Audiograf

Hvorfor valgte du å bli audiograf? 

– Jeg valgte audiografyrket fordi jeg visste at jeg ønsket å jobbe med mennesker, men samtidig ønsket jeg å unngå turnusarbeid. I tillegg ville jeg gjerne til Trondheim, ettersom mange av vennene mine skulle studere der.

Etter første året var jeg litt usikker på om jeg ville fortsette, fordi jeg syntes det faglige stoffet var ganske tungt og for teoretisk. Likevel bestemte jeg meg for å fullføre andre studieår, siden det inneholdt den første praksisperioden. 

Jeg tenkte det ville gi meg en helt annen forståelse for yrket og om det passet for meg – og det stemte. Praksisen ga meg et klart bilde av hva jobben faktisk innebar, og jeg var ikke i tvil om at jeg ville fullføre utdanningen. Jeg ble ferdig utdannet som audiograf i 2006, og fikk jobb allerede før bacheloroppgaven var levert.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Som audiograf møter man mennesker i ulike livssituasjoner og med varierende behov knyttet til hørsel. Arbeidsdagen er variert og består ofte av både planlagte avtaler, men det kommer også noen spontane henvendelser. 

Jeg starter gjerne dagen med å gå igjennom pasientlisten for å klargjøre for dagen, da det som regel er fulle lister. Dette gir meg bedre tid til hver pasient. Dagen er stort sett normal i arbeidstid fra 08.00-16.00 mandag til fredag. 

Her er hvordan en dag kan se ut, avhengig av pasienttype og de ulike behovene.

Hørselsutredning – førstegangspasient

Ved en førstegangskonsultasjon snakkes det om pasientens opplevelser, symptomer og livssituasjon. Dette inkluderer spørsmål om hvordan de opplever hørselen sin i sosiale situasjoner, yrkesbehov, sykdomshistorie eller bruk av medisiner.

Deretter gjennomføres en grundig hørselsundersøkelse i lydtett kabinett. Resultatene vurderes og tolkes, og det gis en faglig forklaring. Dersom høreapparat er anbefalt, informeres pasienten om alternativer, støtteordninger gjennom NAV og veien videre. 

Høreapparatene tilpasses individuelt basert på pasientens audiogram – det vil si resultatene fra hørselstesten. Under tilpasningen forklarer audiografen hvordan apparatene skal brukes, vedlikeholdes og rengjøres, samt hvordan man håndterer daglig bruk.

For mange som får høreapparat for første gang, kan det være en stor overgang å gå fra redusert hørsel til forsterkede lyder. Det er vanlig å starte med lavere forsterkning enn det som er optimalt, for å gi hjernen tid til å venne seg til nye lyder. Apparatene justerer etter hvert opp slik at man kommer til anbefalt nivå.

Derfor er det viktig med tydelig informasjon, tålmodighet og tillit mellom audiograf og pasient. Målet er å sikre at pasienten forstår hvorfor daglig bruk og tilpasning over tid er avgjørende for et godt resultat.

Hvis jeg har en tinnituspasient starter det gjerne med en innledende samtale om tinnitusens karakter. Når, hvordan, hvor lenge, påvirkning på søvn, humør og konsentrasjon etc. Vi bruker gjerne et skjema for å kartlegge tinnitusens grad av plagsomhet for pasienten for å planlegge videre.

Det tas alltid en hørselstest for å se om tinnitusen skyldes hørselstap.

Jeg jobber også med andre oppgaver i løpet av en arbeidsdag. Dokumentasjon i pasientjournal etter hver konsultasjon. Kontakt med høreapparatleverandører om høreapparatbestillinger. Ved klinikker som har rekvisisjonsrett og avtale med Helfo, ordner man også med NAV søknader. Samarbeid med andre yrkesgrupper som f.eks. ØNH-spesialister, audiopedagoger og manuellterapeuter/fysioterapeuter/ergoterapeuter. 

Noen dager går også til faglig oppdatering, kurs eller teknisk opplæring på nye produkter fra leverandørene og hjelpemiddelsentralen. Hos oss i BedreHørsel tilbyr vi også hjemmebesøk og er ute på seniorsenter hvor vi tilbyr våre tjenester. 

Denne variasjonen gjør at arbeidsdagene sjelden er helt like. Noen dager er teknisk, andre mer relasjonelle – men fellesnevneren er at du jobber tett med mennesker og hjelper dem til en bedre hverdag.

Hva kreves for å kunne jobbe som audiograf?

– Du må ha audiografutdanning (bachelor) – tidligere ved HiST, i dag tilbys ved høgskoler/universiteter. Deretter må du ha autorisasjon som krevet for yrket i Norge. Du må ha evnen til å utføre nøyaktige tester, sterk kommunikasjon og empati, teknisk innsikt, psykologisk forståelse, IT-ferdigheter.

For å bli god i yrket sitt, så må man ha erfaring, noe som så klart kommer med tiden. Nå har jeg jobber snart 20 år i bransjen og teknologien endrer seg raskt, så å holde seg kontinuerlig oppdatert er veldig viktig for å kunne møte høreapparatbrukerne og de hørselshemmede på en best mulig måte.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Audiografyrket passer for deg som har interesse for helse, teknologi og mennesker. Er tålmodig, nøyaktig og omsorgsfull og har gode kommunikasjonsevner med både pasient og pårørende.

Passer kanskje ikke for deg som ikke tåler å håndtere teknisk/elektronisk utstyr, har lite tålmodighet med mennesker som trenger god og nøyaktig opplæring og informasjon, kanskje dette spesielt gjelder eldre pasienter. 

Det kan også være et utfordrende yrke dersom man har fysiske utfordringer som f.eks. svekket fingermotorikk eller syn som kan hemme presis håndtering av små deler.

Hva liker du best med å være audiograf?

– Det jeg liker best med yrket mitt er å gjøre en meningsfull forskjell. Det å se noen gjenoppdage gleden av lyd og klare å bedre taleforståelsen er svært givende. Det er også interessant å få jobbe med moderne teknologi som stadig forbedrer høreapparater og tilbehør. 

For meg er det viktig å skape et nært og personlig forhold med pasientene slik at de kan føle seg trygge i sin hørselssituasjon som varer livet ut.

Hva liker du minst?

– Noen ganger, spesielt når jeg jobbet i offentlig avtalepraksis var det svært tidkrevende administrasjon og byråkratiske oppgaver, som jeg føler gikk ut over tiden med brukerne og ventelistene. 

Det å møte pasienter som ikke er motivert til bruken, selv om de virkelig trenger det, kan være slitsomt. I enkelte tilfeller kan justeringer og oppfølging føles ensformig, spesielt ved krevende høreapparatproblemer.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Man kan ta ulike kurs for spesialisering innen tinnitus og barn. Eller man kan jobbe i NAV eller på hjelpemiddelsentralen. 

Muligheten for videreutdanning er det også. Jeg har valgt å gå helt privat med egen hørselsklinikk sammen med min kollega og står da enda friere til å tilby det vi mener hørselsomsorgen burde være.

Hva tjener en audiograf?

– En nyutdannet audiograf starter på cirka 500 000–540 000 kroner per år (anslagsvis lønnstrinn 50–55 i kommune-/statsregulativet). Med 5–10 års erfaring kan lønnen være på 550 000–650 000kr. Ofte ligger lønnen i private avtalespesialistklinikker høyere enn på sykehus. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som audiograf?

– Sjansen for å komme ut i jobb er generelt god. Behov øker med eldrebølgen. En million nordmenn har hørselstap; mange trenger hjelp til høreapparater. Men man må kanskje være villig til å flytte på seg, da det ikke finnes audiografer i hver kommune. 

Private klinikker utvider seg også, spesielt i byer – som i Oslo, så dette vil etter hvert også skape flere muligheter.