Biokjemiker

Hvorfor valgte du å bli biokjemiker?

– Jeg fulgte mine interesser – jeg likte realfag på videregående og ønsket å lære mer om fysiologi og hvordan kroppen fungerer på cellenivå og molekylnivå. Etter videregående begynte jeg på det som den gang het «molekylærbiologi og biologisk kjemi» på institutt for Biovitenskap på UiO.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En vanlig arbeidsdag varierer, men typisk så er jeg store deler av dagen på lab. Hos Bayer jobber vi med forskning og utvikling av en type legemiddel mot kreft som baserer seg på antistoff og radioaktivitet. Antistoffet binder seg til kreftcellene og frakter dermed radioaktiviteten spesifikt til kreftsvulsten.

Jobben min går i hovedsak ut på å bruke kjemi på å sette sammen «byggeklossene» slik at det blir et aktivt legemiddel. Videre må jeg gjøre analyser for å sjekke at det er intakt og at det binder seg til det de skal (molekyler på kreftceller). Deretter undersøker jeg effekten på kreftcellene.

Når jeg ikke er på lab så skriver jeg labjournal og planlegger nye forsøk, som blant annet innebærer å lese om tidligere studier. Jobben innebærer også å delta på prosjektmøter og presentere data, skrive rapporter for å oppsummere studier og noen ganger artikler som publiseres i journaler. En annen del av jobben innebærer å delta på konferanser og kurs for å holde seg oppdatert og videreutvikle seg innen feltet.

Jeg jobber vanligvis normal arbeidstid, men det kan bli overtid dersom det er laboratorieforsøk som går over flere timer enn en normal arbeidsdag.

Hva kreves for å kunne jobbe som biokjemiker?

– Det finnes flere andre studieretninger som gjør at du kan jobbe som biokjemiker og i min gruppe er det flere studier og utdanningsgrader som er representert, for eksempel farmasi og bioteknologi. Vi er ca. 50/50 med doktorgrad og mastergrad. Som regel er det vanskelig å få jobb som biokjemiker uten mastergrad.

Selv begynte jeg (etter videregående der jeg fikk generell studiekompetanse) på bachelor i molekylærbiologi og biologisk kjemi på institutt for biovitenskap på UiO (i dag heter det bachelor i biovitenskap). Deretter fortsatte jeg med mastergrad i samme retning. Jeg jobbet samtidig deltid på lab hos det norske legemiddelselskapet Algeta og søkte om å få skrive oppgaven som en ekstern master. Etter mastergrad søkte jeg om støtte fra forskningsrådet for å ta en industriell PhD hos Bayer. Etter 4 år disputerte jeg og fikk deretter fast stilling hos Bayer.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Yrket passer for de som er interessert i biovitenskap. Det gir en god drivkraft for det arbeidet som skal legges ned at man er nysgjerrig på faget og at man har lidenskap for å forstå mer. I tillegg er det en fordel å være tålmodig og strukturert for å få gjennomført papirarbeidet som ikke alltid er like spennende.

Hva liker du best med å være biokjemiker?

– Å jobbe som et team med kollegaer fra ulike fagområder (kjemi, biologi, fysikk) mot et felles mål, i vårt tilfelle å utvikle kreftmedisin. Det er helt fantastisk når man oppnår gode resultater!

Jeg liker også at det er variasjon i arbeidet, kombinasjonen av å være på lab og på kontor. Og i tillegg er det mulighet for å fordype seg i feltet og utvikle seg.

Hva liker du minst?

– Man styrer ikke biologien, det er ikke alltid man får de svarene man ønsker på lab. Man må være tålmodig og ikke miste motet selv om man ikke oppnår ønsket resultat.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Akademia og sykehus er også vanlige steder å jobbe som biokjemiker. For mange er det naturlig å fortsette med PhD etter mastergrad og deretter postdoktor-stillinger. Noen velger å gå i en litt annen retning hvor kompetansen fortsatt kan brukes, for eksempel som lærer innen realfag.

Du kan også jobbe med salg av biologisk utstyr, kjemikalier og instrumenter. Noen jobber i andre avdelinger innen farmasøytisk industri som omhandler mer administrasjonsarbeid eller i rådgiverstillinger som for eksempel arbeid med patentsøknader.

Hva kan man forvente i lønn som biokjemiker?

– Det varierer og avhenger blant annet av om det er privat eller offentlig sektor, ansiennitet, utdanningsgrad og ansvarsområder.

Hvordan er sjansene for å få jobb som biokjemiker?

– Mitt inntrykk er at det er ganske gode sjanser. De fleste jeg har studert med har fått relevant jobb videre dersom de har ønsket det. Enkelte har gått på flere midlertidige kontrakter innen akademia og har derfor valgt å søke seg til faste stillinger hvor de har kunnet bruke kompetansen sin på en annen måte, som for eksempel i læreryrket.