Hvilke rettigheter og muligheter har jeg på studiestedet? favoritt ikon

Få oversikt over en rekke ordninger du kan søke på for å få studiehverdagen tilrettelagt på universitet og høgskole.

Alle høgskoler og universitet er forpliktet til å legge til rette for personer med funksjonsnedsettelser i den grad det er mulig. Kravet til tilrettelegging gjelder både universell utforming og individuell tilrettelegging.

Støtte til bolig

  • Bostøtte. Du kan få bostøtte eller supplerende sosialhjelp. Kontakt Nav i kommunen du skal bo i for mer informasjon.
  • Studentbolig. Studentsamskipnadene må sørge for at minst 20 prosent av studentboligene er tilrettelagt for studenter med nedsatt funksjonsevne. Kontakt studentsamskipnaden ved ditt studiested så snart som mulig. Her er en oversikt over studentsamskipnadene i Norge.

Fysisk tilgjengelighet på studiestedet

  • Det er studiestedene selv som har ansvar for at de er fysisk tilgjengelige. Dette kalles universell utforming, som blant annet betyr at bygninger og utemiljøer skal være tilgjengelig for alle – uansett om man har nedsatt funksjonsevne eller ikke. Regler om universell utforming er nedfelt i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Hvis du har spørsmål om eller behov for tilrettelegging, kan det være lurt å ta kontakt med studiestedet ditt så snart som mulig. 
     
  • I denne loven står det også at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.

Kontaktperson på studiestedet 

Alle læresteder må ha en kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelser. 

Hvilke hjelpemidler kan jeg ha krav på?

Du kan få hjelpemidler både hjemme og på studiestedet. Det er kommunehelsetjenesten som kartlegger hvilke behov du har for hjelpemidler. Søknad om hjelpemidler sendes til Nav hjelpemiddelsentral. Den skal sendes til fylket du er folkeregistrert i.

 Det finnes en rekke hjelpemidler du kan ha krav på:

Tilrettelagt eksamen

  • Du kan søke om spesiell tilrettelegging ved eksamen. Det kan for eksempel være utvidet eksamenstid, bruk av PC eller alternative eksamensformer. Du må kunne dokumentere behovet for tilrettelegging på eksamen. 

Stipend og lån

Lånekassen har flere ordninger for personer som er funksjonshemmet eller har nedsatt funksjonsevne. Du må søke om støtte senest 15. november for høsten og 15. mars for våren. 

  • Ekstrastipend. Hvis du på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke kan jobbe ved siden av utdanningen, kan du få et ekstrastipend. Du må ha sendt en vanlig søknad om støtte til Lånekassen, før du kan søke om ekstrastipend. Les mer om ekstrastipend på Lånekassen sine sider.
  • Støtte om sommeren. Hvis du ikke kan jobbe i sommerferien på grunn av nedsatt funksjonsevne, kan du få støtte i tolv måneder. Det vil si to måneder ekstra. Du må ha sendt en vanlig søknad om støtte til Lånekassen, før du kan søke om støtte for sommeren. Søknaden må være levert Lånekassen senest 14. august den sommeren du søker støtte for. Les mer om sommerstøtte på Lånekassen sine sider.
  • Støtte til forsinkelse. Studenter med nedsatt funksjonsevne som blir forsinket med mer enn ett undervisningsår, kan få støtte. Du må ha sendt en vanlig søknad om støtte til Lånekassen, før du kan søke om støtte til forsinkelse. Les mer om støtte til forsinkelse på Lånekassen sine sider.

Hos Lånekassen kan du lese mer om alle de tre ordningene nevnt ovenfor.

  • Sykestipend. Hvis du blir syk og derfor ikke kan følge undervisningen, kan du søke om sykestipend. Merk at kronisk syke normalt ikke vil bli omfattet av denne ordningen. For å få sykestipend, må du ha vært minst 50 prosent studieufør i mer enn to uker. Du må fylle ut og sende inn et eget skjema for å søke om sykestipend. Les mer om sykestipend hos Lånekassen.
  • Arbeidsavklaringspenger. Disse pengene kommer ikke fra Lånekassen, men fra Nav. Du kan ha rett til arbeidsavklaringspenger dersom du har behov for aktiv behandling for å komme tilbake til studiene og du ikke har rett til sykestipend fra Lånekassen. Les mer om dette i rundskrivet til folketrygdloven.

Økonomisk støtte fra Nav:

Støtte til transport

  • Arbeids- og utdanningsreiser. Hvis du har varige forflytningsvansker og ikke kan reise til og fra lærestedet med offentlige kommunikasjonsmidler, kan du søke om stønad til utdanningsreiser. Ordningen innebærer at du vil bli kjørt med drosje. Les mer om ordningen hos Nav.
  • P-bevis for forflytningshemmede. Hvis du ikke kan gå, eller har problemer med å bevege deg over en viss avstand, kan du søke om parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Da får du et parkeringsbevis, slik at du kan parkere på p-plasser for forflytningshemmede. Det er kommunen din som gir slik tillatelse, og p-beviset gjelder for hele landet. Du kan lese mer om p-beviset på veivesenets sidhttps://www.vegvesen.no/trafikkinformasjon/langs-veien/forflytningshemmendeer.
  • TT-tjeneste. TT står for tilrettelagt transporttjeneste. TT-kort er en dør-til-dør-transport med drosje eller spesialbil, men du betaler vanlig kollektivbillett. Det er fylkeskommunen som har ansvaret for TT-kort. Det er ikke en lovfestet rettighet, så tilbudet varierer fra fylke til fylke. Kontakt din kommune eller fylkeskommune for mer informasjon og veiledning om hvordan du kan søke om TT-kort.

Sosiale tjenester

  • Ledsagerbevis. Ledsagerbevis er et kort som utstedes til personer som på grunn av funksjonsnedsettelser trenger ledsager for å delta på ulike aktiviteter. Ledsagerbevis er ikke lovpålagt, men en frivillig ordning kommunene kan ha. For å søke om ledsagerbevis, må du kontakte din kommune. Les mer om ledsagerbevis hos Helse Norge.
  • Sosiale tjenester. Hvis du har nedsatt funksjonsevne, har du også rett til helse- og omsorgstjenester. Det kan for eksempel være støttekontakt eller hjemmesykepleie. Helse- og omsorgstjenester er kommunens ansvar. Ta kontakt med din kommune for å få mer informasjon.

 

 

Jeg får ikke hjelp.

Hva kan jeg gjøre? Mange av ordningene og tilretteleggingen du kan ha kav på er nedfelt i Likestillings- og diskrimineringsloven. Hvis du ikke får hjelpen du trenger, kan du klage til Fylkesmannen. Hvis du ikke når fram der, kan du klage saken inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet. Les mer om hvem du kan kontakte på ombudets sider.

 

Artikkelen er kvalitetssikret i samarbeid med Universell (2017) og Statens lånekasse for utdanning (2017).