BAS/Nettmann
Hvorfor valgte du å bli BAS?
– Jeg kommer fra en fiskerfamilie. Faren, bestefaren og broren min har jobbet på fiskebåter. Før jeg ble nettmann jobbet jeg som fisker. Jeg valgte å bli BAS fordi jeg alltid har vært interessert i tråling og alt som skjer rundt den måten å fiske på.
Du vet aldri hva du møter i løpet av en arbeidsdag. Det kan oppstå problemer og mye kan gå galt. Jeg synes også det er spennende å stå på dekk og følge med på det som skjer.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jobben går blant annet ut på å skyte trålen, altså å få den ut i sjøen. Når vi hiver trålen, tar vi den inn på dekk igjen med fisk. Deretter tømmer vi fisken på dekk og sender den ned i fabrikken. Der blir fisken produsert og sløyd.
Jeg har ansvar for det som skjer på dekk, og hjelper ofte til med å sløye fisken i fabrikken. Hvor mye fisk vi får, varierer mye. På en dårlig dag kan vi få fem tonn. Når fisket er godt og alt går som det skal, kan vi få nærmere 60 tonn.
Vi er fem personer på samme vakt, inkludert meg. Hvor mange som jobber på dekk, avhenger av på hvor mye fisk vi får. Hvis det er mye fisk, har vi to personer på dekk, mens de andre jobber i fabrikken. Er det mindre fisk, kan vi være tre på dekk, og hvis det nesten ikke er fisk, tar jeg med tre fra fabrikken, slik at vi er fire på dekk. Fabrikksjefen jobber ikke på dekk.
En annen viktig del av arbeidsdagen min er å sørge for godt samarbeid på dekk. Vi er avhengige av at kollegaene våre gjør oppgavene sine, samtidig som vi selv gjør det vi skal. De fleste kjenner oppgavene sine godt og vet nøyaktig hva de skal gjøre.
Hvis vi har med nye personer, gir jeg dem opplæring og viser hva de skal gjøre før vi begynner med trålingen. Underveis og etter trålingen er min oppgave å sørge for at alt går så knirkefritt som mulig. Trålen skal gå fint både ut og inn igjen. Som regel går mye av arbeidet av seg selv fordi mannskapet har god erfaring.
Skipperen er en av dem jeg samarbeider tettest med. Når vi jobber på dekk har jeg alltid han på radioen i øret, slik at vi hele tiden kan snakke sammen. Det er skipperen jeg rapporterer til, og all kommunikasjon går opp til ham.
Som BAS har jeg også ansvar for å sørge for at trålen er i god stand og godt vedlikeholdt. Det kan oppstå mange ulike problemer. Typiske problemer er at noe slites av, at trålen ikke kommer opp slik den skal, eller at vi setter oss fast i bunnen og river trålen.
Hvordan påvirker vær, sjø og fangst arbeidsdagen?
– Været, sjøen og fangsten er de tre faktorene som påvirker arbeidsdagen mest. Hvis været er for dårlig, kan vi ikke gjøre så mye. Da må vi legge oss og vente til været blir bedre. Det samme gjelder hvis det er for mye sjø.
Det skal likevel være ganske dårlig vær før vi må stoppe. Det er gjerne snakk om storm. Ved vanlig regn og vind jobber vi som normalt. Da kjenner man at man lever litt.
Vi fisker for det meste i Barentshavet og i Nordsjøen. Vinteren er den verste årstiden. Da er det kaldt, og som regel har vi det dårligste været. Det påvirker arbeidsdagen, men fisket kan også være ganske godt om vinteren.
Hva slags påvirkninger har ny teknologi for yrket?
– Jeg tror dette yrket er ganske trygt med tanke på ny teknologi. Vi har sensorer på trålen som brukes til å måle og kontrollere at den fungerer som den skal. Fra båten kan vi også følge med på hvor mye fisk som kommer inn, og hvor mye fisk som befinner seg bakerst i trålen.
Utover det bruker vi ikke så mye teknologi i selve jobben på dekk. Det er ikke så lett for roboter eller annen teknologi å overta det vi gjør.
Hvordan er det å bo og jobbe på havet i lange perioder?
– Vi jobber i en fast turnus hvor vi er fem uker på jobb og fem uker fri. Når vi er på båten er det lite fritid, så det meste av tiden går til jobb og hvile. Vi følger et vaktsystem som kalles 7–7–5–5. Først jobber vi i sju timer og har fem timer fri. Deretter jobber vi i fem timer og har sju timer fri, før vi begynner på en ny sjutimersvakt igjen.
Man går naturligvis glipp av mye hjemme når man er borte på jobb i fem uker sammenhengende. Jeg synes likevel det fungerer bra. Vi har et godt mannskap og et godt arbeidsmiljø. Alle trives sammen, så det går egentlig veldig fint.
Noen sliter også med sjøsyke, men det har jeg ikke slitt så mye med selv. Sjøsyke krever ekstra mye av deg og kan gjøre at arbeidet stopper litt opp. Som regel klarer man likevel å jobbe seg gjennom det.
Hva kreves for å kunne jobbe som BAS?
– Min vei startet tidlig. Jeg begynte å jobbe på et notbøteri allerede da jeg gikk på ungdomsskolen. På notbøteri jobber man på land med å lage og vedlikeholde tråler. Der fikk jeg tidlig kunnskap om hvordan trålen er bygd opp og fungerer. I tillegg kommer jeg fra en fiskerfamilie og har alltid vært interessert i fiskeryrket.
Det første året på videregående gikk jeg naturbruk, og det andre året gikk jeg fiske og fangst. Underveis på videregående jobbet jeg hele tiden på notbøteriet i ferier og etter skoletid. I sommerferiene tok jeg også vikarturer som fisker på trålere.
Etter videregående var jeg lærling i to år, før jeg tok fagbrev og begynte å jobbe som fisker. Dette er det første året mitt som BAS. Den enkleste utdanningsveien inn i yrket er å velge den samme som jeg tok: vg1 naturbruk, vg2 fiske og fangst og deretter to år som lærling før du kan ta fagbrev som fisker. Når du har fått nok erfaring, kan du bli BAS.
Erfaring er viktig i dette yrket. Du må ha innsikt i trålen og forstå hvordan den fungerer. Denne kunnskapen kommer som regel gjennom praktisk erfaring. Du må også trives med utfordringer og å være på dekk.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Du må like å samarbeide med andre, men også kunne jobbe selvstendig og gjøre ting på egen hånd. Du bør være en problemløser som klarer å se flere løsninger når det oppstår problemer. Derfor er det nyttig å være kreativ. I tillegg bør du like å jobbe med fisk og du må være forberedt på lange arbeidsdager. Når det er mye fisk kan det bli overtid. Du må derfor kunne stå på når det kreves.
Både kvinner og menn kan jobbe om bord. På fartøyet vårt har vi to kvinner i mannskapet. Den ene er fabrikkformann, og den andre er styrmann.
Hva liker du best å være BAS?
– Det er litt forskjellig. Når alt går fint med skyting og hiving av trålen skjer, er det kjekt. Men jeg liker samtidig at det kan oppstå problemer som må løses på dekk. Når jeg finner en rask og effektiv løsning gir det meg mestringsfølelse. Man vet aldri hva dagen vil bringe når man står opp og går på vakt, og det er noe spesielt med den spenningen.
Hva liker du minst?
– Det henger egentlig sammen med det jeg liker best. Det kan oppstå problemer som du ikke oppdager med en gang. Noen ganger kan det være vanskelig å forstå hva som må gjøres for å løse dem. Slike situasjoner kan være krevende. Av og til må du bruke mye energi og tenke grundig for å finne en løsning.
En typisk utfordring er at noe slites av fordi det ikke har blitt godt nok vedlikeholdt. Da må vi ordne opp i det. Som regel går det fint, men noen ganger kan det være vanskelig å finne ut hva som er galt.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Du kan gå på fagskole og ta styrmannspapirer. Da kan du for eksempel bli styrmann og senere skipper. Det er mulig å jobbe seg oppover i systemet, men som BAS er man høyt i systemet allerede. Har man lyst til å jobbe med noe annet om bord, er fagskole og styrmannspapirer det naturlige neste steget.
Jeg er ganske fornøyd med å være BAS. Jeg trives godt på dekk, også når været er dårlig og sjøen spruter over dekket.
Hva tjener en bas/nettmann?
– Lønnen blir regnet ut som en prosentandel av verdien på det vi fisker i løpet av året. Inntekten avhenger derfor av hvor mye vi fisker. Som regel ligger årslønnen til en BAS på én million kroner eller mer.
Hvordan er sjansene for å få jobb som BAS?
– Hvis du har stå-på-vilje, viser interesse og tar initiativ for det som skjer på dekk, har du gode muligheter. Om du virkelig vil jobbe på dekk og bli BAS, kan du få det til.
Du trenger heller ikke å flytte fra stedet der du bor. Jeg kunne i prinsippet ha bodd i Spania, fordi arbeidsplassen min er på båten. Vi må som regel reise til for eksempel Tromsø for å gå om bord uansett. Når arbeidsperioden er ferdig, reiser vi hjem og har fri i fem uker.
