Ambassadør
Hvorfor valgte du dette yrket?
– Jeg er nysgjerrig og eventyrlysten på andre kulturer og land, og hadde blant annet et år på college i USA etter videregående. Under studiene ble jeg opptatt av hvor urettferdig fordelt verdens ressurser er, og som ferdig statsviter hadde jeg et kort opphold i Redd Barna før jeg begynte i det som den gang var et eget departement for utvikling. De utfordringene jeg har vært opptatt av kan bare løses gjennom internasjonalt samarbeid.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Når det ikke er Corona-tid, kjennetegnes livet på en ambassade av å være meget variert. Det gjelder særlig på en mellomstor stasjon i et av Norges naboland. Vi følger nøye med i samfunnsutviklingen, og rapporterer hjem til en rekke departementer om interessante spørsmål og utviklingstrekk. Vi lager program og legger til rette for mange besøk – fra slottet, regjeringen, myndigheter, regioner, kommuner – og er åpen for andre organisasjoner som gjerne vil ha en brif om det dansk-norske forholdet. Vi arrangerer faglige seminarer og arbeidslunsjer, og støtter opp om norsk næringsliv og kulturaktører som vil inn på det danske markedet eller samarbeide med danske aktører. Når vi har viktig besøk fra Norge, har jeg ofte en middag med danske gjester for dem i Norges fine residens her i København. Jeg deltar i en rekke debatter, holder foredrag, møter representanter for norske interesser i Danmark og reiser til alle deler av landet – inkludert Færøyene og Grønland. Konklusjonen er at ingen dag er lik.
Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?
– For å arbeide som diplomat må du være ansatt i utenrikstjenesten. I dag tas de fleste opp gjennom et aspirantopptak. Du må være norsk statsborger, og ha høyere utdanning – langt de fleste har mastergrad i dag. Du må ha språkkunnskaper; helst to fremmedspråk, og gjerne internasjonal erfaring gjennom studier eller frivillig arbeid (men du behøver ikke ha bodd utenlands). Fordi en diplomat representerer Norge, må du også være samfunnsinteressert og ha god kunnskap om det norske samfunnet.
Hvem passer ikke dette yrket for?
– Det er et høyt tempo og arbeidspress i utenrikstjenesten, så du må være robust. Og må du kunne leve og bo under langt mer krevende leveforhold enn vi har i Norge. Som diplomat er det også din jobb å skape nettverk i de landene du arbeider, så du bør like mennesker og evne å nå ut til folk du ikke kjenner fra før.
Hva liker du best med yrket ditt?
– Jeg opplever arbeidet dypt meningsfylt – jeg føler jeg er med å bidra med noe som er viktig for verden og for Norge. Og så er det utrolig lærerikt. Om lag hvert fjerde år får jeg lov å lære om et nytt fagområde eller et nytt land eller region. Jeg får brukt mange sider av meg selv, og trives med at arbeidet er så variert og mangesidig. I jobben treffer jeg utrolig mange spennende mennesker, og får jobb med tema som står på den internasjonale dagsordenen.
Hva liker du minst med yrket ditt?
– Det mest krevende er å kombinere diplomatlivet med familielivet. Det er også krevende å forlate steder og mennesker man har blitt glad i når tjenesteperioden der er over.
Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?
– Du må være samfunnsengasjert og opptatt av internasjonale spørsmål. Fordi vi ofte jobber på små ambassader, må du være god til å samarbeide og være fleksibel i forhold til arbeidsoppgaver. Det er også spesialist-stillinger i utenrikstjenesten, men de fleste er generalister – det betyr at du over tid må kunne arbeide med mange ulike fagområder og i ulike land og regioner. Når du er ute, må du kunne bidra på veldig mange ulike områder. Skrive analytiske politiske rapporter, lage besøksprogram, bistå delegasjoner med alt det praktiske under deres besøk og så videre. Ingen oppgave for stor, og ingen for liten.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– De aller, aller fleste som begynner i utenrikstjenesten blir der karrieren ut. En god del får permisjon i avgrensede perioder – jeg selv fikk det da jeg jobbet i den afrikanske utviklingsbanken og i NORAD. De fleste som slutter, går til andre arbeidsgivere hvor de kan bruke den internasjonale erfaringen de har fått i UD.
Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?
– Her følger vi statens tarifflønn, og hvor lønnsutvikling avhenger av innsats, ansiennitet og ikke minst karriereutvikling. Når vi arbeider utenfor Norge kommer det ekstra utetillegg. Jeg kan dessverre ikke si helt konkret hva lønnen ligger på, fordi det ikke er mitt område.
Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?
– Hovedveien inn er som nevnt aspirant-opptaket, der 12–15 tas opp hvert år av en søkerbunke på om lag 400–500.
