Hvilke rettigheter og muligheter har jeg på studiestedet?
Få oversikt over ordningene som kan hjelpe deg å få studiehverdagen tilrettelagt på universitet og høgskole.
Alle høgskoler og universitet er forpliktet til å legge til rette for personer med funksjonsnedsettelser i den grad det er mulig. Kravet til tilrettelegging gjelder både universell utforming og individuell tilrettelegging.
Støtte til bolig
- Bostøtte. Du kan få bostøtte eller supplerende sosialhjelp. Kontakt Nav i kommunen du skal bo i for mer informasjon.
- Studentbolig. Studentsamskipnadene må sørge for at minst 20 prosent av studentboligene er tilrettelagt for studenter med nedsatt funksjonsevne. Kontakt studentsamskipnaden ved ditt studiested så snart som mulig. På Samskipnadsrådet sine hjemmesider finner du oversikt over alle samskipnadene i Norge.
Fysisk tilgjengelighet på studiestedet
Det er studiestedene selv som har ansvar for at de er fysisk tilgjengelige. Dette kalles universell utforming, som blant annet betyr at bygninger og utemiljøer skal være tilgjengelig for alle – uansett om man har nedsatt funksjonsevne eller ikke. Regler om universell utforming er nedfelt i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Hvis du har spørsmål om eller behov for tilrettelegging, kan det være lurt å ta kontakt med studiestedet ditt så snart som mulig.
I denne loven står det også at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.
Kontaktperson på studiestedet
Alle læresteder må ha en kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelser.
Hvilke hjelpemidler kan jeg ha krav på?
Du kan få hjelpemidler både hjemme og på studiestedet. Det er kommunehelsetjenesten som kartlegger hvilke behov du har for hjelpemidler. Søknad om hjelpemidler sendes til Nav hjelpemiddelsentral. Den skal sendes til fylket du er folkeregistrert i.
- Les mer på sidene til Navs hjelpemiddelsentral.
- Hva er din situasjon? Sjekk NAVs side om ulike hjelpemidler her.
- Denne siden kan hjelpe deg med å finne rett skjema hos Nav.
Hjelpemidler du kan ha krav på
- Tolk for hørselshemmede eller døve
- Lese- eller skrivehjelp for svaksynte eller blinde
- Hjelpemidler for svaksynte eller blinde hos Blindeforbundet.
- Tilrettelagt pensum. Stuieavdelingen i Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek er et statlig bibliotek som formidler pensumlitteratur i egnet format for syns- og lesehemmede studenter.
- Les mer om tilrettelagt studielitteratur på deres sider.
Tilrettelagt eksamen
Du kan søke om spesiell tilrettelegging ved eksamen. Det kan for eksempel være utvidet eksamenstid, bruk av PC eller alternative eksamensformer. Du må kunne dokumentere behovet for tilrettelegging på eksamen.
Søknadsfristene kan variere på ulike utdanninger og utdanningssteder. Ta kontakt med kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonsevne på ditt lærested for mer informasjon.
Stipend og lån
Lånekassen har flere ordninger for personer som er funksjonshemmet eller har nedsatt funksjonsevne. Du må søke om støtte senest 15. november for høsten og 15. mars for vår
Hvis du på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke kan jobbe ved siden av utdanningen, kan du få et tilleggsstipend (tidligere kalt ekstrastipend). Du må ha sendt en vanlig søknad om støtte til Lånekassen, før du kan søke om tilleggsstipend. Les mer om tilleggsstipend grunnet nedsatt funksjonsevne hos Lånekassen
Støtte om sommeren
Hvis du ikke kan jobbe i sommerferien på grunn av nedsatt funksjonsevne, kan du få støtte i tolv måneder. Det vil si to måneder ekstra. Du må ha sendt en vanlig søknad om støtte til Lånekassen, før du kan søke om støtte for sommeren. Søknaden må være levert Lånekassen senest 14. august den sommeren du søker støtte for. Les mer om sommerstøtte på Lånekassens sider.
Støtte til forsinkelse
Studenter med nedsatt funksjonsevne som blir forsinket med mer enn ett undervisningsår, kan få støtte. Du må ha sendt en vanlig søknad om støtte til Lånekassen, før du kan søke om støtte til forsinkelse. Les mer om støtte til forsinkelse på Lånekassens sider.
Hos Lånekassen kan du lese mer om alle de tre ordningene nevnt ovenfor.
Sykestipend
Hvis du blir syk og derfor ikke kan følge undervisningen, kan du søke om sykestipend. Merk at kronisk syke normalt ikke vil bli omfattet av denne ordningen. For å få sykestipend, må du ha vært minst 50 prosent studieufør i mer enn to uker. Du må fylle ut og sende inn et eget skjema for å søke om sykestipend. Les mer om sykestipend hos Lånekassen.
Opptak til høyere utdanning
Det er tre ordninger hos Samordna opptak det er nyttig å kjenne til om du har funksjonshindre.
Særskilt vurdering
For å få særskilt vurdering, må du dokumentere at de faktiske kunnskapene du hadde da du gikk på videregående skole, var bedre enn karakterene dine viser. Grunner som kan gi særskilt vurdering er funksjonshindre, sykdom, lærevansker eller at du har vært utsatt for en ulykke. Det er strenge krav til dokumentasjon for å få godkjent en søknad om særskilt vurdering.
Søknadsfristen for særskilt vurdering er 1. mars.
Les mer om særskilt vurdering hos Samordna opptak.
Dispensasjon
Hvis du ikke er i stand til å dekke kravene til generell studiekompetanse, kan du i helt spesielle tilfeller få unntak fra kravet om generell studiekompetanse. For å få innvilget kravet om dispensasjon, må du oppfylle to vilkår:
- Du har ikke generell studiekompetanse
- Du har dokumentasjon fra sakkyndig på at du ikke klarer å oppnå generell studiekompetanse
Har du en varig sykdom, funksjonshemning eller lignende som gjør at du ikke er i stand til å dekke enkelte av kravene til generell studiekompetanse, kan det i helt spesielle tilfeller innvilges dispensasjon.
Et eksempel på grunnlag for å søke dispensasjon er at du har bestått alle fag på videregående skole, bortsett fra matematikk, på grunn av dokumentert dyskalkuli.
Du kan ikke få dispensasjon fra spesielle opptakskrav.
Les mer om dispensasjon hos Samordna opptak.
Tidlig opptak
Du kan søke om tidlig opptak hvis du har behov for å få tidlig svar på søknaden. Det gjelder blant annet for søkere som har behov for tilrettelegging på studiestedet. Du må først høre med studiestedet om de allerede har tilrettelagt for behovene dine.
Søknadsfristen for tidlig opptak er 1. mars, og du må krysse av for tidlig opptak i søknaden. Du må ha sendt inn all informasjon senest 20. mars. Du vil få svar på søknaden rundt 20. mai. (Hovedopptaket er 20. juli).
Les mer om tidlig opptak hos Samordna opptak.
Se også oversikt over tilrettelegging på universiteter og høgskoler.
Arbeidsavklaringspenger
Disse pengene kommer ikke fra Lånekassen, men fra Nav. Du kan ha rett til arbeidsavklaringspenger dersom du har behov for aktiv behandling for å komme tilbake til studiene og du ikke har rett til sykestipend fra Lånekassen. Les mer om arbeidsavklaringspenger hos Nav.
Økonomisk støtte fra Nav
Du kan også ha krav på støtte til utdanning fra Nav. Les mer om dette på Navs sider.
Arbeidsrettet tiltak
Du kan få skolegang som et arbeidsrettet tiltak gjennom Nav. Les mer om arbeidsrettede tiltak hos Nav.
Støtte til transport
Hvis du har varige forflytningsvansker og ikke kan reise til og fra lærestedet med offentlige kommunikasjonsmidler, kan du søke om stønad til utdanningsreiser. Ordningen innebærer at du vil bli kjørt med drosje. Les mer om ordningen hos Nav.
Stønad til bil
Hvis du har varig funksjonsnedsettelse, kan du søke Nav om stønad til bil. Les mer om ordningen på Navs sider.
P-bevis for forflytningshemmede
Hvis du ikke kan gå, eller har problemer med å bevege deg over en viss avstand, kan du søke om parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Da får du et parkeringsbevis, slik at du kan parkere på p-plasser for forflytningshemmede. Det er kommunen din som gir slik tillatelse, og p-beviset gjelder for hele landet. Du kan lese mer om p-beviset på Statens vegvesens nettside.
TT-tjeneste
TT står for tilrettelagt transporttjeneste. TT-kort er en dør-til-dør-transport med drosje eller spesialbil, men du betaler vanlig kollektivbillett. Det er fylkeskommunen som har ansvaret for TT-kort. Det er ikke en lovfestet rettighet, så tilbudet varierer fra fylke til fylke. Kontakt din kommune eller fylkeskommune for mer informasjon og veiledning om hvordan du kan søke om TT-kort.
Sosiale tjenester
Ledsagerbevis
Ledsagerbevis er et kort som utstedes til personer som på grunn av funksjonsnedsettelser trenger ledsager for å delta på ulike aktiviteter. Ledsagerbevis er ikke lovpålagt, men en frivillig ordning kommunene kan ha. For å søke om ledsagerbevis, må du kontakte din kommune. Les mer om ledsagerbevis hos Helse Norge.
Andre sosiale tjenester
Hvis du har nedsatt funksjonsevne, har du også rett til helse- og omsorgstjenester. Det kan for eksempel være støttekontakt eller hjemmesykepleie. Helse- og omsorgstjenester er kommunens ansvar. Ta kontakt med din kommune for å få mer informasjon.
Jeg får ikke hjelp
Hva kan jeg gjøre? Mange av ordningene og tilretteleggingen du kan ha kav på er nedfelt i Likestillings- og diskrimineringsloven. Hvis du ikke får hjelpen du trenger, kan du klage til Fylkesmannen. Hvis du ikke når fram der, kan du klage saken inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet. Les mer om hvem du kan kontakte på ombudets sider.
Artikkelen er kvalitetssikret i samarbeid med Universell (2017) og Statens lånekasse for utdanning (2017).