Hvorfor valgte du dette yrket?

– Begge foreldrene mine er sykepleiere og jeg har alltid hatt en tanke om at jeg også ønsket å arbeide i helsesektoren. Jeg jobbet som pleieassistent på sykehjem og fant ut at sykepleieryrket ikke passet meg. Jeg synes imidlertid kombinasjonen av fag på bioingeniørstudiet virket spennende og passet for meg, så da valgte jeg bioingeniøryrket.

 

Image
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Min arbeidsdag består hovedsakelig av å ta blodprøver av pasienter samt analysere prøvene og vurdere resultatene. Jeg arbeider ved et av laboratoriene på Haukeland Sykehus. Det er et stort sykehus og vi er inndelt i mindre spesialiserte laboratorieseksjoner som har ansvar for hver sine analyser. Det vil for eksempel si at én seksjon gjør allergianalyser (for eksempel ved spørsmål om pollenallergi), én seksjon gjør genetiske analyser (for eksempel ved spørsmål om Downs syndrom), én seksjon gjør mikrobiologiske analyser (identifiserer bakterier og virus, for eksempel koronaanalyser) og én seksjon gjør legemiddelanalyser for å nevne noen. Når vi skal finne ut hva som feiler en pasient kan derfor legene bestille analyser til flere seksjoner for å få et godt bilde av pasientens tilstand. Jeg arbeider på seksjon for hematologi og koagulasjonsanalyser. Hematologi er læren om blodsykdommer og koagulasjon er prosessen som skjer i blodet for å stanse en blødning. På min seksjon har vi derfor ansvar for analyser som brukes blant annet for å diagnostisere blodkreft.

Min arbeidsdag begynner klokka 07.30 og er ferdig klokka 15.00. Når jeg kommer på jobb, starter jeg med en runde med blodprøvetaking av pasienter på sengeposter. Seksjonen min har tre faste poster vi går til; på to kreftavdelinger og én post med pasienter med hematologiske sykdommer som for eksempel blodkreft. Runden kan ta alt fra 30 minutter til én time, avhengig av hvor mange pasienter jeg skal ta blodprøve av, samt om enkelte pasienter er vanskelige å få prøve av. Kreftpasienter tar mye blodprøver og får behandlinger som kan påvirke kroppen og blodårene i stor grad. Det kan gjøre at det er vanskelig å få tatt blodprøve og vi får utfordret oss til tider. Heldigvis er vi flere kollegaer som tar denne runden sammen og kan derfor hjelpe hverandre.

Mens jeg er på prøverunde er det alltid et par personer som har oppstart med daglig vedlikehold av instrumentene våre, blant annet en automatisk celleteller, i laboratoriet. Deretter analyseres kvalitetskontroller for å sikre at instrumentet er i orden og klare til å analysere pasientprøver. Når jeg kommer fra morgenrunde hjelper jeg til med analyseprosessen. Vi har store mengder med blodprøver som skal analyseres, og derfor er det i løpet av en vanlig arbeidsdag flere personer som analyserer og vurderer resultater. Målet vårt er å gi ut prøvesvar til legene så fort som mulig og samtidig sikre at svarene vi gir ut er riktige.

Alle prøver som analyseres, blir vurdert av instrumentet. Er det avvik eller noe unormalt med prøven, stanses den av instrumentet og vi må vurdere svaret manuelt. Dette er for å forsikre oss om at instrumentet har vurdert blodprøven riktig. Dersom vi er i tvil kan vi kontrollere resultatet på et annet instrument med andre analyseprinsipp eller kontrollere resultatet manuelt i mikroskop. For mange pasienter kan kun små endringer i et resultat ha mye å si for behandlingen de får. Ofte dukker det opp faglig spennende resultater som vi kan bruke en del tid på, for eksempel fra en pasient med en ny diagnose. Da ser vi gjerne på andre resultater av pasientens blodprøver, for eksempel lever-, nyre- og infeksjonsprøver samt at vi kan se på blodcellene i mikroskop.

Jeg arbeider på en av de laboratorieseksjonene på Haukeland som mottar flest prøver i løpet av et døgn. Vi kan derfor ha travle dager og mye som skjer, noe jeg liker. Min seksjon har døgndrift og jeg arbeider derfor tredelt turnus. En vanlig uke jobber jeg fire dagvakter og én seinvakt. Jeg arbeider i tillegg hver fjerde helg og nattevakter innimellom. Dette liker jeg godt da jeg er glad i variasjon.

På seinvakt og nattevakt er vi færre folk på jobb så da har en ofte andre ansvarsområder enn på dagtid. For eksempel kan jeg måtte ned i akuttmottak for å ta blodprøver av pasienter som kommer inn som traumepasienter ved alvorlige ulykker. Da arbeider jeg sammen med sykepleiere, leger og radiografer i et traumeteam.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Du må ha en bachelorgrad som bioingeniør. Jeg tok en mastergrad rett etterpå fordi jeg hadde lyst, men det er ikke nødvendig for å få jobb. Stort sett er dette yrket en rutinemessig jobb, og derfor må du som bioingeniør like å arbeide systematisk og ryddig. På min seksjon kan det være mye som skjer, så en må like å ha mange baller i luften og kunne samarbeide godt med andre for å få ting gjort på en effektiv måte. Det finnes andre seksjoner med lavere tempo og mindre prøvetaking enn hos oss, hvor du bruker mer tid på enkeltanalyser. Sånn sett kan du finne en arbeidsplass med et tempo og daglig drift som passer deg.

Du bør like å jobbe med mennesker. På min avdeling kan vi møte pasienter i vanskelige livssituasjoner, så du må kunne være vennlig og vise medmenneskelighet. I tillegg til at du må like å jobbe i team for å diskutere og finne løsninger sammen, må du også kunne jobbe selvstendig.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Du kan ikke være rotete og ha en «det-er-ikke-så-nøye»-holdning. Hos oss jobber vi med blodprøveresultater som kan være avgjørende i behandling og diagnostisering av pasienter, så det er viktig at vi bryr oss og vurderer resultatet nøye. Dersom du ikke er glad i rutinemessig arbeid, er ikke dette jobben for deg.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det må være variasjonen av pasientkontakt, samt det å være med i arbeidet som ligger bak diagnostisering og behandling av pasienter. Det synes jeg er veldig givende! Vi vet at legene bruker blodprøveresultatene våre aktivt til å vurdere pasientenes tilstand, det gjør at jeg føler meg som en del av noe større og at alle arbeider sammen for pasientenes beste. Jeg liker også å jobbe sammen med kollegaene mine med spennende diagnoser og diskutere hvordan vi skal vurdere pasientresultater.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Å arbeide i helsesektoren kan være travelt, og jeg synes det kan være kjedelig å ikke ha nok tid til å snakke med pasienter som tydelig har et behov for å prate. De har gjerne nettopp fått en diagnose og har mange spørsmål og usikkerhet som de trenger å lufte. I ettertid kan jeg kjenne på at det ikke kjentes greit å måtte gå, selv om jeg vet at jeg må fordi det er travelt.

 

Image
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Jeg vil anbefale jobben til personer som liker fag innen fysiologi og realfag og som er systematiske. Jobben kombinerer analytisk arbeid og pasientkontakt. Personer som er glade i rutinearbeid med innslag av variasjon og utfordringer, vil kunne trives i denne jobben.

Folk som ikke jobber turnus, kan kanskje få et inntrykk av at turnusarbeid med helgejobbing er slitsomt, men vi får jo fridagene tilbake. For eksempel har du alltid fri én dag før og én dag etter at du har jobbet helg. Det er også mulig å være fleksibel, bytte vakter, og jobbe seg inn for å eventuelt ta ut fridager senere. Det hender at du må jobbe jul eller nyttår, men siden vi er mange ansatte, rullerer vi på dette. Ikke alle laboratorieseksjoner ved Haukeland universitetssjukehus krever at du arbeider seinvakter, nattevakter og helger. Du kan jobbe ved seksjoner som kun har dagdrift eller som for eksempel har færre nattevakter enn hva vi har hos oss.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– De aller fleste bioingeniører jobber på sykehus, men det er også mulig å jobbe i for eksempel Equinor innen fiskeoppdrett, eller innen mikrobiologi i forskjellige sektorer, for eksempel vann- og avløp. Du kan også jobbe innen matproduksjon eller forskning. Jeg kjenner bioingeniører som jobber med diagnostisering av sykdommer blant fisk, samt utvikling av vaksiner til fisk. Det går an å jobbe både på private og offentlige laboratorier.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Startlønna i offentlig sektor ligger på cirka 410.000 kroner.

Hvordan er du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Da jeg begynte å jobbe her i 2015, opplevde jeg at det var ganske enkelt å få seg jobb. Men i dag tar bioingeniørutdanningen ved Høgskolen på Vestlandet opp dobbelt så mange studenter som da jeg gikk der – rundt 60 studenter. Det kan gjøre sjansen for å få seg jobb vanskeligere.

Det varierer veldig fra år til år hvor mange sommervikarer avdelingen min på Haukeland universitetssjukehus tar inn. Hos oss har jeg inntrykk av at de fleste begynner som sommervikar etter at de er ferdig med utdanningen. Så får de felles opplæring og har den grunnleggende kompetansen før de fortsetter i vikariater utover høsten. Når du først har fått en fot innenfor, vil sykehuset gjerne beholde deg i og med at du har fått opplæring og sånn sett er en ressurs. Det lyses også ut stillinger ellers i året også.

Det er gode muligheter for å få jobb på andre steder enn på sykehus om du skulle ønske det.