Bibliotekar

Hvorfor valgte du å bli bibliotekar?

– På et vis var det litt tilfeldig. Jeg visste at jeg ville jobbe med folk, og etter noen år med deltidsjobb i bokhandel, skjønte jeg at den servicebiten var noe jeg likte. Jeg har alltid vært glad i å lese og det var nok derfor jeg først begynte i bokhandel. Det å hjelpe mennesker å finne litteratur og ting på nett, syntes jeg var spennende. Da en slektning tipset meg om å bli bibliotekar, fant jeg ut at det kunne være noe for meg. Underveis i studiet ble interessen for litteratur bare større, og jeg skjønte hvor stor bredde det er i bibliotekarfaget. I tillegg til litteraturkompetanse får man kompetanse innen informasjon, digitale verktøy og IT.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– For bibliotekarer på et stort universitetsbibliotek, er arbeidsdagene sjelden like. Jeg har mine faste arbeidsoppgaver, men det vil ofte være uforutsette ting som skjer. Plutselig er det sykdom blant de ansatte og jeg må ta noen andres vakt i skranken, eller så må jeg hjelpe til på et arrangement som skal skje på biblioteket.

Uansett starter dagen min klokken 08.00. Da skriver jeg gjerne ut bestillinger på bøker som er kommet og sjekker om de er i magasinet, et stort lager med bøker vi deler med de andre universitetsbibliotekene. Vi får hele tiden inn bestillinger som vi plukker fra hylla og enten sender ut til andre bibliotek eller setter ut til en av våre egne lånere.

Når dagens bestillinger er skrevet ut, tar jeg gjerne igjen arbeid som gjenstår fra gårsdagen eller svarer på e-post. En annen arbeidsoppgave jeg har, er innlån. Innlån er når vi ikke finner en bok i eget lager og vi må hente den på et annet bibliotek. Siden vi er et universitetsbibliotek, har vi mange som trenger bøker til masteroppgaven sin. Vi har samarbeid med biblioteker fra store deler av verden, og vi kan få innlån fra Norden, Europa og USA, og nylig opprettet vi et samarbeid med et universitetsbibliotek i Japan. I løpet av en dag får vi kanskje opp mot 15 bestillinger til innlån. Da leter vi først i Norden, før vi må ut i Europa og så videre, til vi finner den boken vi leter etter. Det er litt detektivarbeid å finne bøkene lånerne vil ha, men jeg synes det er veldig spennende.

En annen viktig oppgave er å hjelpe lånere. Jeg hjelper studenter med veiledning i litteratursøk eller generelt til å søke opp ting på nett. I løpet av en dag har jeg gjerne noen timer skrankevakt. Der hjelper vi studenter, ansatte eller lånere fra byen med det de lurer på. Selv om vi er et universitetsbibliotek, kan hvem som helst med norsk bibliotekkort komme og låne bøker. Vi har en del skjønnlitteratur og egne samlinger fra ulike verdensdeler og land.

Hva kreves for å kunne jobbe som bibliotekar?

– Du må ta en treårig bachelorgrad i bibliotekvitenskap. Under studiet kan du velge mellom to retninger, der den ene er litteratur og formidling og den andre er teknologi og søk. Uansett hva du velger, er det mange muligheter. Du kan også ta et årsstudium, men det er kanskje mer relevant om du har erfaring fra før.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Som bibliotekar må du like folk og det å arbeide med mennesker. Noe av det viktigste arbeidet vi gjør, er å formidle informasjon og hjelpe folk. Du trenger ikke nødvendigvis være veldig ekstrovert, men det å like å være rundt folk er nok en stor fordel.

Det kan også være lurt å ha en interesse for teknologi og bøker. Men det er ikke gitt at yrket passer for deg selv om du liker bøker. Det har skjedd en enorm utvikling i dette yrket og teknologi har blitt en stor del av det. Dette gjelder både i søk og formidling, men også med tanke på e-bøker, for å nevne noe.

Jobber du på et mindre bibliotek må du være selvstendig og finne ut av egne arbeidsoppgaver. På et større bibliotek er teamarbeid mer relevant og viktig. Men også her er det viktig å kunne arbeide på egen hånd. Biblioteket er så mye mer enn bare bøker – det er veldig fremtidsrettet. Det å holde seg oppdatert og følge med på teknologi er som sagt blitt en viktig del av jobben. Du må derfor like å være litt detektiv og være nysgjerrig av deg, tror jeg.

Hvis du jobber på et mindre bibliotek, kan det også til tider bli veldig stressende med mange baller i luften. Du er mye alene om ting, og det kan falle mye ansvar på deg. Er man flere kollegaer, må du kunne samarbeide med andre og arbeide i team. Derfor kan det nok være lurt å tenke gjennom hva som passer deg best.

Hva liker du best med å være bibliotekar?

– Det er nok variasjonen jeg får her på et større bibliotek og det at man kan være med på å skape sin egen arbeidshverdag. Hvis du er en ja-person, kan det skje mye gøy som bibliotekar. Du vet aldri hva som kan skje rundt neste sving. Du kan bidra med dine personlige styrker og interesser inn i yrket. Selv er jeg kunstner på si, og jeg har fått mulighet til å ta med den delen av meg i jobben hvor jeg lager og illustrerer plakater. Uansett hvem du er, og hva du liker å gjøre på fritiden tror jeg du kan være en bidragsyter i dette yrket. Dette er noe jeg aldri hadde sett for meg når jeg først tenkte på å bli bibliotekar.

Hva liker du minst?

– Det som kan være mest utfordrende, er å holde seg oppdatert på yrket. Det er både et teknologifaglig og litteraturfaglig yrke. Å holde seg oppdatert på databaser, måter å søke på og prøve å følge med når ting går såpass fort fremover, kan være utfordrende. Det kan også være krevende å møte så mange forskjellige mennesker. Biblioteket er et offentlig rom og skal være åpent for alle. Det gjør at du må være forberedt på å kunne møte utfordrende situasjoner.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er mange muligheter etter bachelorgraden hvis du er litt kreativ. I utdanningen får du et godt innblikk i brukervennlighet, både fysisk og på nett. Du får en god innsikt i hvordan data og algoritmer fungerer. Det gir muligheter for å jobbe innenfor IT, for eksempel. Du har muligheter til å jobbe på mange ulike typer bibliotek, som folkebibliotek, skolebibliotek og universitets- og høyskolebibliotek. Det jobber også bibliotekarer på arkiver og museer. Du kan også jobbe med gammel litteratur. Noen tar også en mastergrad etter bachelor. Hvis du trives veldig godt med faget kan du gå videre og forske enda mer.

Hva tjener man som bibliotekar?

– En gjennomsnittslønn på en kommunalt ansatt er på 460 000 kroner i året og oppover. Det vil nok være store variasjoner på hvor du jobber og hvor mye erfaring du har. Du kan jo jobbe både kommunalt, statlig og privat.

Hvordan er sjansene for å få jobb som bibliotekar?

– Du bør nok ha muligheten til å flytte på deg for å få jobb som nyutdannet bibliotekar. Særlig i de største byene kan det være mer utfordrende. Samtidig er det jo mange muligheter med den utdanningen du har, som åpner andre jobbmuligheter. Er du kreativ med jobbsøking og ikke tenker kun på bibliotekaryrket, ser jeg for meg at det er ganske god sjanse for å få jobb. Det er det nok også på bibliotek, du må bare være litt villig til å flytte på deg.