Bibliotekar

Hvorfor valgte du å bli bibliotekar? 

– Jeg likte absolutt ikke å lese før jeg var omtrent ti år, det var da jeg fant bøker som passet for meg. Jeg ble virkelig glad i å lese. 

Da vi skulle ha arbeidsuke på ungdomsskolen, ønsket jeg å være på det lokale biblioteket. Det fikk jeg fikk muligheten til. Her fikk jeg litt innblikk i hvordan det er å jobbe i bibliotek, og bestemte meg for at det var dette jeg ønsket å gjøre.

Image

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg? 

– Moss bibliotek er stort og fordelt på tre etasjer, og derfor har vi også et digitalt kart over alle etasjene og avdelingene. Jeg jobber i voksenavdelingen. Her har jeg delansvar for boksamlingen, formidling og arrangementer, spesielt i forbindelse med vår bokkafé. Jeg har også hovedansvaret for utvikling og formidling av lokalsamlingen. I tillegg har jeg fått ansvar for fantasy og science fiction for voksne.   

Arbeidstiden varierer mellom morgenvakt, midtvakt, kveldsvakt og lørdagsvakt. Vi har én kveldsvakt hver uke, og én lørdagsvakt hver tredje uke. Utenom disse har vi administrasjonstid.

Hvordan arbeidsdagene ser ut, varierer ut fra hvilke forespørsler jeg får. Jeg hjelper besøkende med mange forskjellige oppgaver. Jeg møter veldig ulike folk, med ulike behov og spørsmål. De fleste folk er hyggelige og takknemlige, men av og til kan jeg møte sinte folk. Jeg må takle alle typer. 

Besøkende kan trenge hjelp til å finne en bestemt bok i hylla. Kanskje den står der den skal, og da er den lett å finne. Men noen ganger kan en bok bli feilplassert, og da krever det mer leting. Andre ønsker tips om bøker, spør om vi kan kjøpe inn en bestemt bok, hjelp til å bruke låneautomaten, eller rett og slett å finne fram inne på biblioteket.

De fleste biblioteker har kopimaskin og printer. Det er en ting vi ofte hjelper folk med, det er langt fra alle som har dette hjemme. I tillegg er det få andre steder det er mulig å få denne hjelpen, og derfor er det et viktig tilbud til innbyggerne.

Hver måned arrangerer vi blant annet «Bokkafé» og «Litterær Onsdag». Personalet deltar, og her serverer vi lesetips fra ulike sjangere og både kaffe, te og kaker eller twist. I forkant av disse arrangementene, får vi omtrent en halv dag til forberedelser. 

Vi har også en del andre tjenester som ikke har direkte med litteraturformidling å gjøre, bibliotekene driver også folkeopplysning og fungerer som en læringsarena. For eksempel er det én gang i uka mulighet for befolkningen å få gratis juridisk veiledning med en advokat, fra Den Norske Advokatforening, dette tilbudet er populært. Vi samarbeider også med Human-Etisk Forbund, som blant annet har informert om lov og rett i forbindelse med arv og testamente. 

Frivilligsentralen holder språkkafé på biblioteket, så vel som digital hjelp for eldre. Samarbeid med Bibliotekets venner både i Moss og Rygge er også utrolig viktig for oss. Samarbeidet gjør at vi kan holde flere arrangementer gjennom året som er rettet mot folkeopplysning og litteratur, i tillegg til det vi selv gjennomfører.   

Utenom bøker, låner vi ut filmer og tidsskrifter, hvor besøkende kommer med forespørsler. Det er også mulig å lese aviser på biblioteket hos oss, men disse kan ikke lånes med hjem. I tillegg har vi et frøbibliotek, som åpner om våren, der folk kan levere frø de har sanket selv, og ta med seg frø som andre har sanket – eller som biblioteket har kjøpt inn. 

Biblioteket har tilbud til lånere om «meråpent». Det betyr at folk kan lage en avtale med oss, slik at de har tilgang til våre lokaler og fasiliteter utenom betjent åpningstid. Dette er et populært tilbud, som fører til et større behov for rydding. 

Alle disse tilbudene utgjør en del av den informasjonen jeg gir til besøkende. Hvor stor del av arbeidsdagen dette utgjør, kommer an på hvor mange som spør, hvem de er, og hva de spør om. Noen ganger kommer det folk som bare lurer på hvor doen er.

Biblioteket er åpent for alle, og er et sted der man kan komme på besøk uten noen forventning til å bruke penger. Her kan man komme bare for å være, og barn, ungdom og voksne bruker oss nettopp til dette. Blant annet hender det folk venter på biblioteket før de skal på kinoen, som ligger i samme bygg.

Spesielt på mandager kan det flyte over i innleveringskassa, det er en kasse der folk kan levere bøker også utenom åpningstid. Disse bøkene skal innleveres og ryddes tilbake på sin hylleplass. 

Noen av oppgavene foregår «bak kulissene», og disse bruker jeg administrasjonstiden til. Dette er for eksempel møter hvor vi bestemmer hvilke bøker som skal kjøpes inn, merke, stemple og katalogisere nye bøker, og behandle eposter. Vi bruker også denne tiden til å rydde i hyllene. 

Hver uke bruker jeg en time av arbeidstiden til å lese selv, det har vi i arbeidsavtalen vår, og det kommer veldig godt med. 

Hva kreves for å jobbe som bibliotekar? 

– For å bli bibliotekar trenger du en treårig bachelorgrad i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Man kan velge mellom to retninger, der den ene fokuserer på søk, organisering og katalogisering, mens den andre fokuserer på litteratur og formidling. Det finnes også et årsstudium, som gir en innføring i faget.

Selv har jeg tatt både en bachelorgrad og en mastergrad. Siden jeg har dysleksi, fikk jeg et ekstra stipend mens jeg studerte. På den måten var jeg ikke avhengig av å jobbe ved siden av studiet, noe som var med på å muliggjøre at jeg kunne ta høyere utdanning. 

Man kan jobbe på bibliotek uten å være bibliotekar, erfaring og annen utdannelse kan gi deg en jobb allikevel. Det vil være helt avhengig av hva du skal jobbe med i biblioteket, personlige egenskaper og hvor mye du skal jobbe. Erfaring vil imidlertid ikke erstatte for kompetansen man får gjennom utdannelsen. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Vi er veldig forskjellige typer som jobber her. Man kan ha ulike styrker og interesser, men man må ønske å hjelpe folk. 

Siden biblioteket formidler ulike sjangre, så vel som tidsskrifter, informasjon, filmer, og spill, er det fint med ulike interesser blant de ansatte. Ulike lesepreferanser er også et pluss, som gjør at vi er bedre rustet til å formidle bredt. Jeg er for eksempel ikke noe god på krim, men thrillere med overnaturlige elementer, enkelte klassikere, romaner med naturskildringer og fantasy er jeg stødigere på.  Dette tenker jeg er et pluss for lånerne våre også, som heller ikke er like.

Noen av oppgavene på et bibliotek er å lage plakater og utstillinger. Er man kreativ og liker disse oppgavene, er det også gode egenskaper å ha med seg. 

Biblioteker skal være universelt utformede, dermed skal man kunne komme seg frem og rundt selv med nedsatt funksjonsevne. Det betyr at man også kan jobbe her dersom man har nedsatt funksjonsevne. De praktiske problemene som eventuelt oppstår, må man løse med samarbeid og tilpasninger. 

Hva liker du best med å være bibliotekar? 

– Jeg blir veldig fornøyd når jeg klarer å hjelpe publikum med akkurat det de trenger. Ellers liker jeg godt å formidle, og å kunne bidra til å skape leseopplevelser.

Hva liker du minst? 

– Noen ganger er folk ganske sinte, det liker jeg ikke så godt. Det jeg liker aller minst er å ikke finne det utlånsmaterialet jeg leter etter, for eksempel en bok som har blitt feilplassert. 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Bortsett fra at vi ikke skal selge noe på et bibliotek, tenker jeg at bibliotek og bokhandel kan være ganske likt. Erfaring med kunder og lånere, så vel som litteraturformidling og kunnskap, kommer godt til nytte i begge yrkene. 

Andre serviceyrker er også gode muligheter, ellers etterspør både museer og arkiver en del av de samme kvalifikasjonene. Til slutt vil jeg tro jobber innen kultur og formidling kan være gode alternativer. Alt dette vil selvfølgelig være avhengig av personlig arbeidserfaring og egenskaper.

Hva tjener en bibliotekar? 

– Lønnen ligger et sted mellom 500 000 og 600 000 kroner. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som bibliotekar? 

– Folk blir gjerne lenge i jobbene sine i dette yrket, og dermed kan utskifting være sjeldent. Min erfaring er at man må regne med å flytte litt på seg, spesielt hvis man bor på litt større steder. Med den erfaringen man får etter hvert, vil det likevel bli lettere å få jobb nærmere hjemstedet sitt senere. Selv jobbet jeg på et bibliotek på et lite sted rundt 26 mil fra mitt hjemsted, hvor jeg lærte utrolig mye, før jeg fikk jobb her i Moss.