Anleggsrørlegger

Hvorfor valgte du å bli anleggsrørlegger?

– Interessen min startet da jeg gikk på videregående. Første året tok jeg bygg og anlegg, og andre året valgte jeg anleggsteknikk. Det var et nytt fag, og jeg syntes det var interessant nettopp fordi det var nytt og fordi det inneholdt mer av rørdelen, grunnarbeid og den typen ting. Det var litt mer spesialisert innenfor et stort fagområde. 

Vanlig VVS jobber jo mest inne i hus, mens jeg jobber med alt som ligger utenfor med større ting som hovedvannledninger, overvannshåndtering og avløpshåndtering. Så jeg følte ganske tidlig at dette var rett fag for meg.

Jeg var ganske sikker på at jeg ville bli anleggsrørlegger. Det var bare meg og én til som valgte anleggsrørfaget fra videregående. To–tre stykker gikk fjell og bergverk, et par andre gikk bane- og togsystemer og nesten alle de andre ville bli maskinførere. Men jeg merket at jeg ikke hadde lyst til å sitte i maskin hele dagen. Jeg liker å være ute og bruke kroppen. Så jeg var ganske trygg på at anleggsrørlegger var veien for meg.

Image

Foto: privat

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidstidene mine er 07.00 til 19.00 mandag til onsdag, og 07.00 til 11.00 på torsdager, med litt ekstra innimellom, men dette varierer veldig fra firma til firma. En vanlig arbeidsdag kan være så mangt. En dag driver vi med én type arbeid, og neste dag kan det være noe helt annet. Det er stor variasjon, selv om vi er ansatt som anleggsrørleggere. Vi gjør ikke bare rørarbeid, men mye vei- og anleggsrelaterte ting også. En dag kan jeg drive med avretting før asfaltering eller sette kantstein, og en annen dag legger jeg rør.

På VA-prosjekter går det mye i å grave grøfter, legge rør, og fylle opp grøfta igjen og resette eventuell kantstein og klargjøre for asfalt. Jeg passer på at det ikke ligger kabler i veien når vi graver, og fungerer som et ekstra par øyne for maskinføreren. Når grøfta er klar, legger vi fiberduk i bunnen, fyller på med singel og avretter riktig fall. Alle rør må jo legges i riktig fall, så vannet renner av seg selv. Vi bruker laser for å avrette grøfta og legger ut rørene som er planlagt. Det er som regel vannrør, avløpsrør og overvannsrør. Noen steder skal det bare ett rør og andre plasser flere, noen ganger så legger vi også med oss varerør for stikkledning som går til hus eller andre bygninger.

Prosjektet vi jobber med nå er for Oslo kommune gjennom Vann- og avløpsetaten. Der driver vi med utskifting av vannledning ved hjelp av gravefrie metoder. Det er en ganske populær metode. Det kalles utblokking, der vi finner et gammelt rør i bakken og trekker et nytt rør gjennom ved hjelp av hydraulisk kraft fra en maskin. Vi graver oss ned på hver side av det eksisterende røret, før vi trekker inn det nye. Det gamle røret blir knust mens det nye blir trukket på plass. 

Det finnes også styrtboring, som er en annen gravefri metode. Begge er veldig populære nå, spesielt i områder der man vil redusere inngrep i omgivelsene. Det sparer miljøet for ekstra belastning og beboerne for unødvendige inngrep.

Vi gjør egentlig det samme året rundt, men vinteren byr på ekstra utfordringer med snø, frost og utstyr som kan ryke. Det kan også være krevende om høsten når det regner mye, for overvann kan fylle grøftene. Leire blir veldig tung og klinete når den blir våt. Det kan være utfordrende, men jobben er likevel i bunn og grunn den samme.

Hvor mange jeg jobber med varierer fra prosjekt til prosjekt. Der vi er nå er vi fem ute på plassen, men vi har også vært på jobber der det kan være 20 til 30 mann. Som regel jobber jeg likevel med et fast team eller et gravelag, hvor det er maskinfører, anleggsrørlegger/vei og anleggsarbeider. Faste kollegaer gjør ting mye enklere og mer effektivt.

Hva kreves for å jobbe som anleggsrørlegger?

– Løpet for å bli anleggsrørlegger er egentlig ganske enkelt. Du går bygg- og anleggsteknikk på vg1, så anleggsteknikk på vg2, og derfra går du ut i lære. Læretiden er på omtrent to år. Jeg startet som lærling i et Oslobasert firma, men de gikk konkurs tidlig i 2024. Da begynte jeg som lærling i Nordby Maskin, fullførte fagbrevet der, og gikk derfra videre til Braathen Landskapsentreprenør som fagarbeider.

Det som kreves, er at du er engasjert og motivert for å lære. På skolen lærer du litt, men det er nesten ingenting i forhold til det du lærer ute på anlegg. I tillegg må du være våken og engasjert i det du driver med, og du må vise at du har lyst til å lære. 

Det er lurt å ta så mange kurs som mulig. Plastsveisekurs er veldig attraktivt, og ADK1-kurs er også ettertraktet. Har du både ADK1 og sveisekurs virker det som du kan få jobb i alle firmaer. Det er et fagbrev som er veldig etterspurt. Jeg vil anbefale anleggsrørfaget fremfor veifaget hvis du har lyst til å jobbe med rør og infrastruktur. Førerkort er et stort pluss å ha, nesten et «must have».

Hvem passer yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Dette yrket passer egentlig for alle, så lenge man vil nok. Men man må tåle å få noen drittjobber. Du er borti avløp og kloakk fra tid til annen, og du må ned i dype grøfter. Dype og trange kummer, der kan det være ganske store edderkopper i forhold til hva vi er vant til i Norge. Jeg hater edderkopper, men må bare lukke øya og håpe på det beste. Rotter kan også forekomme da det liker seg i avløpssystemet. Så du kan ikke være for fisefin. Det er mye klin, og du er stort sett møkkete.

Det er også fysisk tungt arbeid. Du håndterer ting som veier alt fra ett til 100 kilo, og rør som kan veie flere tonn. Det blir mye spade- og håndarbeid. Du bør ha en viss fysikk og tørre å ta i litt. Samtidig blir du jo i god form av jobben, fordi det er mye fysisk trening i å være ute på anlegg. 

I tillegg bør du kunne jobbe i team. Det er nesten alltid minst to personer på samme sted, ofte en maskinfører og en rørlegger. Min erfaring er at firmaet prøver å sette sammen team som fungerer. Alle går ikke overens med alle, men man kan bytte hvis det trengs. Det blir som en familie, hvor du er med kollegaene dine hele uka, og blir godt kjent.

Hva liker du best med jobben?

– Det jeg liker best er selve rørleggingsbiten. Det å legge rør, koble kummer og bygge kummer. Det synes jeg er veldig spennende. Det er ekstra gøy å gjøre noe du aldri har gjort før, og få det til. Faget har et veldig bredt spekter. Noen jobber er enklere, men andre er utfordrende. Når du står i en vanskelig jobb og løser den, er det utrolig tilfredsstillende. 

På rehabiliteringsjobber i Oslo er det mye gamle rør og mange forskjellige utfordringer, som for eksempel berg. Det er moro når du blir ferdig og får et bra resultat. Det er viktig i dette faget at resultatet blir skikkelig. Det er ikke rom for slurv, men alle kan gjøre feil. Hvis det blir feil, kan det koste firmaet mye. Det er derfor mange normer, tegninger og beskrivelser vi må følge. Når du gjør en god jobb, er det en veldig deilig følelse.

Hva liker du minst?

– Regn. Jeg synes det er skikkelig dritt å jobbe i regn. En hel dag der du går og er gjennomvåt er ikke spesielt gøy. Vinteren kan også være ganske kjip. 

Noen ganger får du en jobb som er fysisk tung, for eksempel mye manuelt gravearbeid med spade. Det kan være litt kjipt. Og hvis det er veldig varmt kan det også være tøft. I sommer var det 30 grader i skyggen, og da blir det nesten for varmt. Men man tilpasser seg heldigvis både det ene og det andre klimaet etter hvert.

Image

Foto: privat

Hvilke andre muligheter finnes i yrket?

– Man kan bli BAS (gruppeleder) eller formann på prosjekter. Tar du videreutdanning, for eksempel innen vannteknikk eller andre relevante fag, kan du bli anleggsleder eller prosjektleder. Det finnes mange stillinger innen kommunen og fylkeskommunen også. 

En annen mulighet er å begynne med salg av rørdeler og varer. Ønsker du å jobbe mer kontorbasert kan man jobbe inne med prosjektering, rådgivning eller prosjektstøtte. Målet mitt er egentlig å jobbe ute lenge. Jeg har ingen planer om videre skole nå.

Hva tjener en anleggsrørlegger?

– Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror du raskt er oppe i 550 000 til 600 000 kroner i starten. Som anleggsrørlegger i Oslo og omegn ligger startlønn på rundt 300 kroner timen. Etter noen år kan du tjene nærmere 350 kroner timen. Har du ti til 15 års erfaring kan du kanskje ligge rundt 400 kroner timen. Vi tjener ganske bra. Anleggsrørleggere er blant de best betalte av folk som jobber ute.

Hvordan er sjansene for å få jobb i yrket?

– De er veldig gode. Alle firmaer som driver med infrastruktur, virker interessert i anleggsrørleggere. Jeg ser stadig annonser på finn.no der det søkes etter anleggsrørleggere. Som lærling er det heller aldri et problem. Gjør du en god jobb som lærling, får du nesten alltid fast jobb etterpå. Det har aldri vært et problem for flinke lærlinger å få jobb videre.