Håvard Stenbekk Giltvedt er bioingeniør.

YrkesintervjuBioingeniør favoritt ikon

- Som bioingeniør må du like å gjøre ting etter en oppskrift, mener Håvard Stenbekk Giltvedt.

Hvorfor valgte du dette yrket?

- Jeg søkte på bioingeniørutdanningen fordi jeg trodde det handlet om bioteknologi. Etter et par uker forstod jeg at jeg var på feil utdanning. Da hadde jeg allerede begynt å like faget fordi det inneholder mye spennende teknologi og bestemte meg for å fortsette. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med feiltakelsen. Jeg er i et fag i rivende utvikling. 

img_9101.jpg

Håvard Steibekk Giltvedt tar mange blodprøver i løpet av en dag.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

- Jeg jobber på nukleærmedisinsk avdeling og jobben i et nøtteskall er å bidra til å diagnostisere pasienter. Dagen starter med at vi går gjennom dagens pasienter. Etterpå møter jeg de pasientene jeg skal ha og forbereder dem på dagens undersøkelser. Vi utfører en lang, lang rekke forskjellige analyser og avbildinger. Noen skal for eksempel drikke mye, andre er fastende, noen må slutte å ta medisin en periode og mange får kontrastvæske i blodårene. Pasientene er til tider urolige for det de skal gjennom. Jeg gjør derfor mitt beste for å ufarliggjøre situasjonen og gi trygghet. Jeg er stort sett med pasienter, men er også i det vi kaller en «hotlab». Det er et laboratorium hvor vi klargjør radioaktive legemidler. Det vil ofte si å blande en ampulle med tørrstoff med en radioaktiv isotop. Vi driver mye med kreftutredning og bruker radioaktive legemidler for å finne forskjellige sykdommer. Noen undersøkelser kan ta åtte timer, mens andre tar en halv time. Når jeg har de lange undersøkelsene bruker jeg hele dagen på en pasient. Vi jobber oftest i team. I etterkant undersøkes prøvene av en nukleærmedisiner som sjekker om de har fått de bildene de trenger. Vi driver sjelden med akuttmedisin fordi vi stort sett har en begrenset mengde med radioaktivitet tilgjengelig og bestillinger tar lang tid. Her på avdelingen jobber vi tverrfaglig med mange avdelinger og yrkesgrupper. I norsk målestokk er vi en relativt stor avdeling. Jeg jobber bare på dagtid, og dette er en familievennlig jobb i helsesektoren.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

- Jeg tok først en treårig bachelor på HiOA og fikk autorisasjon som bioingeniør. Jeg har spesialisert meg og tok en mastergrad i biomedisin. For å jobbe med nukleærmedisin måtte jeg ta videreutdanning gjennom jobben ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Jeg er også bioingeniør med spesialistutdanning innen nukleærmedisin. NITO har et bioingeniørfaglig institutt som gir spesialistgodkjenning og hvor du får papirer på at du er spesielt god på noe. Du kan bli spesialist i hva som helst innen yrket. Det er mye matte og kjemi, og du bør ha realfag. Du kan fint jobbe som bioingeniør med kun bachelor, og det gjør de aller fleste. Dette er oftest en jobb med mange rutineoppgaver, men det kommer helt an på hvor du jobber.

Hvem passer ikke dette yrket for?

- Det er plass til mange typer mennesker, men det passer ikke hvis du er slurvete og lite systematisk. Noen sitter i et rom og ser i et mikroskop hele dagen, andre gjør som meg og har pasientkontakt. Er du ikke glad i rutinearbeid, så passer denne jobben dårlig.

img_9117.jpg

Håvard Steibekk Giltvedt jobber med en lang rekke pasientundersøkelser.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva liker du best med yrket ditt?

- Jeg har en jobb som gir mening. Jeg kan hjelpe folk og det liker jeg veldig godt. Den tekniske utviklingen i yrket er stor og det krever at du lærer deg nye metoder og maskiner hele tiden. Tidligere jobbet jeg et par år på laboratorium med mikrobiologi, men ville ha pasientkontakt og byttet jobb. Å jobbe med mennesker passer meg bedre enn å sitte bak et mikroskop. 

Hva liker du minst med yrket ditt?

- Tja, av og til er det litt for rutinepreget. Noen dager føles det godt å jobbe rutinemessig, andre ganger er det litt kjedelig.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

- En viss sans for systematikk er en fellesnevner. Det er en stor fordel å like å jobbe i team og ha gode samarbeidsevner. Du bør være nøyaktig, like rutiner og å gjøre ting etter en oppskrift.

 Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

- De aller fleste jobber på sykehus. Men det er også muligheter i for eksempel NVA (Norsk Vann og Avløp) med mikrobiologi, i matsikkerhet og med forskning. Det er jobber både på private og offentlige laboratorier.  Det finnes en lang rekke spesialistområder, og jeg har selv spesialisert meg i nukleærmedisin.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

- Startlønnen i det offentlige ligger på cirka 380 000.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

- Sjansene er ganske gode. Jeg har inntrykk av at det er greit å få en fast stilling.

 

Tekst: Bente Haraldstad Delmas

Håvard Stenbekk Giltvedt er bioingeniør.
Håvard Stenbekk Giltvedt
35 år
Bioingeniør
Oslo universitetssykehus - Rikshospitalet

Intervjuer

    • Du kan fint jobbe som bioingeniør med kun bachelor, og det gjør de aller fleste.
    • Det er en stor fordel å like å jobbe i team og ha gode samarbeidsevner.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser