Arealplanlegger

Hvorfor valgte du å bli arealplanlegger?

 – Faren min inspirerte meg. Han jobbet som prosjektleder i Statens vegvesen med utvikling av Trondheims hovedveinett på 80 -og 90-tallet. Planene han jobbet med var viktige tiltak for byen, og de skapte stort engasjement, politisk og i befolkningen ellers. 

Arealplanlegging var ikke en egen studieretning da jeg skulle velge. Jeg tok en master i landskapsarkitektur med spesialisering mot regional planlegging på NMBU. Så fikk jeg sjansen til å skrive en hovedoppgave om konsekvensanalyser. Det var midt i blinken for meg å drive med analyser der jeg så på ulike behov og interesser i en sammenheng og jobbe med løsninger med et helhetlig fokus. 

Jeg ser tilbake på mange år med interessante og spennende planprosesser.

Image

Privat

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

 – Jeg er engasjert i flere prosjekter parallelt. Akkurat nå jobber jeg med landskapstiltak i forbindelse med motorveiplaner, konsekvensutredning av en plan for utvikling av et næringsområde og en tredje sak som gjelder konsekvenser knyttet til kraftledninger. 

Firmaet jeg jobber for har et stort og tverrfaglig spekter av ulike tjenester. Alt fra store vann- og energiprosjekter, transportløsninger og utvikling av byer og grøntområder. Fra start til slutt på et prosjekt kan det gå mange år og min rolle er å ha både oversikt og sette søkelys på detaljene. 

I løpet av en dag har jeg som oftest flere møter og det dreier seg i hovedsak om innhenting av informasjon. For å kunne lage en arealplan må man vite mye om eksisterende forhold, berørte parter, miljø og interessenter. 

Jobben min er å holde i trådene og sette all informasjon inn i et system og en metode. For å kunne analysere konsekvensene av en plan bruker jeg ulike digitale verktøy. GIS (Geografisk informasjonssystem) er mye brukt for å kunne se både muligheter, farer og eventuelle negative konsekvenser. 

Plan og bygningsloven og Forvaltningsloven gir klare føringer til hva en arealplan skal inneholde.

Arealplaner kan gripe inn i mye og få alvorlige følger for miljø, samfunn, folks nærmiljø, private eiendommer, verdifull natur og kulturminner. Derfor er det lovpålagt at alle berørte blir informert tidlig i prosessen. 

De har rett til innsyn og til å uttale seg underveis. For at alle skal forstå omfanget av planen holder vi blant annet informasjonsmøter, åpne kontordager og workshops hvor vi kan diskutere virkningene av planen. 

Det kan være mange ulike hensyn å ta som for eksempel; naturvern, kulturminnevern, bomiljø, rasfare, forurensningsfare, landbruk, private interesser hos privatpersoner eller bedrifter. Det betyr at det kan oppstå interessekonflikter og planene ender gjerne med kompromisser.

En arealplan må ut på offentlig høring og behandles politisk. Å belyse de ulikes behov og interesser er en del av min jobb, og også å foreslå kompromisser alle kan leve med. Staten og fylkeskommunen har adgang til å stoppe planer som strider med viktige interesser. 

Det skjer mye i faget og derfor er det veldig nyttig og viktig å få faglig påfyll. I lunsjpauser fletter vi inn kunnskapsutveksling. Det kan være oppdateringer på prosjekter, eller innspill fra kolleger som for eksempel har vært på kurs eller som kjenner til endringer vi bør vite om. 

Hva kreves for å kunne jobbe som arealplanlegger?

 – Folk har forskjellig type bakgrunn og det er flere veier til dette yrket. Mange har en kombinert bakgrunn fra for eksempel; landskapsarkitektur, samfunnsgeografi eller arkitektur. En del arbeidsgivere ber om en mastergrad, men ikke i alle tilfeller. Det er studier i samfunns- og arealplanlegging både på bachelor -og masternivå.

Foruten om utdanningen så krever yrket av man har evnen til å jobbe både systematisk og analytisk. En plan kan ta mange år og man må evne å stå i en lang prosess. 

Det krever også at man ikke er konfliktsky i jobbsammenheng. Man må ha evnen til å være ydmyk overfor ulike interesser og kunne kommunisere med de som blir berørt. Noen ganger er det en krevende situasjon, så med en diplomatisk tilnærming kommer man langt.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

 – Dette er en typisk kontorjobb og til tross for en og annen befaring så sitter jeg mest på kontoret. så man bør trives med det. Man bør like å jobbe med juss, kart og tekstdokumenter. 

Man bør også like å jobbe med langvarige prosesser og holde i trådene over tid. Nyttige egenskaper er være analytisk og ha evnen til å se en sak fra flere sider. Det er også nyttig å forstå og lytte til «motparten», så vel som å argumentere saklig og forståelig. Jeg sier ikke at jeg til enhver tid klarer dette selv, men jeg prøver. 

Man bør like å samarbeide med mange yrkesgrupper og å ha mange baller i luften. Hvis man ikke vil ha en stillesittende jobb og vil bli ferdig med ting kjapt, så passer ikke dette yrket. 

Hva liker du best med å være arealplanlegger?

 – Jeg liker aller best å kunne delta i utforming av planer med stor betydning for samfunn lokalt, regionalt og nasjonalt. Jeg liker å være en bidragsyter inn mot de politiske prosessene og å legge til rette for velinformerte vedtak med gode løsninger og analyser.

Hva liker du minst? 

 – Det verste jeg vet er når en plan som kunne gitt mye positivt til et samfunn stopper opp, gjerne etter lang tids hardt arbeid. 

Image

Privat

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

 – Jeg har vært med lenge og er et vandrende eksempel på mulighetene som finnes for en arealplanlegger. Det har vært alt fra kartlegging av turstier til store utbyggingstiltak som motorveier. 

Arealplanleggere trengs innen arealforvaltning på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå. Det er også behov i den private sektoren, og veldig mange gjør som meg og jobber i konsulentfirmaer. Det er muligheter i alt fra store internasjonale konsern til mindre bedrifter som tilbyr planleggingstjenester.

Hva kan man forvente i lønn som arealplanlegger?

 – Det varierer litt mellom ulike arbeidsgivere, men som nyutdannet i dag starter man på rundt 600 000 kroner i året. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som arealplanlegger?

 – Det er nedfelt i Plan- og bygningsloven at alle trenger en arealplan for å realisere et bygge -og/eller anleggstiltak. Det bygges og utvikles raskt og derfor er det et behov for arealplanleggere. Jeg si at jobbsjansene er gode.