Bioingeniør

Hvorfor valgte du å bli bioingeniør?

– Jeg tror jeg tok det endelige valget om å bli bioingeniør etter at jeg hadde vært på en utdanningsmesse og pratet med bioingeniører der. På forhånd hadde jeg lest en del om yrket i brosjyrer og på nett. 

I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt meg en jobb innen helsevesenet, men som bioingeniør får jeg litt av to sider: helse og realfag. Etter å ha undersøkt nærmere, fant jeg ut at som bioingeniør er du stort sett kvalifisert til å jobbe på alle arbeidsplasser som har laboratorievirksomhet. Jeg syntes dette virket som en spennende utdanning med mange muligheter.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En vanlig arbeidsdag kommer an på hvilken arbeidsstasjon man er på. Vi har blant annet poster med utsåing, blodkultur, sykehus-, luft-, polikliniske-, urin-, screening- og feces-prøver. I tillegg har jeg som fagansvarlig bioingeniør også faglederdager der jeg har kontortid.

På en utsåingspost vil man starte med å klargjøre sikkerhetsbenk og sette frem alt av forbruksvarer man trenger i løpet av arbeidsdagen. Man rydder også vekk gårsdagens prøver, og fikser opp i eventuelle avvik fra kvelden før. Vi har en WASP, en utsåingsmaskin, som hjelper oss med en stor del av utsåingen, denne tas daglig vedlikehold på hver morgen. Etter hvert som det kommer prøver inn på utsåing vil disse registreres og settes på WASP eller såes ut manuelt av bioingeniør. Ferdige utsådde prøver settes til inkubering til neste dag.

På en avlesningspost vil man starte dagen med å klargjøre arbeidsstasjonen sin med å logge på pc og finne frem av alt forbruksutstyr som skal brukes: øser, skåler, saltvann og diagnostiske tester. Når arbeidsstasjonen er klargjort, hentes gårsdagens og dagens prøver fra en CO²-inkubator, og tilhørende resistensbestemmelser fra en annen inkubator med vanlig atmosfære. 

Alle prøvene er registrert i Laboratorieinformasjonssystemet (LIS) med et lab-nummer, og det arbeides systematisk ut ifra en arbeidsliste. Man starter med avlesning av de eldste prøvene som nå har minimum inkubert to døgn. Vi leser av de tilhørende resistensbestemmelsene ved å måle diameteren på de aktuelle antibiotikaene som er testet på de forskjellige mikrobene. Man vil også ta en vurdering om det er flere patogene mikrober før man ferdigstiller prøven og sender til medisinsk validering av en lege. 

Man vil starte med de nyeste prøvene som ble sådd ut dagen før. Vi vurderer skålene og leter etter patogene mikrober. Man leter etter forskjellige mikrober på forskjellige lokalisasjoner. For eksempel vil en Echerichia coli kunne forårsake en urinveisinfeksjon, mens en Staphylococcus aureus er kjent for å forårsake sårinfeksjoner. 

Vi kan bruke forskjellige metoder til identifisering av bakterier og sopp. Den viktigste, og mest brukte er Maldi-tof. Dette er et instrument som bruker massespektrometri og gir oss grunnlaget for et spekter, som er karakteristisk for den enkelte mikrobe, og ut ifra dette kan vi få en identifikasjon. Vi kan også bruke en del manuelle tester for identifisering: agglutinasjon og selektive skåler.

Når vi har funnet de mikrobene som forårsaker infeksjon setter vi opp en resistensbestemmelse. Vi tilsetter bakterier i et glass med saltvann og dekker deretter ei skål med denne oppslemmingen. Så legger vi på ulike lapper som består av ulike antibiotika. Til neste dag vil bakterien ha vekst på skåla, og rutinen starter på ny igjen.

Hva kreves for å kunne jobbe som bioingeniør? 

– For å komme inn på selve studiet kreves generell studiekompetanse eller realkompetanse, samt R1 eller S1+2, og enten KJE1, FYS1 eller BIO1. Selv hadde jeg R1 og KJE2. Mange studiesteder har også studietilbud om forkurs eller realfagsskurs for å oppnå generell studiekompetanse eller fordypning i de realfagene man mangler. Bioingeniør er en beskyttet tittel, det kreves en godkjent autorisasjon for å få bruke tittelen bioingeniør, denne fås etter endt og godkjente studier.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Basert på min karriere på avdeling for medisinsk mikrobiologi vil jeg si dette er først og fremst er et yrke for de som liker å jobbe systematisk og selvstendig. Det er en arbeidsplass med mye rutinearbeid, så det må en kunne tåle. Samtidig er vi gode til å rotere på de forskjellige arbeidspostene slik at vi alltid blir utfordret på å holde oss oppdaterte på forskjellige mikrober og prosedyrer. 

Man skal tørre å stå for egne valg da en bioingeniør er med å frigi svar til rekvirenter. Man må også kunne samarbeide med andre bioingeniører, ingeniører, assistenter og leger.

Dette er ikke et yrke for deg om man blir fort rastløs og utålmodig, man må også kunne arbeide under et visst press da arbeidsmengden til tider kan bli stor.

Hva liker du best med å være bioingeniør?

– Noe av det jeg definitivt liker best med å jobbe på bakteriologi er at det er mye "hands-on". Skålene til hver pasientprøve vurderes manuelt av en bioingeniør, og det er vi som tar den første avgjørelsen hva som jobbes videre med. 

Jeg liker også at det er flere arbeidsposter å rullere på, slik at vi må omstille oss med jevne mellomrom og holde oss oppdaterte. At teknologien går fremover er også spennende, både med tanke på automasjon og KI-teknologi.

Hva liker du minst?

– Jeg tror at de aller fleste yrker og arbeidsplasser har arbeidsoppgaver som er litt kjedelige. Jeg synes det kan være møysommelig med vasking og vedlikehold. Det er viktig at utstyr er rent og i orden, slik at vi alltid har de beste forutsetningene for å utføre de nødvendige analyser vi skal. Jeg har blant annet ansvar for å arkivere svar som kommer i papirformat fra henvisningslaboratorier, som for eksempel MRSA svar fra St. Olavs.

Image

Hvilke andre muligheter finnes det innenfor yrket? 

– Som bioingeniør har man flere muligheter til å bygge på sin egen kompetanse. Mastergrad, doktorgrad og spesialistgodkjenning for bioingeniør er nok de som er mest kjent.

Hva tjener en bioingeniør?

– Hva en bioingeniør tjener er selvfølgelig avhengig av hvor man jobber, og også om man er fagorganisert eller ikke. I de fleste helseforetak opererer man med ansiennitetsstige, for eksempel delt inn i null, fem, ti og 20 års ansiennitet. Om man får en stilling med høyere ansvar, for eksempel en fagansvarlig bioingeniør, følger man en annen ansiennitetsstige.

En bioingeniør i helseforetak vil starte med cirka 500 000 i grunnlønn med null års ansiennitet, pluss eventuelle tillegg for kveld, natt, helg og helligdager.

Hvordan er sjansene for å få jobb som bioingeniør?

– Sjansen for å få jobb som bioingeniør vil jeg si er relativt stor. Det er allerede mangel på bioingeniører, og prognosene er at behovet for bioingeniører vil øke. Vi er en viktig brikke i helseforetakene og diagnostikken er avhengige av dyktige, kompetente bioingeniører som jobber på laboratoriene.