Bilsalmaker

Hvorfor valgte du å bli bilsalmaker?

– Egentlig så ble det bare sånn. Jeg kommer opprinnelig fra Tyrkia og vokste opp i en håndverkerfamilie. Som ung fikk jeg sommerjobb hos en god nabo som møbeltapetserer, og oppdaget raskt at dette var noe jeg trivdes med.

Etter hvert utdannet jeg meg til bilsalmaker, og i dag driver jeg egen virksomhet, noe jeg er veldig fornøyd med. Jeg liker utfordringer, og aller best er det når kunden ser det ferdige resultatet og smiler. Da blir jeg glad.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Den starter med å planlegge dagen, men aller først må jeg ha en god kaffe. 

Jeg har ofte flere oppdrag på gang samtidig. Akkurat nå står det blant annet et sete til en russebuss her på verkstedet. To enkle seter skal bli til ett dobbeltsete. Jeg skal bygge dem om, sette inn finerplater, polstre og sørge for at de blir gode å sitte i. Til slutt skal jeg trekke hele setet i svart skinn.

Jeg holder også på å restaurere et bilsete fra 1965. Stoffet er vasket, setet er polstret og trukket opp på nytt. Slike oppdrag tar tid, og resultatet skal helst se ut som nytt.

Jobben min er kort sagt at jeg reparerer, bygger om og finner løsninger. Kundene mine kommer fra hele Østlandet og Sørlandet, men jeg har og kunder så langt unna som Kirkenes.

Det viktigste verktøyet er symaskinene. De er dyre, men lager en fantastisk søm. Detaljene er utrolig viktige i dette faget. Jeg må velge riktig tråd og riktig materiale. En søm i et bil- eller båtsete skal tåle sol, vann, snø og is, og holde i mange år. Derfor må jeg kunne mye om materialene jeg bruker og dokumentere at de egner seg til oppdraget.

Og så må jeg være litt Petter Smart. Kundene kommer ofte med et problem og forventer at jeg finner en god løsning. Jeg har blant annet laget utstyr til brannbiler og putene til banen som går opp til Gaustatoppen. Slike spesielle oppdrag synes jeg er morsomme.

Salmakerfaget omfatter veldig mye mer enn bilseter. Jeg jobber med bil, båt, møbler og annet interiør. Hvis jeg bare skulle arbeide med bil, ville markedet blitt for lite her i Porsgrunn.

Jobben er fysisk. Det blir mye ståing og mange statiske arbeidsstillinger. Jeg trener ved siden av jobben for å unngå belastningsskader.

Markedsføring i sosiale medier er også en del av arbeidsdagen. Jeg legger ut jobber jeg har gjort, men de aller fleste kundene kommer fordi andre har anbefalt meg.

Jeg må også lage tilbud. Det kan være en kunst i seg selv. Prisen skal være grei for kunden, men jeg må jo også tjene penger. Jeg satser på høy kvalitet, og det er først og fremst det kundene mine kommer hit for.

Hvordan kan KI bistå deg som bilsalmaker?

– KI kan hjelpe meg med enkelte ting, men den kan ikke sy et bilsete for meg. Jeg kan for eksempel bruke KI når jeg leter etter spesielle materialer som er vanskelige å finne. Da kan jeg søke globalt. 

KI kan også hjelpe med å identifisere gamle møbler eller andre objekter og være nyttig til enkelte administrative oppgaver.

Men selve håndverket må jeg gjøre. KI kan heller ikke se på et gammelt sete, kjenne på materialet og vite akkurat hvordan det bør bygges opp igjen. Så jeg føler meg ganske trygg på jobben min enn så lenge.

Gjenbruker folk mer?

– Absolutt! Folk er blitt mye mer opptatt av gjenbruk og av å ta vare på det de allerede har. For ti år siden var det en vanskelig periode. Bruk-og-kast-kulturen sto sterkt, og mange kjøpte heller nytt enn å reparere det gamle. Nå har det snudd.

Jeg får nesten daglig spørsmål om å restaurere gamle ting. Det er en utvikling jeg liker veldig godt, og som jeg også merker på omsetningen.

Porsgrunn kommune er for eksempel opptatt av å gjenbruke møbler, og jeg gjør arbeid for rådhuset. Jeg har også oppdrag for Telemark Museum. Det er fint å se at gamle møbler og andre ting får et nytt liv i stedet for å bli kastet.

Hva kreves for å kunne jobbe som bilsalmaker?

– Jeg tok fagbrevet mitt i 2004. Jeg gikk to år på skole og var deretter lærling i to år før jeg gikk opp til fagprøven.

Det er få lærlingplasser i Norge, og det er selve flaskehalsen for faget. Mye av kompetansen får man gjennom praktisk arbeid. Man lærer rett og slett ved å gjøre jobben.

Mange med fagbrev driver for seg selv og trenger både fagkunnskap og forståelse for hvordan man driver en bedrift.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Nysgjerrighet er kanskje det aller viktigste. Hvert nytt oppdrag er en utfordring. Jeg liker følelsen av å se på noe og tenke: Hvordan i all verden skal jeg få til dette? Og så finner jeg løsningen. Det gir en veldig god mestringsfølelse.

Du bør være fingernem og like å arbeide med hendene. Kundene mine sier at jeg har «gullhender». Det komplimentet tar jeg selvfølgelig imot med et stort smil.

For meg er dette håndverket nesten en kunstform. Man må ha blikk for form, materialer og detaljer, samtidig som resultatet skal være solid og funksjonelt.

Å være i rimelig god fysisk form kommer godt med. Det er mye ståing og tunge gjenstander som skal flyttes.

Jeg jobber alene og må være strukturert. Huset mitt ligger rett ved siden av verkstedet, så jeg må klare å skille mellom jobb og fritid. Ellers kunne jeg sikkert jobbet hele tiden.

Du må også kunne snakke med mennesker. En del av jobben er å gi råd og veilede kundene. De skal stole på at løsningen jeg foreslår, er den riktige. Tillit betyr veldig mye.

Aller viktigst er det kanskje å vite når man skal si nei. Hvis et oppdrag ligger utenfor kompetansen min, er jeg ærlig om det.

Hva liker du best med å være bilsalmaker?

– Jeg elsker å arbeide med norske og danske retromøbler. De er utrolig spennende. De er ofte laget med gode materialer og godt håndverk, og det er veldig tilfredsstillende å gi dem nytt liv.

Hva liker du minst?

– Båtkalesjer. De sier jeg helst nei til. Man kan ikke elske alt.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes mange nisjer. Du kan jobbe med møbler og interiør, veteranbiler, motorsykler eller båter. På møbelfabrikker kan du også samarbeide med designere og andre håndverkere.

En salmaker kan dessuten arbeide med ridesaler og annet utstyr. De fleste jeg kjenner i faget har ganske varierte arbeidsoppgaver.

Mange velger også å drive for seg selv, slik jeg gjør.

Hva kan man forvente i lønn som bilsalmaker?

– Jeg tror en gjennomsnittlig årslønn ligger på rundt 700 000 kroner i året, men det varierer selvfølgelig etter hvor du jobber, erfaring og om du driver for deg selv.

I mitt eget firma tar jeg rundt 790 kroner i timen pluss merverdiavgift. Men det betyr ikke at alt dette blir lønn. Når du driver firma, skal blant annet lokaler, utstyr, materialer, forsikringer og andre utgifter betales.

Hvordan er sjansene for å få jobb som bilsalmaker?

– Jeg mener mulighetene er gode, særlig i og rundt de større byene. Men du må kanskje være villig til å flytte på deg.

Det er få lærlingplasser, og de fleste er i de største byene, hvor det samtidig kan være dyrt å bo. Det gjør veien inn i yrket litt vanskeligere. Samtidig trenger Norge flinke håndverkere med denne kompetansen.

Det finnes absolutt muligheter for de som virkelig vil. Og har du i tillegg litt «gullhender», er det ingen ulempe.