Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg syntes det hørtes ut som et spennende yrke, med en kombinasjon av teknologi, kommunikasjon og pedagogikk. Da jeg skulle velge utdanning, startet jeg først på førskolelærerutdanning. Etter ett år skjønte jeg at det ikke passet meg, og jeg så etter noe nytt. Jeg er glad jeg valgte å bli audiograf i stedet. Nå har jeg jobbet som det i tjue år.

Image
Lenke
Eva Hilde Murvold
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg driver egen audiografklinikk. Det krever en del administrasjon, blant annet med webshop, regnskap og markedsføring. I koronaperioden har vi for eksempel laget markedsmateriell om våre trygge klinikker.

Det meste av tiden bruker jeg på tjenester knyttet til hørsel. Her på klinikken gjennomfører vi ulike hørselstester og kartlegging for høreapparat. Disse tilpasses og justeres etter hver kunde. Dagene går også med til service og reparasjon av høreapparat. Noen kommer innom, men vi har også telefonsupport. Vi sørger daglig for bestilling av høreapparat og andre produkter, og tar imot timebestillinger. Etter behov samarbeider vi med fastleger, øre-nese-hals spesialister, brukerorganisasjoner, leverandører, Hjelpemiddelsentralen og NAV.

Vi har en del yngre kunder, men de fleste er eldre. For dem som av ulike årsaker ikke kan komme hit selv, har vi en ambulerende tjeneste hvor vi gjør hjemmebesøk eller er på sykehjem. Under pandemien har vi fått bekreftet hvor viktig det er at audiografen er god på kommunikasjon. Bak visir eller munnbind forsvinner mye ansiktsmimikk, noe som er viktig i kommunikasjonen med de som har nedsatt hørsel. Det stiller høyere krav til oss som audiografer, slik at vi kan levere gode tjenester.

Yrket krever at man følger med på den teknologiske utviklingen i bransjen. Det kan være krevende, men det er også veldig spennende. De siste to årene har det skjedd et teknologisk kvantesprang innen høreapparater. De har blitt vesentlig bedre. I dag er det mulig å justere høreapparater via tilhørende mobilapp, og vi kan hjelpe via fjernjustering. Høreapparatene kan stilles inn til å streame lyd fra TV rett inn i høreapparatene, eller til å få lyd fra telefon rett i høreapparatene. Det finnes også andre hørselstekniske hjelpemidler som kan varsle om brann, dørklokke og innkomne telefoner. 

Vi jobber også med forebyggende hørselstiltak, blant annet med avstøpning av ører for å lage formstøpte støypropper. Det brukes av blant andre yrkesaktive med støyrelaterte yrker, jegere, musikere og folk som går på konsert. 

Innimellom holder vi kurs og foredrag for ulike foreninger og bedrifter, hvor vi kan gi råd om tiltak mot støy, hørselstap eller andre tilpasninger. Vi tilpasser også høreapparat til de som opplever tinnitus. Ofte er det underkommunisert blant fastleger at høreapparater fungerer mot tinnitus, og plagene kan forverre seg om man ikke får hjelp.

Å være audiograf er verdens mest takknemlige jobb når vi kan hjelpe noen med å få hørselen tilbake. Livskvaliteten øker betraktelig når man får god hjelp med dette.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Man må først ha studiekompetanse, før man kan søke seg inn på audiografutdanningen ved NTNU. Dette er den eneste utdanningen for audiografer i Norge, og er en treårig bachelorgrad. Etter endt utdanning blir man autorisert audiograf.

Som audiograf må man ha en god formidlingsevne og være glad i å kommunisere med folk. Man må også like teknologi.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det meste er lærbart, både teknologi og å være god til å kommunisere. Selv om man er introvert som 20-åring, kan det endre seg. Det kan man jobbe med. Men man må ha interesse for faget, og være glad i det man driver med.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker best takknemligheten folk viser når de får hjelp med hørselen. Som audiograf får man være med å gi livskvaliteten tilbake til folk.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Jeg liker minst når det er få kunder. Jeg har gått konkurs en gang, og vært gjennom nedstenging da koronaen kom. Det er krevende når man er selvstendig næringsdrivende. Det er stor forskjell på å drive privat, som vi, og i det offentlige. Selv om vi er autorisert helsepersonell, får ikke våre kunder refundert det det koster å få hjelp hos oss. Det må de betale selv.

Image
Lenke
Eva Hilde Murvold
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Er man glad i kombinasjonen teknologi, pedagogikk og kommunikasjon kan man passe godt til å være audiograf.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Som audiograf kan man jobbe ved offentlige høresentraler i større byer. Man kan også jobbe i spesialisthelsetjenesten, eller i Nav-systemet, for eksempel på Nav Hjelpemiddelsentral. Det finnes også stillinger for audiografer innen bedriftshelsetjenesten, eller man kan jobbe hos en høreapparatleverandør. Med noe tilleggsutdanning, kan det nok også være mulig å jobbe ved audiografutdanningen. Eller så kan man gjøre som meg, og lage sin egen arbeidsplass gjennom å starte egen audiografklinikk.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Lønnen for audiografer følger tariff gjennom fagforeningen Delta, som Audiografforbundet er tilsluttet. Startlønnen for en audiograf er litt i overkant av 400.000 kroner i årslønn. Med ansiennitet og ekstrautdanning kan man nå rundt 550.000 kroner. Audiografene jobber stort sett på dagtid og har ikke helgearbeid.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det kan være en utfordring å få jobb, men om man er villig til å flytte på seg er det muligheter. For meg ble løsningen å starte for meg selv.

Tekst:
Eva Hilde Murvold
Er man glad i kombinasjonen teknologi, pedagogikk og kommunikasjon kan man passe godt til å være audiograf.
Yrket krever at man følger med på den teknologiske utviklingen i bransjen.