Bioingeniør

Hvorfor valgte du å bli bioingeniør? 

– Jeg likte godt realfag på videregående, og har alltid vært interessert i hvordan kroppen fungerer. Kombinasjonen av realfag og læren om anatomi virket spennende. Jeg tenkte tidlig at jeg ville bli ingeniør, og som bioingeniør kunne jeg bruke realfag til å jobbe med prosesser i kroppen. Det virket interessant, men egentlig visste jeg ikke så mye om yrket før jeg begynte på studiene. 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Her ved Haugesund sjukehus har laboratoriet for medisinsk biokjemi ansvar for flere felt, som hematologi (læren om blod), generell kjemi, allergi og poliklinikk. Ved større sykehus er det gjerne mer spesialisert. Her er det veldig variert hvordan arbeidsdagen er, og at du får bred kunnskap om ulike fagfelt.

Vi går i en tredelt turnus, og arbeidsoppgavene avhenger av hvilken vakt jeg har. Når jeg har tidligvakt starter jeg klokken kvart over sju, og dagen begynner med en runde blodprøvetaking på sengepost. Her ved sykehuset er det bioingeniører og helsesekretærer ved laboratoriet som er ansvarlig for nesten all blodprøvetaking. Det varierer fra dag til dag hvilken sengepost jeg går runde på. Morgenrunden kan ta alt fra 30 minutter til to timer, alt etter hvor mange pasienter som er innlagt og hvor mange vi er på jobb. Vi er flere kollegaer sammen som hjelper hverandre når det trengs.

Det er også noen bioingeniører som starter dagen nede på laboratoriet. Der gjør vi daglig vedlikehold, sjekk av utstyr, og kontrollerer analyseinstrumentene våre. Da er alt klart til morgenrunden er ferdig og blodprøvene skal analyseres. En dag kan jeg gå morgenrunde, en annen dag starter jeg med å klargjøre laboratoriet.

Det er viktig at daglig vedlikehold blir gjort, sånn at instrumentet er klart til analysering, og at svarene vi får er av god kvalitet, innenfor grenser som vi har satt. Vi analyserer prøver fra pasienter som er innlagt ved sykehuset, prøver vi tar ved vår egen poliklinikk, og prøver som er tatt hos fastleger og på sykehjem. Når prøvene er ferdiganalysert blir de vurdert av instrumentet og de aller fleste prøvene blir autovalidert, altså automatisk godkjent ved hjelp av IKT-programmer. Svarene blir sendt over til de som har bestilt prøvene med en gang de er ferdige. 

Hvis det er noe spesielt med en prøve, noe som avviker, så blir prøven stanset, og vi må vurdere svaret eller selve prøven manuelt. Dette er et steg i prosessen for å forsikre oss om at prøven er vurdert rett av instrumentet. Hvis det er noe som ikke stemmer må vi kanskje kjøre prøven med en annen metode eller et annet instrument, fortynne prøven manuelt, se om det er noe galt med prøven, om den for eksempel er klumpete, og det kan være nødvendig at vi ser på prøven i mikroskop. 

Det er viktig at svarene vi gir er nøyaktige og riktige. For enkelte pasienter vil små variasjoner i blodprøvene fra dag til dag være viktig for behandlingen. Derfor må vi være veldig nøyaktige, og vi jobber for at svaret på prøvene er så nøyaktig og riktig som mulig innen svarfristen vi har. 

Hele laboratoriet har døgndrift, og når vi har senvakt eller nattevakt er vi færre folk på jobb, og har et bredere ansvar enn på dagtid. På kveld er vi litt flere enn på natt, når du er alene og har ansvar for hele laboratoriet. Du må kunne ha flere baller i lufta, og vi samarbeider hele tiden med leger, radiografer, sykepleiere, helsefagarbeidere, og helsesekretærer. På kvelds- og nattetid kan vi bli tilkalt til akuttmottaket for å ta blodprøve hvis det for eksempel har være en bilulykke, og det er en bevisstløs pasient. Da er det vi som ansvar for blodprøvetaking. Vi tar også blodprøver på innlagte pasienter som må ha blodprøver på kveld og natt. I løpet av vakten er det også arbeid med instrumentene, vi fyller på reagens og kjører kontroller. 

Hva kreves for å kunne jobbe som bioingeniør? 

– Du må ha en bachelor som bioingeniør. Det er mange muligheter for å ta master, men det er ikke et krav eller nødvendig for å få jobb. Du bør være ryddig og systematisk, for det er mye rutiner som skal følges. Du må også kunne samarbeide med kollegaer og mange andre yrkesgrupper. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det passer ikke hvis du har en slurvete holdning, ikke bryr deg, og har en tendens til å lure deg bort fra rutinearbeid. Det vi gjør må være veldig nøyaktig, fordi det påvirker pasienten og behandlingen. Jobben passer hvis du liker travle dager, og å jobbe med mennesker.

Det er flere ting som skjer samtidig, så du må tåle at det er travelt og takle mange prosesser på én gang. Ved andre laboratorier kan det være et annet tempo og andre arbeidsoppgaver, så det er fullt mulig å ha en hverdag som passer deg og din måte å jobbe på. 

Du må både like å samarbeide i team, og kunne jobbe selvstendig. Spesielt på kveld og natt er du alene med mye ansvar, i alle fall ved den avdelingen der jeg jobber. Samtidig har vi alltid kvalitetssystemer og prosedyrer vi kan slå opp i hvis det er noe vi lurer på.

Vi har mye pasientkontakt når vi tar blodprøver, og siden vi også gjør det hos pasienter på akuttmottaket på kveld og natt må du klare å ha fokus på blodprøven, og sile ut andre inntrykk. Det er viktig med etikk, og respekt for pasienten.

Hva liker du best med å være bioingeniør? 

– Jeg liker at det er så stor variasjon i det vi gjør, og at det er så bredt. Jeg er en nysgjerrig person, som liker å lete etter svar hvis en blodprøve blir stoppet, og vi må være litt detektiv og finne ut hvorfor. Vi bidrar til løsninger i behandlingen av pasienter, og jeg liker pasientkontakten, og at vi samarbeider med så mange andre yrkesgrupper. 

Hva liker du minst? 

– Arbeidsdagen ved et sykehus kan være travel, og når vi tar blodprøver kan det bli et kort møte, mens du gjerne merker at noen pasienter har lyst til å prate mer. Kanskje har de fått en tung diagnose, og har behov for kontakt, og så må jeg bare gå videre ganske raskt. Akkurat det er en vanskelig del av jobben.

Jeg synes også det er synd at yrket er så skjult for offentligheten. Det er mange som ikke helt vet om oss, og hva vi gjør. En bioingeniør har gjerne rykte på seg for bare å ta blodprøver, og de fleste vet ikke hvor mye arbeid det ligger bak en analyse. Jobben vår er et viktig steg i behandlingen av pasienter og kan være avgjørende for å finne rett diagnose og medisin.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan jobbe ved ulike seksjoner, altså avdelinger, ved et sykehus. En bioingeniør kan jobbe ved blodbank, med patologi der en for eksempel får inn svulster som skal analyseres for kreft, og mikrobiologi, der en ser hvilken type bakterier som finnes i kroppsvæsker som blod og urin. Store sykehus, som Haukeland, har avdeling for medisinsk genetikk, der du for eksempel jobber med DNA. 

Utenfor helsesektoren finnes det også mange arbeidsplasser: I fiskeoppdrett, vann og avløp, oljeproduksjon, matproduksjon, og med forskning. Vi pleier å si at det stort sett finnes arbeid for en bioingeniør der det finnes et laboratorium. 

Hva kan man forvente i lønn som bioingeniør?

– Det varierer etter hvor du jobber, men i det offentlige er startlønnen gjerne rundt 425 000 kroner i året. Du stiger i lønn for hvert år du jobber. I tillegg får du kveldstillegg og tillegg for natt og helg.

Hvordan er sjansene for å få jobb som bioingeniør?

– Jeg var ferdig utdannet i 2021, og da var det veldig enkelt å få jobb. De fleste på studiet mitt hadde sommerjobb med videre vikariat før bacheloroppgaven det siste studieåret. Det er vanlig å begynne i et vikariat, som blir forlenget og kan bli en fast jobb.