også pipebranner jevnt og trutt gjennom vinteren, spesielt på den kalde tiden når folk fyrer mye.
Heldigvis er det ikke ofte at det er en stor brann, for eksempel i en bolig. Hvis vi får melding om positiv husbrann, som betyr at det er bekreftet at det faktisk er en brann i et hus, så vil jeg tro adrenalinet pumper hos de aller fleste.
Vi kan akseptere en høyere risiko dersom vi vet at vi kan vinne noe som virkelig er verdt det – menneskeliv. I noen situasjoner, når vi har fått bekreftet at ingen er savnet og det er vanskelig å slukke brann uten å ta høy risiko, så tar vi ikke det. Der har vi heller fokus på å unngå spredning og berge det som kan berges uten å risikere sikkerheten vår.
I jobben vår er det til tider sterke synsinntrykk, og da er det viktig å prate om det med hverandre. Vi har et system som heter kollegastøtte. Vi følger opp hverandre og tar vare på hverandre etter vi har vært utsatt for ting som kan oppleves traumatisk. Forskning viser at det å prate med likesinnede, kan være den beste hjelpen for mange.
Hva kreves for å kunne jobbe som brannkonstabel?
– For å bli brannkonstabel kan du gå fagskole. Den startet opp nettopp, og der tar 20 elever toårig utdanning. For å komme inn må du gå gjennom en del tester, både fysiske og psykologiske. Som brannkonstabel må du takle stress, høyde og trange rom.
Det finnes også en annen vei til yrket, som var den vanligste for ikke lenge siden. Du starte som aspirant i en av de større brannvesenene i Norge og på den måten opparbeide deg kompetanse, sertifikater og ta kurs. Eller du kan starte som sommervikar eller kanskje tilkallingsvikar. Etter å ha gått som vikar i stund, kan du ta åtte ukers grunnkurs på Brann- og redningsskolen. Da har du det som er minimumskravet for å kunne være brannkonstabel.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Jeg vil du si at det passer for dem som er glad i lagarbeid, vi jobber alltid tett på hverandre. Men ikke bare det, vi er også tett på hverandre når vi ikke er på oppdrag. Vi bor sammen på stasjonen, vi er sammen på julaften, 17. mai, røde dager og høytider gjennom hele året. Vi bruker å si at vaktlaget er vår familie nummer to. Å være lagspiller er veldig viktig i jobben vår.
Du må også være fysisk og psykisk robust. Man må rett og slett takle å stå ovenfor mange forskjellige ting, også de traumatiske.
Hvis du vil bli brannkonstabel må du takle å være oppe i høyden, i trange rom eller i rom hvor du ikke kan se noe. På mange røykdykkerinnsatser er det helt mørkt – du ser rett og slett ingenting, så du må bruke armer og bein til å føle deg frem.
En del ting kan man trene på, og med øving kan man takle noen oppgaver ganske bra. Men noen klarer ikke å overvinne frykt for høyde eller trange rom, eller blir veldig stresset når de er utsatt for dramatiske hendelser. Da passer yrket dårlig.
Er brannkonstabel-yrket også for kvinner?
– Dessverre har det historisk sett vært svært få kvinnelige brannkonstabler. Nå blir det flere og flere av dem, og vi ønsker flere kvinner velkommen. Det stilles de samme fysiske kravene både for kvinner og menn. Men det er ingen hindring, med trening kan kvinner klare kravene.
Hva liker du best med å være brannkonstabel?
– Det jeg liker best må være det å kunne hjelpe folk i alle mulige slags situasjoner. Det er utrolig givende hvis vi er ute på en brann eller en ulykke, og klarer å hjelpe folk å komme fra det i god behold. Eller hvis vi klarer å slukke en brann på et tidlig tidspunkt, slik at den ikke får spre seg og folk får beholde huset og tingene sine.
Hva liker du minst?
– Det er nesten i samme gata: vi opplever situasjoner hvor vi ikke klarer å hjelpe folk. Vi klarer ikke å slukke en brann eller berge et liv i en trafikkulykke, for eksempel. Vi rykker også ut til folk som ønsker å ta livet sitt eller sliter med rus og psykiatri. I noen situasjoner har vi ikke mulighet til å hjelpe, og vi ser mange triste skjebner.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– I utgangspunktet kan du bli leder, enten underbrannmester, brannmester eller overbrannmester. Norges brannskole har lederutdanning som man kan ta. Du kan også gå fra å være i beredskap over på forebyggende avdeling, eller inn på 110-sentralen.
Det finnes også muligheter for å jobbe i industribrannvern. Ofte innebærer slike typer stillinger andre arbeidsoppgaver innenfor industrien. I tillegg til dette er du da på beredskap for brann eller ulykke på det industrianlegget du jobber.
Hva tjener en brannkonstabel?
– En brannkonstabel tjener rundt 600.000 årlig, pluss/minus avhengig av ansiennitet. Grunnlønna vår er vesentlig lavere enn det, men det som gjør at vi har helt grei lønn er alle tilleggene. Hovedsakelig snakker vi om natt-, helge- og høytidstillegg. Vi får også risikotillegg.
Hvordan er sjansene for å få jobb som brannkonstabel?
– Det er cirka 3500 heltids brannkonstabler i Norge. Derfor er det ikke veldig mange ledige stillinger. Men jeg vil si at hvis man tar de rette kursene og sertifikatene, så er sjansene for å få seg jobb greie. Det er best sjanse for jobb i de største byene. Og jo større by, jo flere konstabler vil være ansatt der. Men samtidig finnes det deltidskonstabler i distriktene, så der er det også behov for folk som har riktig kompetanse.
Tilhørende utdanninger
Brann, redning og samfunnssikkerhet
Du lærer om tilsyn, brannslokking, redning i sammenraste bygg, trafikkulykker, nødalarmering og mye mer.
Finn studier