Advokatsekretær

– Jeg har alltid vært en omsorgsperson som tar vare på de rundt meg, og hadde også veldig stor rettferdighetssans, forteller Silje Aspenes Lavik.
En kvinne i grønn genser. Hun sitter foran en bokhylle og smiler mot kamera.
Silje Aspenes Lavik, 29 år
Advokatsekretær
Bårdlund, Kvamme & Co Advokatfirma, Tromsø
«Å jobbe som advokatsekretær passer til noen som har høy arbeidskapasitet. Du må være innstilt på at det er mye arbeid, og være flink å gjøre flere ting samtidig.»
― Silje Aspenes Lavik
Intervju:
Sylwia Sørensen
Publisert: 18.03.2023
«Å jobbe som advokatsekretær passer til noen som har høy arbeidskapasitet. Du må være innstilt på at det er mye arbeid, og være flink å gjøre flere ting samtidig.»
― Silje Aspenes Lavik
«Jeg liker å ta del i sakene, møte mennesker, og følge sakene hele veien til de avsluttes.»
― Silje Aspenes Lavik

Hvorfor valgte du å bli advokatsekretær?

– På den tiden da jeg gikk på barneskole, var det mye mobbing her i Tromsø. Jeg ble med i et program som lærte barn og ungdom å mekle. Det handlet om at vi rett og slett kunne mekle blant vår egne venner når det oppsto uenigheter. Så vi så på enkle saker om mobbing som var i retten. Vi fikk også besøk av Forbrukerrådet, som driver mye med mekling. På det kurset startet egentlig interessen, og det bare ballet på seg. Interessen for advokatyrket startet ordentlig på videregående.

Jeg har alltid vært en omsorgsperson som tar vare på de rundt meg, og hadde også veldig stor rettferdighetssans. Når andre ble urettferdig behandlet, steppet jeg inn. Jeg har jobbet i helsesektoren en stund, og hadde samtidig ikke lyst til å bli lege, sykepleier eller lignende. Men jeg hadde heller ikke lyst til å bli advokat og stå fremst. Så jeg sjekket om det er mulig å jobbe på advokatkontor, og hvilke muligheter som finnes der utenom å bli advokat. Advokatsekretær kom opp som en mulighet, og jeg valgte å ta utdanning for å kunne bli det. Jeg synes at advokatsekretær-yrket er noe som passer meg veldig godt. Jeg kan være i kulissene og styre litt, og samtidig være en del av advokat-yrket.

Image
En kvinne i grønn genser snakker i telefonen. Hun står bak en pult innendørs.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg starter arbeidsdagen med å hente posten, går gjennom den, åpner det som er nødvendig, og leverer post til de som mottar post her. Etterpå går jeg gjennom de sakene som jeg jobber på. Nå jobber jeg hovedsakelig med konkursbo og dødsbo. Jeg har aktive saker som jeg følger opp, går gjennom, purrer på svar, håndterer dokumenter og arkiverer. Jeg gjør også alt klart til møter og ordner etter dem.

Bortsett fra at jeg alltid henter posten, er en dag aldri lik en annen. Jeg kan være på diverse møter, hvor jeg for eksempel skriver referat. Jeg kan også ha formøter hvor jeg gjør forarbeid, der advokatene kommer inn etter hvert, ser gjennom og evt. godkjenner det som er nødvendig.

Jeg er også så heldig at jeg får lov å være med på befaring, noe jeg synes er kjempespennende. Vi drar ofte på befaring når det gjelder å besikte de lokalene som går under de forskjellige konkursboene og dødsboene. Da bruker jeg og advokaten som har saken å dra ut til forskjellige lokasjoner, for eksempel for å se om det er noe av verdi, om det er noe som må verdivurderes, om det finnes ting som vi trenger å legge i safen vår, eller om vi kan selge i tilfelle konkursbo. Vi avslutter også leieforhold eller andre kontrakter om nødvendig på disse befaringene.

Jeg har også resepsjonsansvar, så jeg er ofte den første som klientene møter. Jeg tar imot dem, følger dem ut, og småprater med dem. For mange kan det være litt skummelt å komme til et advokatkontor, de kan være nervøse eller litt stressa, og da kan det være godt å høre litt radio eller prate med den som sitter i resepsjonen. Jeg vil at våre klienter som kommer hit, skal føle at det faktisk er å godt å komme inn her.

Hva kreves for å kunne jobbe som advokatsekretær?

– For å bli advokatsekretær burde man ha noe erfaring fra jobb på advokatkontor, ellers blir læringskurven veldig bratt. Jeg vil anbefale at man sjekker ut de advokatsekretærstudiene som er tilgjengelig, og gjerne velger et som har praksis. Under praksis får du være med å se arbeidshverdagen til en advokatsekretær. Det er viktig, spesielt hvis du er litt usikker på ditt valg, fordi arbeidshverdagen til en advokatsekretær kan være helt forskjellig fra det man forventet. Her er ingen dag lik, men det blir en del press og til tider veldig mange frister som skal overholdes. I tillegg er det gjerne frister som kommer rett etter hverandre, og derfor må man ha nok selvdisiplin til å ikke utsette ting. Man må ha nok disiplin til å strukturere sin egen hverdag og arbeidsoppgaver, og kunne prioritere.

Det er veldig fint å gå skole som har praksis på advokatkontoret, og gjerne flere perioder i praksis. Det er utrolig mye å plukke opp og lære fra erfarne advokatsekretærer, og ikke minst å være i det miljøet. Advokatsekretæren er nesten som limet på et advokatkontor, og man må ha kontroll på stort sett alt. På advokatsekretærutdanningen vil man også få juridisk bakgrunn og skrivetrening, som er veldig viktig i det daglige arbeidet. Advokatsekretæren håndterer dokumenter og kan ofte skrive dokumenter for advokater. Det kreves litt for å kunne formulere eller skrive det riktig. Selvfølgelig trenger du ikke å kunne alt, fordi til syvende og sist leser advokater gjennom alt, og gir deg informasjon som gjør at du kan skrive det riktig. Men det du lærer på studiet er fint å ha i verktøykassen.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Yrket passer for noen som liker å jobbe med mye forskjellig. Det er også kjempeviktig at du liker å treffe og være rundt alle typer mennesker. Her treffer du folk i alle slags situasjoner, og ikke minst kriser. Det er som regel deg de møter først, spesielt hvis du har resepsjonsansvar. Så hvis man blir sliten av å være blant masse forskjellige mennesker, og egentlig ikke er en omsorgsperson, så er kanskje ikke advokatsekretær riktig valg.

Å jobbe som advokatsekretær passer til noen som har høy arbeidskapasitet. Du må være innstilt på at det er mye arbeid, og være flink å gjøre flere ting samtidig. Yrket passer ikke til dem som ikke liker høyt arbeidspress og ikke tåler å stå i det eller få kritikk. Hvis man er litt nærtagende eller synes at ting blir tøft hvis man får kritiske tilbakemeldinger, så bør man kanskje tenke seg om en eller to ganger før man velger å bli advokatsekretær. Det er noen ganger slik at det er enklere å ta det utover deg som sekretær, enn å faktisk ta det med advokaten eller advokatfullmektigen det gjelder. Dette yrket passer ikke for de som ikke er strukturert. Man må holde kontroll med mange forskjellige og ulike saker over en periode, passe på at riktige dokumenter havner i riktig sak, og noen ganger minne advokatene på fristene de har i sakene du jobber på.

Jeg må også si at som advokatsekretær er taushetsplikt superviktig. Man må rett og slett legge fra seg jobben på jobb, og ikke prate om de for eksempel hjemme. Det kan stå om sakene i avisa, men man kan verken uttale seg om de, presisere eller rette på noen utenforstående. Du er ikke bare ansvarlig for din egen taushetsplikt, du kan sette advokaten i en kritisk situasjon, hvis du sier noe om de sakene som du jobber med.

Hva liker du best med å være advokatsekretær?

– Jeg liker best det at jeg møter og prater med mange forskjellige mennesker hver dag. På advokatkontoret møter vi ofte folk i forskjellige kriser og situasjoner, og jeg kan kanskje bidra med å hjelpe dem på en annen måte enn i helsesektoren, som jeg kom fra. Og håper at jeg kan gjøre det første møtet med advokater og advokatkontoret vårt litt mindre skummelt.

Jeg er også heldig at jeg kan være med på befaring og får lov å ta stor del i oppgaver som advokaten har i arbeidshverdagen. Jeg får være med på diverse møter, og får gjøre andre ting enn bare de rene sekretæroppgavene. Det er jeg veldig takknemlig for. Det er mange advokatsekretærer som bare har sekretæroppgaver, men det finnes også mange som gjør like mye forskjellig som det jeg gjør. Det var faktisk en av de tingene som trakk meg til yrket, at det ikke finnes en fasit på hva advokatsekretærer egentlig jobber med. Bare de siste årene har yrkesbeskrivelsen endret seg drastisk. Den gikk fra ren sekretærfunksjon til å mer flyte ut i oppgaver som advokatassistenter eller saksbehandler har hatt tidligere.

Jeg liker å ta del i sakene, møte mennesker, og følge sakene hele veien til de avsluttes. Det er utrolig artig. Jeg synes også at advokatsekretær er et veldig givende yrke på mange måter. Jeg stortrives, og jeg angrer ikke på at jeg valgte å bli det.

Hva liker du minst?

– Det er ingenting som jeg ordentlig misliker, men jeg liker minst å arkivere. Det er noe som jeg synes er både kjedelig, tidkrevende og ensformig. Jeg må gå gjennom alle dokumentmapper, sette dem i pappbokser og sette på arkivnummer. Når jeg arkiverer, går jeg alltid gjennom absolutt alt. Jeg må sjekke at det ikke kom inn noen dokumenter som ikke skal være der, om noe ligger dobbelt, eller om det ligger noen notater som ikke nødvendigvis bør være der. Og dele det opp slik at om klienten ønsker å få den utlevert senere, er det enkelt for meg å kopiere den opp.

Image
En kvinne i grønn genser, med lyst, langt hår og briller, sitter ved et bord. I hånden holder hun papirer. Rundt henne ligger det flere papirer og dokumenter.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes forskjellige muligheter, litt etter hvilken vei man ønsker å gå i livet. Det er veldig mange advokatsekretærer, som etter de har jobbet en del, velger å utdanne seg videre til å bli jurist. Det finnes også mulighet til å ta advokatassistentstudiet via Den Norske Advokatforening og få tittelen advokatassistent DNA.

Advokatsekretærer går også i rådgiverstillinger, tar enkeltemner i forskjellige juridiske sammenhenger, og jobber i HR eller blir regnskapsfører innenfor juridiske fag. Slik det er nå er det vanskelig, i alle fall her nord, å få jobb som advokatsekretær, da de som har valgt å jobbe som det ofte blir i jobben sin stort sett hele sin yrkeskarriere. Som advokatsekretær må du være allsidig og åpen får å kunne lære det meste, men det finnes også de advokatsekretærene som jobber mer spesialisert innenfor enkelte juridiske felt, slik som jeg gjør i firmaet jeg jobber for, der mine hovedområder er konkursbo og dødsbo.

Hva tjener man som advokatsekretær?

– En advokatsekretær kan tjene fra 400 000 til 600 000 kroner i året. Det kommer helt an på utdanning, hvor mye erfaring du har og hvor du bor. Hvis du kommer rett fra studiet og har ingen erfaring, så begynner du kanskje i det nedre sjiktet. Men hvis du har erfaring, og det kan også være erfaring fra praksis i studietiden, kan startlønnen være høyere. Det har selvfølgelig betydning hvor man bor. Jeg har inntrykk av at i Oslo er det veldig stor konkurranse på lønn, og det er ofte høyere lønn på advokatsekretærer sør enn i nord. Men jeg kan si at gjennomsnittlig lønn for advokatsekretær ligger på rundt 572 000 kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb som advokatsekretær?

– Å få jobb som advokatsekretær er faktisk litt vanskelig. Det utlyses sjelden stillinger, fordi de som har stilling ofte blir i stillingen sin til de pensjonerer seg. Advokatsekretærer trives så godt i yrket, rett og slett. I tillegg bruker noen advokatkontorer jusstudenter til å fylle opp sekretær- og assistentoppgaver. På den måten får studenter praksis og erfaring.

Så hvis man ønsker å komme rett fra studiet til jobb, må man må være åpen for å flytte på seg. Men hvis man er tålmodig, så kan det lønne seg å vente, fordi det kan dukke opp muligheter.

Tilhørende utdanninger

Kontor- og administrasjonsfag

Du lærer grunnlag for yrkesutøvelse innen service, kundebehandling og kontoradministrative oppgaver i offentlige og private virksomheter.

Finn studier
Kontor, administrasjon og juss

Utdanninger innen praktisk og moderne kontorarbeid, som gir deg grunnlag for å jobbe med administrativt arbeid innen mange bransjer. Her finner du også utdanninger innen HR, saksbehandling, juss og lønn- og regnskapsarbeid.

Finn studier