Arkeolog

For arkeolog Inga Malene Brun handler jobben om å sette det ene funnet i sammenheng med det andre. – Arkeologi dreier seg om livet i forhistorien. På den måten kan vi si noe om de som har bodd der i fortiden eller hva de har gjort, sier hun.
Portrett av Inga Malene Bruun ute i felt
Inga Malene Bruun, 40 år
Prosjektleder og arkeolog
Norges arktiske universitetsmuseum, Tromsø
Intervjuet er mer enn to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.
«Når sommeren begynner vet du ikke alltid når og hvor du skal på jobb, og ting kan skje på kort varsel. »
― Inga Malene Bruun
Intervju:
Ingvild Hegge Eriksen
Publisert: 17.11.2020
«Når sommeren begynner vet du ikke alltid når og hvor du skal på jobb, og ting kan skje på kort varsel. »
― Inga Malene Bruun
«Arkeologi i felt er et håndverk, mens jobbingen innendørs er mer akademisk. Så det er en variert og sesongavhengig jobbhverdag.»
― Inga Malene Bruun

Hvorfor valgte du dette yrket? 

– Det er egentlig litt tilfeldig. Jeg hadde landskapsarkitekt på førsteplass da jeg skulle søke utdanning, og så kom jeg ikke inn på det, men begynte å studere arkeologi i stedet for. Siden har jeg jobbet med det. Det var så artig at jeg ikke klarte å slutte!

Image
Inga Malene studerer jorda som ligger i et jordbor.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Nå jobber jeg med et stort utgravingsprosjekt. Arbeidsdagen min varierer veldig, og det gjelder de fleste som jobber med arkeologi. På sommeren er vi ute i felt og da skal jeg som prosjektleder koordinere og organisere dette arbeidet, og sørge for at ting går som det skal. I dette tilfellet er det en stor vei som skal bygges der, hvor kulturminner blir berørt av veibygginga.

Først fjerner vi torven med gravemaskinen, før resten graves ut med en graveskje. Funnene vi gjør kan for eksempel være av stein, og være rester av en boligplass. Disse funnene blir registrert og dokumentert. Vi har gått over til å være helt papirløse i dokumentasjonen, og gjør alt på iPad. Avansert GPS og droner er også utstyr vi bruker i feltarbeidet når vi skal dokumentere. Er vi mange på feltarbeid, jobber vi til halv fire. Det er viktig med ryddige rutiner når vi er mange. Er vi derimot få på feltarbeidet, er arbeidsdagen mer fleksibel, og vi kan jobbe lenger en dag det er fint vær.

Først vaskes funnene, så katalogiseres de (bestemmer type og bergart). Yngre funn konserveres, det vil si å sørge for at det ikke forråtner, slik at vi kan ta vare på funnene. En konservator har akkurat denne jobben. Alt materiale legges i databaser, og så går vi i gang med analyser og tolkninger. Alt blir skrevet ned i en rapport.

Da skal vi prøve å se hva vi har med å gjøre, og forstå mer av det livet som er levd på den plassen vi har vært. Rapporten over de arkeologiske undersøkelsene publiseres, slik at informasjonen vi har funnet, kan utnyttes til annen forskning.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket? 

– For å jobbe som arkeolog må du ha en mastergrad i arkeologi. Det er mulig å delta i feltarbeid med kun en bachelorgrad, men for en mer langvarig jobb, kreves en mastergrad i. Du kan ha støtteemner i nesten hvilket som helst fag, og bake det inn i mastergraden. Dette kan være historie, geologi, religion og så videre. Siden arkeologi dreier seg om livet i forhistorien, kan det rette seg inn mot nesten alle fagretninger.

I tillegg må du være fokusert og villig til å holde humør og motivasjon oppe tross værforandringer siden vi er en del utendørs. Du må være nøyaktig, strukturert og observant. En arkeolog må ha evne til å kunne tolke og gjøre analyser. Det handler om å kunne sette det ene funnet i sammenheng med andre funn. På den måten kan vi si noe om de som har bodd der i fortiden eller hva de har gjort. Hvis ikke er det jo bare en bit med stein.

Du må også være interessert og engasjert i faget.

Hvem passer ikke dette yrket for? 

– Hvis du ikke takler å være ute i all slags vær, er ikke dette jobben for deg. I lengre perioder bor og jobber vi tett på hverandre, så hvis du ikke er komfortabel med dette, passer ikke arkeologyrket deg. I tillegg er det et ganske uforutsigbart yrke, spesielt som feltarbeider. Når sommeren begynner vet du ikke alltid når og hvor du skal på jobb, og ting kan skje på kort varsel. Er du ikke fleksibel og villig til å flytte på deg, er ikke dette jobben for deg.

Hva liker du best med yrket ditt? 

– Det må være vekslingen mellom å være masse ute i naturen på sommeren, og så kunne trekke inn for å jobbe når det blir kaldt og mørkt på høsten og vinteren. Når våren kommer igjen, kjenner vi at det er på tide å komme seg ut i felt igjen. Arkeologi i felt er et håndverk, mens jobbingen innendørs er mer akademisk. Så det er en variert og sesongavhengig jobbhverdag.

Jeg trives også veldig godt med kollegaene mine. Arkeologer er folk som brenner for faget sitt og som er glade for å kunne være ute på feltarbeid, så det er et veldig fint miljø å kunne være en del av.

Hva liker du minst med yrket ditt? 

– Hvis du må være borte lenge av gangen på grunn av feltarbeid, er det utfordrende, spesielt hvis du har familie.

Image
arkeolog Inga Malene Bruun sitter ved en skrivepult, med redskap fra steinalderen foran seg

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for? 

– Sosiale personer som trives med å være utendørs, og som takler å kunne bo tett på hverandre. Personer som er fleksible og synes det er greit at arbeid og oppdrag ikke alltid er spikret i lang tid i forveien. Denne jobben passer også for dem som kan jobbe både helt selvstendig og tett sammen i team. I tillegg er det et fag for dem som liker at det ikke finnes neon fasit med to streker under svaret, men heller en oppgave for tolkning og analytisk tenkning.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket? 

– De fleste arkeologer jobber på museum, i fylkeskommune eller Sametinget. En annen mulighet er universitetene hvor du kan drive med forskning og undervise. Riksantikvaren er en mulighet, samt NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning). Det går an å jobbe med relaterte ting i kommuner, som planlegging og saksbehandling.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket? 

– Det er dessverre ikke et godt betalt yrke. Det skyldes at mange ikke har jobb gjennom hele året, men det er en del med fast jobb. Det er ikke helt umulig å få lengre engasjementer eller fast jobb. Jeg anslår at lønna for de fleste arkeologer ligger mellom 400.000 og 650.000 kroner. Noen tjener mer, andre mindre. Lønna avhenger av om du har fast jobb eller et engasjement.

Hvordan er du sjansene for å få jobb innen dette yrket? 

– Dessverre er det få faste jobber for arkeologer. Feltarbeid i sommerhalvåret er ikke så vanskelig å skaffe seg, men å få en jobb som varer året rundt, kan være utfordrende. Du må derfor være villig til å flytte på deg, hente erfaringer fra ulike felt av arkeologien og akseptere at det er en del engasjementsarbeid og uforutsigbarhet i dette yrket. Samtidig opplever jeg ikke at det er spisse albuer i bransjen. Hvis venner av deg søker på en stilling som du også søker på, så er alle glade på folk sine vegne når de får en jobb. Når du er ferdigutdanna, kan du ikke forvente å gå ut i fast jobb. Jeg var ferdigutdannet i 2007, men har siden da hatt korte og lengre kontrakter, helt til i vår da jeg fikk min første faste jobb. Derfor er egenmotivasjon svært viktig for å kunne jobbe som arkeolog.

Tilhørende utdanninger

Arkeologi

Arkeologi er faget der man studerer tidligere kulturer og samfunn ut ifra de sporene disse har etterlatt. Ved å beskrive, systematisere og analysere disse sporene får man kunnskap om menneskene som levde før oss.

Finn studier