Ambulansearbeider

Hvorfor valgte du å bli ambulansearbeider?

– Det virket spennende å jobbe som ambulansearbeider, samtidig som at yrkesvalget var tilfeldig. Ingen i familien min jobber innen helse. Da jeg valgte et studieprogram for andre året på videregående, søkte jeg på ambulansefag. Jeg trodde ikke jeg kom inn; det er høyt karaktersnitt og bare 15 studieplasser. Jeg ble veldig glad når jeg kom inn!

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg er i garderoben for uniformsbytte et kvarter før vaktstart. Er det morgenvakt, så begynner vi med en prat med avtroppende, samt morgenmøte på Teams med område Bergen Nord. Da snakker leder om det som kan påvirke dagen, som spesielle hendelser, været eller vegstengninger. Når møtet er over, så går vi videre til bilsjekk. Hver morgen og kveld sjekker vi teknisk tilstand på bilen og medisinsk utstyr. Når dette er gjort, er vi klare for oppdrag.

Vi går alltid med sambandet på oss. Når alarmen går, får vi oppdrag. Mens vi venter på oppdrag, forbereder vi oss. Vi driller på øvelser og medisinske caser, teller medisiner i medisinskapet, vasker bilen, ordner garasjen, setter på en vaskemaskin og bretter uniformer – gjør stasjonen bra. Vi gjør og teamaktiviteter som bygger lagfølelse. Vaktene våre er 12 timer lange. 

Plutselig går alarmen, da blir vi kalt ut på enten grønne, gule eller røde oppdrag. En grønn tur er en vanlig transporttur som ikke haster. Pasienten er ofte hjemme hos seg selv eller på institusjon. En gul tur haster, men vi kjører vanligvis ikke med blålys. Da er pasientene ofte hjemme, alene/med pårørende og trenger hjelp. Det er en uavklart situasjon. Det kan vise seg at det går helt fint, men det kan også være alvorlige sykdomstegn. 

En rød tur er en akutt utrykning. Da får vi melding, hiver oss i bilen, kjører med blålys til skadested og tar med utstyr inn. Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) rapporterer til oss hva oppdraget gjelder, for eksempel trafikkuhell. Dette oppgis med et skriftlig oppdrag i bilskjermen. På denne måten kan vi begynne å forberede oss allerede i bilen.

Noen oppdrag innebærer at vi må gjøre behandlinger på stedet, som ved hjertestans. I andre tilfeller, som hjerneslag, så handler det om å få pasienten fort til sykehus. Da er det «load and go», så kan vi gjøre undersøkelser i bilen. Vi melder AMK hvor vi kjører pasienten og rapporterer funn til sykehuset gjennom sambandet. Når vi kommer til sykehuset, så tar vi pasienten hvor den skal og gir informasjon til lege. Deretter gjør vi oss klar for nytt oppdrag. 

Hva kreves for å få jobb som ambulansearbeider?

– Det vanligste utdanningsløpet er fagbrev som ambulansearbeider. Da går du helse og omsorg første året på videregående, og andre året går du ambulansefag. Deretter er du lærling i to år. For å få lærlingplass, kommer arbeidsplassen til å gjennomføre et intervju og opptaksprøve. Opptaksprøven innebærer løping, styrke og tester innen logisk tenking og samarbeid. 

Det første året du er lærling fungerer du som en tredjemann i ambulansebilen, som vanligvis alltid har to ambulansearbeidere. For å gå videre til andre året, må du bestå en ny test som handler om modenhet. Mange er veldig unge når de er lærlinger. Det andre lærlingsåret fungerer du som en verdig andremann i bilen. Vi har cirka ti ambulanselærlinger i Bergen hvert år.

Man kan også bli ambulansearbeider gjennom privatiststudier hos NKI eller ved å ta en bachelorgrad i paramedisin.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Helsevesenet utvikler seg hele tiden. Du må evne å sette deg inn i det som skjer og ha medisinsk interesse. Det er en stor styrke å både kunne jobbe godt med andre og alene. Som ambulansearbeider må du nå visse fysiske krav og bestå opptaksprøve. 

Vi må være sterke nok til å løfte andre mennesker, løpe, komme oss opp på fjell og inn i kriker og kroker hvor mennesker kan være. Når det er sagt, så er omsorgsevnen den viktigste egenskapen. Når du er på jobb, så er det pasienten i fokus. Vi skal hjelpe alle som trenger oss.

Du kan ikke være ambulansearbeider hvis du har fordommer. Som ambulansearbeider ser du ekstremt mye forskjellig, og alle kontrastene i samfunnet. Alle mennesker, uansett sosial status, alder, forutsetninger, møter den samme ambulansen. Alle er sårbare og har spurt om hjelp. Vi skal yte samme hjelp til alle.

Hva liker du best med å være ambulansearbeider? 

– Det jeg liker best er variasjonen av mennesker jeg møter og variasjonen i samarbeidene jeg har. Vi jobber med så mange ulike instanser – sykehus, leger, brannvesenet, politiet, rusomsorgen, sykehjem, institusjoner, DPS-er, luftambulansen som kommer med helikopter, Frelsesarmeen, LAR-sentrene for narkomane som går på metadon, og eldrehjem.

Hva liker du minst?

– Jeg synes det er vanskelig når de man ønsker å hjelpe, ikke vil ha hjelp. Det kan være mennesker som lever utenfor samfunnets normer, som kanskje ikke ønsker å bli tatt ut av sine trygge hjem. Rusmisbrukere, samlere, alkoholikere. Det kan være mye skam som gjør at mennesker ikke tar kontakt selv, men familiemedlemmer, sameier, naboer eller andre sender inn meldinger. Kanskje de ser at postboksen ikke har blitt tømt på mange måneder. Noen ganger kan det være akutt. 

De fleste som ringer oss vil ha oss der, men så er det en liten gruppe som ikke har oppsøkt oss og som likevel får besøk av oss. Noen blir veldig takknemlige når de ser oss, mens andre vil ha oss vekk. Da må vi bruke tid, det krever helt andre typer egenskaper. Jeg kan faglig og menneskelig mene at de trenger hjelp, men vil ikke ta det imot og sender oss vekk.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– De fleste ambulansearbeidere jobber i ambulansen. Når man får en fast jobb i ambulansen, så blir man som regel her. Det er bare mulig å jobbe statlig som ambulansearbeider i Norge. Alternativt kan man jobbe i AMK. Når man ringer 113, så snakker man med en sykepleier. Bak sykepleieren er det en koordinator, og de er ambulansearbeidere. Som koordinator har du oversikt over ambulanseressursene i et område. Du styrer sykebilene og gir oppdrag.

Det er også mulig, etter ekstra kursing, å bli innsatsleder i bysentrum. Da jobber man operativt med å styre et skadested. Man kan også lede et ambulanseteam, eller eventuelt bytte yrke innen helsesektoren. Noen velger å jobbe som helsefagarbeider på sykehjem eller i hjemmetjenesten. 

Hva tjener man som ambulansearbeider? 

– Vi følger tariff. Startlønn etter fagbrev er 412 000 kroner. Så kommer tillegg for turnus, natt, helg, helligdager og lignende. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som ambulansearbeider?

– Det er store sjanser for å få jobb – men det kan ta litt tid å få fast ansettelse. Sånn er det generelt sett for helsefagarbeid. Det er en del sykemeldinger og svangerskapspermisjoner. Når du blir gravid i ambulansen, går du ut på grunn av risiko. Da utlyses det lange vikariater, noe som gir åpninger for andre. Mitt inntrykk er at det er enklere å få fast fulltidsjobb i distriktene.