Portrettfoto i svart-hvitt av Rasmus Moen Ree.

YrkesintervjuBiokjemiker favoritt ikon

Jobben til Rasmus Moen Ree tar han med på en oppdagelsesferd i cellene. – Når du finner noe som ingen har funnet før, er det et skikkelig kick, sier han.

Rasmus Moen Ree
31 år
Postdoktor i molekylærbiologi
Institutt for biomedisin, Medisinsk fakultet, Universitetet i Bergen

Hvorfor valgte du dette yrket? 

– Jeg har alltid vært fascinert av natur og vitenskap. Da jeg var liten, likte jeg dinosaurer og haier, og planen var egentlig å bli marinbiolog. På videregående leste jeg en bok om evolusjon og husker at dette med celler og utviklingen av liv virket veldig spennende. Jeg fant ut at jeg kunne ta en 3-årig bachelor i molekylærbiologi. Jeg ble enda mer interessert i faget og tok derfor både mastergrad og doktorgrad i molekylærbiologi. Jeg jobber nå som postdoktor. 

Biokjemi og molekylærbiologi har ikke et tydelig skille mellom seg, det henger litt sammen. Molekylærbiologi handler om genetikk og livsprosesser i cellene, mens biokjemien dreier seg om selve kjemien i cellene.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Arbeidsdagen min begynner som oftest klokka ni med å svare på e-poster. Så har jeg et par mastergradsstudenter jeg er veileder for, som trenger svar på spørsmål eller teknisk hjelp til forsøkene de jobber med. Når jeg er på laben, jobber jeg med å forberede og gjøre forsøk. Da bruker jeg utstyr som mikroskop, sentrifuger og pipetter. På laben gjør vi mest grunnforskning, hvor vi ser på hvordan det er inne i cellene. Vi studerer kreftceller, for eksempel, og gjør forsøk på disse cellene. Vi dyrker bakterier og gjør forsøk på proteinene i bakteriene. Et forsøk kan ta flere dager å gjennomføre. Denne jobben innebærer en del overtidsarbeid, noe som er vanlig i dette fagfeltet.

Resultatene av forsøkene analyserer og kommuniserer vi ut gjennom å publisere akademiske artikler og holde foredrag på konferanser. Dette forgår på engelsk, som er språket vitenskapen bruker. Forskningen er internasjonal og det blir reising både i Norge og utlandet. Da kan vi snakke om forskningen vår med andre forskere, de stiller spørsmål, og det er veldig lærerikt og gøy. Det er en fin blanding av selvstendighet og samarbeid i denne jobben, for du skriver nesten aldri en forskningsartikkel alene. Man er gode på forskjellige områder og utfyller hverandre. Det er nyttig å kunne se problemstillingen fra flere vinkler.

arbeidssituasjon2_biokjemikerrasmusreed_fotoingvilderiksen.jpg

Rasmus Moen Ree ved labplassen sin, han har på laboratoriefrakk. På benken står pipetter, måleglass, oppbevaringsbokser, glassflasker med farget innhold og en notatbok.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket? 

– Først kan du ta en bachelorgrad i molekylærbiologi. Du lærer grunnleggende ting om hvordan cellene er bygd opp, hvordan de holder seg i live og formerer seg, og hva slags molekyler som finnes i cellene. Denne utdanningen inneholder også lab-kurs, hvor du lærer teknikker til å forske på celler. Mange fortsetter på en mastergrad, som er todelt. Den ene delen inneholder 60 studiepoeng med fag, mens den andre delen er en mastergradsoppgave på 60 studiepoeng.

Som person bør du være selvdrevet, men også kunne samarbeide med andre da vi ofte forsker i team. Stå-på-vilje og evne til å være strukturert er også et pluss, da vi ofte har flere parallelle forskningsprosjekter gående samtidig.

Hvem passer ikke dette yrket for? 

– Hvis du synes vitenskap er kjedelig, vil du neppe trives i denne jobben. 

Hva liker du best med yrket ditt? 

– Jeg liker å gå på oppdagelsesferd i cellene! Noen ganger ser du ting ingen har sett før. Jeg liker at det er mentalt utfordrende, ofte er det ting du ikke forstår. Det blir som å løse en gåte og når du til slutt finner ut av det, er det et skikkelig kick og utrolig moro. 

Hva liker du minst med yrket ditt? 

– Dette er dessverre en ganske uforutsigbar jobb. Du vet aldri om eller hva slags resultater du får. Dersom du ikke oppnår noe gjennom forskningen din har du ingenting å skrive om. Du vil ikke ha noen artikler å publisere og kanskje ingen jobb i neste runde som en følge av det. Derfor er det ganske risikabelt å gå inn i et akademisk løp slik jeg har gjort, spesielt med tanke på fast ansettelse og økonomi. Stillingen min som postdoktor varer i 2–4 år. Etter det må jeg finne noe nytt å forske på. Motivasjon er derfor viktig å ha i dette yrket. 

arbeidssituasjon_biokjemikerrasmusreed_fotoingvilderiksen.jpg

Rasmus Moen Ree på et laboratorium, står ved en arbeidsbenk med beskyttelsesglass rundt. Han har på seg en hvit frakk og blå hansker, han heller en rød væske fra en beholder i et reagensglass.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for? 

– Hvis du er en nysgjerrig og utforskende person som liker å dykke ned i ting, fordype deg og finne ut hvordan noe fungerer, vil du trives i denne jobben. Utforskende mennesker, som får et kick av å finne ut om noe de ikke vet fra før, er mennesker jeg vil anbefale dette til. 

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan jobbe både på universitet, i privat næringsliv eller i skoleverket. På universitet kan du jobbe som stipendiat og deretter stige i gradene til postdoktor, forsker og professor. Eller så kan du jobbe som teknisk ansatt på et universitet. Da er du for eksempel ingeniør eller overingeniør og har en bachelor- eller mastergrad. Dette er mer teknisk og administrativt. Det er også mulig å jobbe innenfor næringslivet i firmaer som produserer og selger utstyr som brukes i forskningen. I tillegg er det en del personer som går inn i skoleverket og blir lektorer i realfag på videregående. 

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket? 

– Som stipendiat kan du tjene 450 000 kroner i året, og som postdoktor starter lønna på 515 000 kroner i året. 

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket? 

– Det er ingen hemmelighet at det er konkurranse i dette fagfeltet, men hvis du jobber godt og får en god karakter på mastergraden din, vil du ha brukbare sjanser for å få stipendiatstilling innenfor molekylærbiologi. Et tips er å sjekke ut hvilke realfag på videregående du foretrekker mest.

Tekst:
Ingvild Hegge Eriksen
    • Når jeg er på laben, jobber jeg med å forberede og utføre forsøk.
    • Hvis du er en nysgjerrig og utforskende person som liker å fordype deg, vil du trives i denne jobben.

Yrkesbeskrivelser