Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg valgte å studere psykologi fordi jeg er interessert i mennesker, både barn, ungdommer, voksne og eldre. Selve faget psykologi syntes jeg virket veldig spennende, det å skjønne hva som gjør oss til oss og hvordan vi påvirkes av hverandre som mennesker var noe jeg ville lære om.

Jeg valgte å bli barne- og ungdomspsykolog fordi jeg synes det er et veldig interessant og viktig felt. Det er i barndommen at vi begynner livene våre. For barn er det viktig å få hjelp med problemene sine med en gang, slik at det ikke får utvikle seg til store vansker. 

Image
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– En vanlig arbeidsdag varer fra 08.00-15.30. Jeg starter dagen med å prate litt kollegaer og oppdatere meg på dagen, og fra 08.30 konsulterer jeg pasienter sammen med en annen kollega. Som oftest bruker vi 45 minutter på hver konsultasjon, men noen ganger bruker vi en halv dag på en pasient og andre ganger tar det hele dagen. Vi møter familien til pasienten og synes det er viktig å inkludere familien i hele prosessen. Vi starter med en utredning av pasienten, hvor vi kartlegger om- og hvilken psykisk lidelse det kan være snakk om. Under hele utredningen, drøfter vi med kollegaer, og det er alltid med en spesialist når vi skal bestemme om det skal settes en diagnose.

Helt fra starten er vi to stykker i arbeidet med én pasient. Grunnen til det er at vi vil være tverrfaglige, altså at vi to har to ulike yrker som gjør at vi kan utfylle hverandre. Også er det fint å være to av praktiske grunner, som når man skal snakke med familien og pasienten hver for seg, for eksempel. Når det er behov for det så reiser vi ut til skolene for å se hvordan barna har det der, og vi kan også besøke familiene hjemme hos dem. Samarbeid med skole, PPT og barnevern er også en viktig del av jobben.

Vi gir også behandling samtidig med utredning, og prøver å komme med veiledning underveis og sikre at alle voksne er kjent med prosessen vi er inne i, særlig foreldre og skolen. Vi er alltid avhengige av å ha med foreldrene i prosessen. Det er vanskelig å få til en endring hos et barn uten at foreldrene er med å skaper denne endringen. 

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket? 

– Jeg gikk profesjonsstudiet i psykologi på Universitetet i Bergen. Først tok jeg ett årsstudium i psykologi, og deretter kunne jeg søke meg over på profesjonsstudiet med karakterene fra årsstudiumet. I dag har man gått bort fra den veien, og den vanligste veien er å gå det 6-årige profesjonsstudiet på et av universitetene i Norge. Det finnes muligheter i utlandet, men da må du jobbe under veiledning noen år i Norge etter studiet før du får autorisasjon . Det kan være vanskelig å få autorisasjon i Norge. 

For å bli spesialist i barne- og ungdomspsykologi må man gjennom en femårig videreutdanning i fordypning innenfor dette feltet. Det er Psykologforeningen som godkjenner spesialiseringene.

Hvem passer ikke dette yrket for? 

– Å jobbe som psykolog er en spennende, men også en utfordrende, jobb. Man skal inn i noe av det vanskeligste i livene til folk. Det krever mye refleksjon, og har man mye som er vanskelig i eget liv, vil man bli påmint om det gjennom jobben. Man må ha en åpenhet og refleksjonsevne over sin egen rolle og kunne la være å blande det personlige med jobben. Det er også viktig å være i stand til å samarbeide mye med kollegaer på eget arbeidssted og på de andre områdene barna er.

Hva liker du best med dette yrket?

– Det aller beste er møtet med menneskene. Jeg er veldig ydmyk på det å få lov til å møte folk og forsøke og hjelpe dem med noe av det vanskeligste de har. Det er sårt å fortelle om det som er vanskelig, og det at jeg får lov til å bli kjent med dem og hjelpe dem, er noe av det jeg liker aller best. 

Jeg liker også veldig godt å dra på kurs og få ny kunnskap innen faget. Jeg er opptatt av hva forskning sier om hva som er hjelpsomt på dette feltet, og det gjør meg trygg på at vi gjør det riktige i jobben vår.

En annen ting jeg er veldig glad i, er å jobbe med så mange forskjellige kollegaer med ulik utdanning. Det er noe av det beste med å jobbe på BUP, at det er så mange andre kloke hoder som kan være med på å hjelpe. Hos oss jobber blant annet psykologer, leger, barnevernspedagoger, miljøterapeuter, familieterapeuter, sykepleiere, sosionomer, pedagoger og vernepleiere. 

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det er veldig lite jeg ikke liker. Jeg kunne nevnt skrive-delen av jobben, men jeg liker skrivingen som et lite avbrekk. Hvis jeg absolutt må si noe, er det kanskje det å måtte avslutte saker selv når man har lyst til å hjelpe pasienten litt mer. Også er det jo travle hverdager og høyt press på ting som skal skrives og dokumenteres, men det er jo en del av det å være psykolog.

Image
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Man må være fleksibel og nysgjerrig på folk og deres historier. Jeg tror det er viktig å være ydmyk over at folk vil fortelle historiene sine, at man ser på seg selv som en hjelper og ikke på noe som helst måte være hevet over dem. Dette er en jobb som krever engasjement, og at man er strukturert. Særlig hvis man jobber i det offentlige må man like å jobbe etter en timeplan. Og som barne- og ungdomspsykolog må man være litt kreativ og leken som person, man må møte ungene der de er. Kanskje må man leke med sandkasse eller lekehus og gjøre vurderinger underveis mens man leker. 

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er så mye forskjellig! Man kan for eksempel jobbe på sykehus med barn eller voksne, man kan ha privat praksis, eller jobbe ute i kommunene som kommunepsykolog eller i skolehelsetjenesten. Er man nysgjerrig på hjernens funksjoner kan man for eksempel bli nevropsykolog og jobbe mer spisset mot det. Psykologer har fått en viktig posisjon i samfunnet og jeg tenker at det er bruk for oss nesten over alt. 

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Minstelønnen ligger på litt over 500.000 kroner i året, og så stiger man i lønn etterhvert som man blir spesialist. 

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er veldig gode sjanser for å få jobb, men i de store byene må man kanskje være tålmodig. Distriktene trenger absolutt psykologer, og små steder gir kjempegod erfaring. Som nyutdannet må man derfor være tålmodig.

Barne- og ungdomspsykiatri er et veldig viktig område. Det er i barndommen vi begynner livene våre – og det er så viktig å få hjelp med en gang.
Man må være ydmyk over at folk vil dele det vanskeligste i livene sine.