Arkeolog
Hvorfor valgte du å bli Arkeolog?
– Jeg bestemte meg som liten gutt for å bli arkeolog og lete etter historiske skatter. I oppveksten forsto jeg at så enkelt var det ikke, og valgte å ta en bunnsolid bachelor på BI for å stå på trygg grunn.
Etter det fulgte jeg nysgjerrigheten og min sterke interesse til jernalderen, og tok en master i arkeologi. Den eldre jernalderen fra 500 fvt. til cirka 400 evt. er for meg en ufattelig spennende epoke i historien.
Å finne en fast jobb i et såpass smalt område var minst like spennende. Det tok åtte år å finne fast jobb. Jeg hadde en fordel fordi jeg tok masteren i København hvor det var lettere å få prosjektstillinger på arkeologiske utgravninger både som student og ferdig utdannet. Nå er jeg så heldig å ha en fast stilling på NIKU, Norsk institutt for kulturminneforskning, avdeling Tønsberg.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Arbeidsdagene bestemmes av type oppdrag vi har, og kan overveiende deles inn i tre store bolker som er arkeologiske overvåkninger, utgravinger og avklarende undersøkelser.
NIKUs spisskompetanse er middelalderske kulturminner, og vi utfører oppdrag fra Riksantikvaren og fylkeskommunene, men også noen ganger direkte fra kommunene og private. Jeg er med andre ord en konsulent eller rådgiver, og tar imot og behandler søknader på oppdrag som dreier seg om kulturhistorisk grunn.
Vi på Tønsberg kontoret har ansvaret for middelalderbyene Tønsberg og Skien, og vi utfører årlig arkeologiske undersøkelser i disse byene. For øyeblikket jobber vi med etterarbeidet på en større undersøkelse i Tønsberg. Målet var å få mer kunnskap om det middelalderske veinettet ned til havna som alltid har vært en sentral del av byen.
Vi fant faser av veinettet og fikk dokumentert hvor viktig livet på havna var i middelalderen. For forbipasserende ser det ut som en arkeolog har god tid. Saken er at vi har det travelt med å holde tidsfrister og det er ikke enkelt når man aldri vet hva man finner.
Vi har en gitt kubikkmengde som skal graves per dag per arkeolog. I dette spesielle oppdraget fant vi mange fine gjenstander. Alt skal nøye fotograferes, beskrives og dokumenteres. Når vi har avsluttet oppdraget bearbeider vi den innsamlede informasjonen og utarbeider en rapport til oppdragsgiveren.
En stor del av arbeidet er overvåkning av gravearbeider på middelalderske kirkesteder. Vi skal passe på at det ikke graves i kulturminner som er automatisk fredet, og det gjelder som oftest middelalderske graver og tidligere kirketufter. De beste kirkeoppdragene for meg er på Sørlandet fordi jeg er glad i landsdelen.
Et annet eksempel på en oppgave kan være en vannlekkasje som kan ødelegge historisk grunn eller kulturlag. Da rykker vi ut og passer på at det ikke graves i kulturlagene under reparasjonen Dette er ikke oppgaver jeg kan gjøre kun på egen hånd og vi jobber tverrfaglig og bruker av hverandres kunnskap.
En annen interessant del av jobben er arkivsøk. Dette innebærer å samle informasjon om tidligere undersøkelser, og lage en felles rapport med kart. Rapporten og kartene gjør det lettere for tiltakshavere å planlegge nye bygg og traséer, men hjelper også oss når vi skal planlegge nye undersøkelser.
Hva kreves for å kunne jobbe som arkeolog?
– Selv tok jeg en bachelor i Oslo og en master i København. Jeg ville ut i verden og København var en god beslutning fordi det var enklere å få jobberfaring i Danmark. Den erfaringen gav meg jobb i NIKU.
I dag anbefales det sterkt å ta en master. Da stiller man mye sterkere i et lite jobbmarked. Man kan kombinere ulike epoker i historien eller spesialisere i en tidsalder.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Man bør ha en fascinasjon for fortiden og være nysgjerrig. Har du det og liker en fysisk jobb så er du på rett plass. Utgravninger er hardt og tungt og en god rygg og friske ledd er viktig.
Du må tåle alt slags vær og bli møkkete, svett og sliten.
Du må også ha et analytisk hode. Det er mye å holde orden på, og man må se et større bilde og forstå det vi avdekker i en kontekst. Du må også være konsentrert, spesielt med middelalderen som tema, som er en kompleks epoke til tross for at den ligger tett til vår tid.
Hva liker du best med å være arkeolog?
– Jeg vet aldri hva jeg finner, og det er spenningen med det jeg liker best.
Hva liker du minst?
– Regn!
Hva er det mest spennende funnet du har gjort?
– Jeg har fått det spørsmålet mange ganger, men har ikke noe godt svar. Men skal jeg velge en så var det en sjakkbrikke fra 1200-tallet vi fant nedenfor Slottsfjellet.
Sjakkbrikken var en springer med en abstrakt form, det vil si at den hadde sin utforming etter muslimsk tradisjon. Den var vakker, og antagelig laget i Norge av reinsdyrgevir, kanskje i selve Tønsberg.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Mange jobber med byggesaker i stat og kommune, i konsulentbransjen, på museum og i kulturminnevern generelt. Det er et internasjonalt yrke og man beveger seg lett over landegrensene.
Hva kan man forvente i lønn som arkeolog?
– Veldig variabelt, som vikar tror jeg lønnene ligger rundt 500 000 kroner i året. Som fast ansatt tjener man rundt 650 000 kroner i året.
Hvordan er sjansene for å få jobb som arkeolog?
– Det er vanskelig å få fast jobb. Selv hadde jeg engasjementer i åtte år. Har du familie så er det ikke alltid lett å flytte på seg. Mange får engasjement i felt sesongen fra april-mai til oktober. Det vil si at mange er uten jobb etter endt felt-sesong.
Tilhørende utdanninger
Arkeologi
Du lærer å beskrive, systematisere og analysere sporene etterlatt etter tidligere kulturer og samfunn.
Finn studier