Barne- og ungdomspsykolog
Hvorfor valgte du dette yrket?
– Allerede som 13-åring bestemte jeg meg for å bli barnepsykolog. Da jeg var yngre hadde jeg noen psykiske utfordringer selv, som tvangstanker, tvangshandlinger og tics, og jeg hadde lyst til å hjelpe andre med lignende vansker. I tillegg har jeg alltid likt å snakke med andre og forsøke å forstå hvordan de tenker og føler. Jeg har fått tilbakemeldinger om at det hjelper å snakke med meg, og at andre raskt får tillit til meg, og det tror jeg også har vært en stor del av motivasjonen min for å bli barne- og ungdomspsykolog.
Før jeg ble seksjonsleder som er min nåværende stilling, jobbet jeg i fem år som psykolog og psykologspesialist ved Nic Waals Institutt. Tidligere har jeg hatt flere jobber i kommunen, blant annet som kommunepsykolog og skolepsykolog på VGS, og i PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste) og barnevernstjenesten.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg jobber på Nic Waals Institutt, som er en BUP i Oslo. BUP er en sykehusavdeling i psykisk helsevern for barn og unge (tidligere var BUP en forkortelse for barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk).
En vanlig arbeidsdag består i stor grad av å snakke med barn, ungdommer og deres foresatte. Jeg veileder andre fagpersoner, deltar i møter og skriver journal og rapporter. De første samtalene med barn og ungdommer er en bli kjent-periode som kalles utredning, og utredningen varer vanligvis i seks til tolv uker. Utredningen kan bestå av samtaler, utfylling av skjemaer, testing, undersøkelser, observasjoner på skoler og i barnehager, og innhenting av opplysninger fra andre instanser.
I BUP har vi ansvar for å vurdere om barn og ungdommer har diagnoser, for eksempel angst, depresjon, ADHD, spiseforstyrrelser, OCD, autisme og mye annet. Etter utredning og diagnose, får de fleste behandling for det som er vanskelig. Det kan for eksempel være samtaleterapi, familieterapi, foreldreveiledning, gruppeterapi, medisiner eller veiledning til skoler og barnehager. I terapi og veiledning snakker vi om følelser og tanker som er vanskelige, både for å lære mer om dem, og for å utfordre dem og trene på konkrete ting man kan gjøre annerledes for å få det bedre.
Siden jeg er spesialist (psykologer og leger med spesialistutdanning), har jeg en ekstrarolle som spesialistkontakt, der jeg har ansvar for å kvalitetssikre det arbeidet ikke-spesialister gjør, og veilede psykologer i spesialisering. I tillegg holder jeg kurs og undervisning for andre fagpersoner både på og utenfor sykehuset.
Nå har jeg akkurat gått over i en ny stilling som seksjonsleder og skal bygge opp en helt ny Akutt-ambulant seksjon. Akutt-ambulant seksjon skal gi hjelp til barn, ungdommer og deres familier som allerede er i behandling når de opplever alvorlige psykiske kriser, for eksempel psykose, alvorlig utagering og selvmordsproblematikk. Vi møtes på Nic Waal, hjemme, på skolen og andre steder. Vi gir intensiv behandling over noen uker, møter hver familie flere ganger i uken, og rykker fort ut når det er behov for oss. Hensikten er at vi skal forebygge behov for innleggelse i dag- og døgnavdelinger i psykisk helsevern, sånn at barna og ungdommene kan bo hjemme mens de får behandling. Som seksjonsleder har jeg lederansvar for ti ansatte, både psykologer, leger og andre yrkesgrupper.
Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?
– For å jobbe som barne- og ungdomspsykolog må du først studere profesjonsstudiet i psykologi ved universitetet. Studiet tar seks år, og da blir du psykolog. Noen har også psykologutdanning fra utlandet, men det er ikke sikkert utdanningen blir godkjent i Norge, så dette bør du undersøke først. Etter profesjonsstudiet, må du ta en spesialistutdanning, som tar minst fem år. Spesialistutdanningen tar du mens du jobber, og når du er ferdig med spesialisering, blir du psykologspesialist. For å bli spesialist i barne- og ungdomspsykologi, må du jobbe minst tre år med barn og ungdom (minst to av disse i BUP), og ett år med voksne.
Det er behov for mange ulike typer barne- og ungdomspsykologer, men det er noen egenskaper som kan være nyttige å ha. Det er en stor fordel om du er nysgjerrig på mennesker og hvordan vi fungerer. Siden det er et langt studium med mye pensum, vil det også være nyttig å like å lese og skrive lengre og avanserte tekster.
Som psykolog kan du jobbe med barn og ungdommer, selv om du ikke er ferdig utdannet psykologspesialist, og noen velger også å ikke spesialisere seg. I sykehusene (BUP) er det krav om at en spesialist (enten psykologspesialist eller legespesialist) skal være involvert i alle saker, men det gjelder ikke i for eksempel kommuner.
Hvem passer ikke dette yrket for?
– Hvis du fort kjeder deg i samtaler med andre, eller fort blir oppgitt over andre mennesker, kan det bli vanskelig å jobbe som barne- og ungdomspsykolog. I løpet av studiet blir du skikkethetsvurdert, noe som betyr at universitetet har ansvar for å luke ut de personene som ikke er egnet til å jobbe som psykolog. Det skjer heldigvis veldig sjeldent, og hvis det skjer, får man god hjelp til å forsøke å bli bedre på det som er vanskelig.
Hva liker du best med yrket ditt?
– Det jeg liker best med å være barne- og ungdomspsykolog er at jeg får møte mange spennende mennesker. Jeg liker å se at det vi gjør faktisk hjelper andre med å få det bedre i livene sine, og at arbeidsoppgavene er veldig varierte. Det er også fint å ha en jobb der du i stor grad selv kan bestemme hvordan du vil jobbe, selv om det finnes en del lover og regler vi må følge.
Hva liker du minst med yrket ditt?
Det er ikke så mye jeg ikke liker med å være barne- og ungdomspsykolog. Hvis jeg likevel skulle trekke frem noe, må det være at vi ikke alltid klarer å hjelpe, selv om vi forsøker så godt vi kan. Noen ganger er det dumt hvis vi merker at vi har for dårlig tid til å gi den hjelpen en familie trenger. Det er derfor vi nå oppretter en ny seksjon ved Nic Waals institutt, sånn at vi kan gi endre bedre og mer hjelp til de som trenger det aller mest.
Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?
– Jobben som barne- og ungdomspsykolog vil jeg anbefale til mennesker som har et stort ønske om å hjelpe andre som har det vanskelig, og som liker å snakke med folk. Det tar minst elleve år å utdanne seg til psykologspesialist etter videregående, så du bør være glad i å lære, lese og skrive for å ta denne utdanningen.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Det fine med å bli psykolog, er at du har veldig mange muligheter, og selv om du jobber med én spesiell ting, kan du ombestemme deg og jobbe med noe helt annet. Det gjelder også barne- og ungdomspsykologer, og siden vi alle er utdannet psykologer, kan vi bytte på å jobbe med for eksempel barn og ungdommer, voksne, rådgivning, organisasjoner eller idrett.
Som barne- og ungdomspsykolog kan du jobbe mange forskjellige steder. I tillegg til å jobbe i BUP, kan du for eksempel jobbe i kommunen, på familievernkontor, i Politiet, på barnevernsinstitusjoner eller som privatpraktiserende psykolog. Du kan også jobbe med rådgivning i offentlige etater, som fylkeskommuner, Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Barneombudet. Et annet alternativ er forskning, for eksempel på universitetet.
Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?
– Som psykologspesialist i BUP er lønnen litt ulik avhengig av hvor i landet du jobber, og hvilket sykehus du jobber på. Jeg vil tippe at spesialistlønn vanligvis ligger mellom 750 000 kr og 850 000 kr. Noen steder tjener du mer. Jo lengre du har jobbet, og i noen stillinger, som lederstillinger, tjener du litt mer. For psykologer uten spesialisering varierer nok lønnen enda mer, kanskje fra ca. 500 000 kr for nyutdannede, til rundt 700 000 kr for erfarne psykologer.
Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?
– Som psykologspesialist i barne- og ungdomspsykologi er det ganske lett å få jobb. I de store byene kan det være vanskelig å få fast stilling hvis du ikke er spesialist eller erfaren psykolog, men det går an å jobbe som vikar (midlertidig ansatt i vanligvis ett år) mens du spesialiserer deg.
