Lærebedriftens rettigheter og plikter
Her finner du spørsmål og svar på det du lurer på om lærlingen og lærebedriftens rettigheter og plikter.
Her finner du spørsmål og svar på det du lurer på om lærlingen og lærebedriftens rettigheter og plikter.
Tidligere omfattet fagopplæringen bare håndverk og industri. I dag er det rundt 200 fag som fører fram til fag- eller svennebrev. Lærlingordningen omfatter mange fagområder, blant annet helse- og oppvekstfag, elektro og datateknologi, håndverk, design og produktutvikling og salg, service og reiseliv.
Ja, godkjente lærebedrifter bestemmer selv hvem de skal ta inn som lærling. Noen foretrekker å søke etter lærlinger selv og gjennomfører en vanlig ansettelsesprosedyre. Andre velger kandidatene som bransjens opplæringskontor formidler. Det er også vanlig at lærlingene selv oppsøker bedriften og ber om læreplass.
Nye lærlinger begynner vanligvis læretiden i august når skolen starter, og du bør derfor gå i gang med rekrutteringsarbeidet tidlig på året.
Godkjente lærebedrifter er forpliktet til å ha en opplæringsansvarlig og må sørge for at lærlingene når kompetansemålene i læreplanen. Bedriften kan være selvstendig lærebedrift med hele ansvaret for opplæring av lærlingen og oppmelding til fag-/svenneprøve – eller inngå samarbeid med et opplæringskontor. Opplæringskontoret kan ta ansvaret for å følge opp opplæringen og bidra til at den blir best mulig, samt melde lærlingene opp til fag- eller svenneprøve.
En annen mulighet er å bli med i en opplæringsring, der små bedrifter går sammen om opplæringen av lærlinger gjennom å velge en faglig ansvarlig.
Ja. Et opplæringskontor kan sørge for at lærlingen får nødvendig opplæring på områder som ikke virksomheten kan gi opplæring i.
Nei, selv den minste lille virksomhet kan ta imot lærlinger. For små virksomheter kan det være en fordel å ha medlemskap i et opplæringskontor, som da tar hele ansvaret, oppsynet og tilretteleggingsarbeidet for lærlingen.
Nei, når lærlingen har bestått fag- eller svenneprøven er ansvaret som lærebedrift over. Lærlingen står fritt til å søke seg jobb hvor som helst, men mange lærebedrifter velger å tilby lærlingen jobb fordi de da kan rekruttere en medarbeider som kjenner virksomheten og har vist sin dyktighet gjennom læretiden.
Lønnen til lærlinger og lærekandidater varierer fra fag til fag. Utgangspunktet er at lærlingen tjener en årslønn fordelt på læretiden. Lønnen er lavere i starten av læretiden enn på slutten.
Opplæringskontoret ivaretar mange oppgaver på vegne av virksomheten:
Medlemspriser: Noen opplæringskontorer tar en engangsavgift for innmelding av virksomheten. I tillegg har de aller fleste en fast årlig medlemskontingent.
Et opplæringskontor er et selskap eller en stiftelse eid av virksomheter, ofte innenfor samme bransje. Opplæringskontoret kan også være tverrfaglig og eies da av virksomheter innenfor forskjellige bransjer.
Opplæringskontoret jobber for å skaffe læreplasser for elever som vil ut i lære, og lærlinger til sine medlemsbedrifter. I tillegg skal opplæringskontoret veilede lærebedriften og lærlingen fram til lærlingen har bestått fag- eller svenneprøve. Opplæringskontoret inngår kontrakten med lærlingen, mens det er vanligvis bedriften som ansetter lærlingen og har lønns- og arbeidsgiveransvar.
Hvis det er nødvendig for å oppfylle læreplanen, kan opplæringskontoret plassere lærlingen i flere medlemsbedrifter og holde egne kurs.
Læretiden kan endres på grunn av sykdom, svangerskap, militærtjeneste eller annet fravær etter godkjenning av fylkeskommunen. Lærekontrakten kan heves dersom
Lærlingen er omfattet av arbeidsmiljøloven med unntak for opphør eller endringer av arbeidsavtalen. Lærlingen er derfor unntatt fra reglene om stillingsvern, og lærlingens oppsigelsestid er regulert av opplæringsloven og ikke arbeidsmiljøloven. Heving av lærekontrakten er beskrevet i § 4–6 i opplæringsloven.
Lærebedriften skal skape et godt arbeidsmiljø og har plikt til å lage en intern plan for opplæring som tilfredsstiller kravene i læreplanen eller den individuelle opplæringsplanen som er utarbeidet for lærlingen. Som arbeidsgiver har lærebedriften de samme rettigheter og plikter for lærlingen som for andre ansatte i virksomheten, også når det gjelder arbeidstid, ferie og fridager. Lærebedriften har også plikt til å melde lærlingen opp til fag-/svenneprøven.
Hvis lærebedriften er medlem av et opplæringskontor, kan opplæringskontoret ta ansvar for dette.
Lærebedrifter som har tegnet lærekontrakt med lærlinger mottar tilskudd for opplæringen.
Basistilskudd I utbetales til lærebedriften for lærlinger med ungdomsrett. Tilskuddet utbetales for opplæringsåret, ikke verdiskapningsåret, men siden opplæring i bedrift vanligvis går over to år, der ett år er verdiskaping og skal lønnes av bedriften, fordeles tilskuddet til opplæring over hele perioden. Det vil si at et tilskudd for tolv måneders opplæring fordeles over tjuefire måneder. For lærlinger med annen læretid i bedriften enn tjuefire måneder gjelder samme prinsipp som over.
Basistilskudd II utbetales til bedrifter som ansetter lærlinger som er over 21 år, og som har all opplæringstid i bedrift. Ordningen gjelder også for lærlinger som tidligere har fått oppfylt retten til videregående opplæring. Et eksempel på dette er en lærling som har gått tre år på et studiespesialiserende utdanningsprogram, og som senere tegner lærekontrakt med sikte på fag- eller svennebrev. Lengden på læretiden vil bli beregnet i henhold til regelverket. I motsetning til basistilskudd I utbetales basistilskudd II for både opplærings- og verdiskapningstid.
Lærlingen skal delta aktivt i både opplæring og verdiskapingen i lærebedriften. Lærlingen har rett til å få opplæring i henhold til læreplanen, men har også plikt til å delta aktivt for å nå opplæringens mål og delta i planleggingen og vurderingen av læringsarbeidet. Som arbeidstaker i lærebedriften har lærlingen de samme rettigheter og plikter som andre ansatte i virksomheten, også når det gjelder arbeidstid, ferie og fridager.