Arealplanlegger

Hvorfor valgte du å bli arealplanlegger?

− På videregående likte jeg samfunnsfagene, men på den tiden hadde jeg ikke hørt om dette yrket. Jeg begynte først på et studium innen økonomi og administrasjon, men fant raskt ut at det ikke var noe for meg. Senere kom jeg over en beskrivelse av en utdanning innenfor samfunns- og arealplanlegging, og det virket veldig interessant. Jeg tok først en bachelor, og den gjorde meg bare enda mer engasjert i fagfeltet. Det førte til at jeg tok en master.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

− Som arealplanlegger jobber jeg med å planlegge hvordan arealer skal brukes i framtiden, for eksempel til boliger, veier, næring og grøntområder. Målet er å finne løsninger som er bærekraftige og tar hensyn til både mennesker, miljø og samfunnets behov. 

Jeg pleier som regel å starte arbeidsdagen med å sjekke e-post. Jeg ser om det har kommet mail fra oppdragsgivere, og om det er noe som må følges opp. Så varierer arbeidsdagen gjerne ut fra hvilke prosjekter jeg jobber med. Et prosjekt varer ofte i ett til tre år, noen ganger lenger. Siden prosjektene har mange involverte og går gjennom ulike faser, jobber jeg med flere prosjekter parallelt. 

Vi har oppdrag over hele Norge. Oppdragene får vi gjerne gjennom konkurranser og anbud. Vi leverer et tilbud der vi beskriver hva vi kan tilby, og hvordan vi vil løse oppgaven. Hvis vi blir valgt, starter vi prosjektet.

Et prosjekt starter ofte med at har et planmøte med kommunen. Der sier vi hva vi ønsker å planlegge i et område og hvilke faggrupper vi vil involvere. Det er ikke alltid kommunen er enig i vår vurdering, og da kan det være behov for flere møter og avklaringer før vi blir enige. Det kan også hende vi må ha en konsekvensutredning. Det vil si en grundig vurdering av hvilke virkninger et tiltak kan få for miljø, natur, mennesker og samfunn. Når kommunen gir klarsignal til å gå videre, varsler vi oppstart. Da informerer vi naboer, berørte parter og regionale og statlige myndigheter slik at de kan komme med innspill. Hvis det for eksempel er snakk om veiutbygging, kan mange bli berørte, og oppdragsgiver må kanskje kjøpe deler av eiendommer. 

Det neste vi gjør er å lage fagutredninger, plandokumenter og plankart. Vi sender det ut på høring og offentlig ettersyn. Det er lovpålagt at dette skal varsles bredt, blant annet i lokalavis og på kommunens nettsider. Når høringsinnspillene kommer inn, jobber vi dem inn i planen. Så går saken til sluttbehandling i kommunen. Når planen er vedtatt, kan byggesaken starte. Da er vår jobb i utgangspunktet ferdig, men det er tre ukers klagefrist, så helt avsluttet er det ikke alltid med én gang.

Jobben består av en del skriving, en del tegning, men kanskje aller mest kommunikasjon. Jeg samarbeider med en rekke fagpersoner. Det kan være andre arealplanleggere, prosjektledere og ingeniører innenfor ulike områder som geoteknikk, vannavløp, vei, natur og miljø. Vi har også et kvalitetssikringssystem med sidemannskontroll. Det vil si at noen andre alltid skal kontrollere arbeidet som gjøres. Noen ganger kontrollerer jeg andres arbeid, og andre ganger er det mitt eget arbeid som blir kontrollert. 

Som regel er det flere møter i løpet av en uke, og det kommer gjerne an på hvilke prosjekter jeg jobber med, og hvilke behov oppdragsgiverne har. Vi har faste ukentlige samlinger hver mandag der kollegaer i Oslo og Drammen er med på Teams. Da går vi gjennom status på prosjektene vi arbeider med. Noen ganger møtes vi fysisk. Arbeidstiden er vanligvis 08.00 til 16.00, men jeg styrer i stor grad hverdagen selv. Jeg har mulighet til å ha hjemmekontor to dager i uka. 

Hva kreves for å kunne jobbe som arealplanlegger?

− Jeg vil anbefale dem som ønsker å jobbe som arealplanleggere, å ta en master. Det gir et faglig løft, bedre lønnsvilkår og gjør det enklere å få jobb.

Det finnes flere veier inn i yrket. Mange har bakgrunn fra samfunnsgeografi, andre er arkitekter eller landskapsarkitekter. Noen kommer også fra statsvitenskap eller juss. Det er en fordel å ha god innsikt i plan- og bygningsloven, som er det lovverket vi jobber etter.

Jeg tok en bachelor i planlegging og administrasjon i Volda. Så tok jeg en master i fysisk planlegging med fordypning i arealplanlegging og samferdsel og mobilitet ved NTNU i Trondheim.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

− Yrket er en god blanding av flere fagområder, så det kan passe for deg som er interessert i ulike samfunnsfag som sosiologi og statsvitenskap. Det kan også være noe for deg som er opptatt av administrasjon og økonomi. Man bør være strukturert og ha evne til å se helheten og kunne tenke langsiktig. Det passer dårlig for dem som ikke trives med å jobbe selvstendig, for man må være selvgående og ta ansvar for egne oppgaver.

Hva liker du best med å være arealplanlegger?

− Jeg liker at jeg er med på å forme omgivelsene og samfunnet rundt meg – forhåpentligvis til noe bedre. Jeg liker også at jeg har så mange ulike oppgaver. Det gjør at arbeidsdagene som regel er veldig varierte. 

Hva liker du minst?

− Hvis et prosjekt varer i mange år, kan det noen ganger bli litt ensidig, særlig hvis jeg har samme type oppgaver over lang tid.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

− Det finnes mange steder som har behov for arealplanleggere. Du kan jobbe i offentlig sektor, for eksempel i kommune, fylkeskommune eller hos statsforvalteren. Du kan også jobbe i statlige virksomheter som Bane NOR og Statens vegvesen. I tillegg kan du jobbe i et privat firma, slik jeg gjør nå.

Hva tjener en arealplanlegger?

− Jeg tror startlønna ligger på rundt 600 000 kroner i året. Som regel tjener man mer i privat sektor enn i offentlig. Hvis en kommune har behov for å rekruttere folk, kan de også tilby høyere lønn. Det er også forskjell i forhold til hvor du er i landet. I Oslo er lønnsnivået gjerne høyere enn for eksempel i Nord-Norge.

Hvordan er sjansene for å få jobb som arealplanlegger?

− Det lyses ut stillinger hele tiden. Da jeg søkte jobb for rundt ti år siden, var det mange flere jobber enn kvalifiserte søkere, omtrent 400 stillinger og bare 200 arealplanleggere. Jeg vet ikke helt hvordan situasjonen er nå, men jeg vil tro at det fortsatt er et godt marked for arealplanleggere.