Fra grunnskole til videregående
Har du ungdom som snart skal søke seg inn på videregående opplæring? Da kan det være lurt å vite hvordan dagens videregående utdanning er bygd opp.
Har du ungdom som snart skal søke seg inn på videregående opplæring? Da kan det være lurt å vite hvordan dagens videregående utdanning er bygd opp.
Etter å ha fullført grunnskolen (barne- og ungdomsskole) har alle elever rett til videregående opplæring. Videregående opplæring gir ungdom yrkeskompetanse eller studiekompetanse. Yrkeskompetanse gir elevene mulighet til å gå rett ut i arbeidslivet etter videregående. Studiekompetanse forbereder elevene til å studere videre på høgskole eller universitet.
Elever som av ulike grunner ikke klarer å fullføre videregående får et grunnkompetansebevis som viser hva de har lært av det de har klart å gjennomføre.
Det finnes ti yrkesfaglige utdanningsprogram, der man vanligvis etter fire år er klar for yrkeslivet. Eksempler på yrkesfag er frisør, snekker og kokk. Studieforberedende tar normalt tre år, og her finnes det fem utdanningsprogram å velge mellom.
Uansett hva ungdommen velger på videregående, har de mange muligheter videre. Det er også mulig å ombestemme seg underveis, eller skifte retning helt etter fullført opplæringsløp.
I denne artikkelen kan dere lese mer om forskjellen mellom studieforberedende og yrkesfag:
Hjelp, jeg skal velge videregående
Yrkesfaglige utdanningsprogram, som for eksempel naturbruk og elektro og datateknologi, gir eleven yrkeskompetanse. Yrkeskompetanse er den kompetansen man trenger for å jobbe med et bestemt yrke, og kan derfor være et bra valg hvis ungdommen vet at hen vil ut i jobb rett etter videregående.
Skoleløpet på yrkesfag er litt forskjellig fra studieforberedende. På yrkesfag lærer man å utføre et yrke, både gjennom undervisning på skolen og ikke minst som lærling i bedrift. Hovedmodellen på yrkesfag er to år på skole, og to år som lærling. Du vil fortsatt ha fellesfag som naturfag, matematikk og norsk
Lurer du på hvordan skolehverdagen på yrkesfag kan se ut? Se eksempeltimeplaner i løpet
Hvis man ønsker å studere ved universitet eller høgskole etter fullført yrkesfag, finnes det mange muligheter:
Se film om alle utdanningsprogrammene på YouTube
Vet man at man vil studere etter videregående og er glad i teoretisk kunnskap, kan de studieforberedende programmene passe bra. Her er det en fordel å være glad i å lese, skrive, holde muntlige fremlegg og diskutere fag med andre.
Samtidig er det flere av de studieforberedende programmene hvor man kan fordype seg i noe man interesserer seg for, som media og kommunikasjon, idrett, musikk, dans og drama eller kunst, design og arkitektur. Etter tre år på et studieforberedende utdanningsprogram har man generell studiekompetanse og muligheten til å ta høyere utdanning hvis man består fagene.
Studiespesialisering er et studieforberedende utdanningsprogram som kun har teoretiske fag. Hvis man velger studiespesialisering har man mulighet til å velge blant annet realfaglig retning. Studiespesialisering kan være et smart valg hvis målet er å komme inn på et studium som krever denne kompetansen. På for eksempel medisin og ingeniørutdanninger, kreves det at man har ulike kombinasjoner av matematikk, fysikk, biologi og kjemi, i tillegg til generell studiekompetanse. Det er derfor lurt å undersøke opptakskravene så tidlig som mulig!
Lurer du på hvordan skolehverdagen på studieforberedende kan se ut? Se eksempeltimeplaner i løpet
Studiespesialisering er et studieforberedende utdanningsprogram
Se film om alle utdanningsprogrammene på YouTube
Noen ungdommer ser for seg at de vil gå på et yrkesfaglig program, men ønsker også å ha mulighet til å ta høyere utdanning. Dette er mulig ved å ta påbygging til generell studiekompetanse.
Alle som går yrkesfag har rett til ett års påbygging til generell studiekompetanse etter fullført fag- og yrkesopplæring. Elever som velger å gjøre dette vil da sitte igjen med både yrkeskompetanse og mulighet til å studere videre på universitet eller høgskole senere.
Påbygging er imidlertid svært teoretisk og stiller store krav til egen innsats og lesing.
Alle som går yrkesfag har rett til ett års påbygging til generell studiekompetanse etter fullført fag- og yrkesopplæring.
Det er viktig at dere setter dere inn i de tilbudene som finnes på de videregående skolene i fylket der dere bor. Ikke alle de yrkesfaglige programmene tilbys over hele landet. Du kan se hvilke utdanningsprogram som tilbys hvor i Utdanningsløpet på Utdanning.no.
Det er også mulig å ta kontakt med Utdanningsavdelingen i fylket for mer informasjon om studieløp og de ulike videregående skolene.
Alle elever har rett til videregående opplæring helt frem til oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Dette betyr at selv om man stryker i ett eller flere fag på videregående, eller avbryter underveis, har man rett til opplæring helt til man fullfører.
Det er mulig å bytte utdanningsprogram eller programområde fritt frem til fylte 19 år. Dette kalles omvalg.
Hvis man allerede har yrkes- eller studiekompetanse, har man rett til å ta et nytt fag- eller svennebrev. Da vil man få videregående for voksne.
Har ungdommen valgt feil? Det finnes muligheter for å bytte!