Veien etter videregående
Studier, jobb, eller noe annet? Mulighetene er mange etter videregående.
Det er veldig forskjellig hvilke ønsker og behov man har etter videregående. Voksenlivet venter, og man skal selv finne ut hvor veien går videre.
Foreldre og foresatte kan være en god støtte i denne perioden. Det kan være nyttig å vurdere gode alternativer og forslag sammen. Noen av alternativene krever kanskje yrkes- eller studiekompetanse?
Veien videre for de med yrkeskompetanse
For de som har gått på yrkesfag er det mulig å gå rett ut i yrkeslivet. Erfaring og kontakter fra læretiden er gull verd i jobbsøkeprosessen.
Et alternativ er å ta mer utdanning. Fagskoler tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Fagskolene har yrkesrettede utdanninger som varer fra et halvt til to år. De fleste fagskoleutdanningene er nært knyttet opp til arbeidslivets behov, og tanken er at du skal kunne gå rett ut i jobb etterpå. Mange studier er lagt opp slik at du kan ta dem som nettstudier eller på deltid. Fagskoleutdanningene dekker et vidt felt, fra maritime fag, tekniske fag og landbruksfag til sosialfag, helsefag, IKT og design.
En annen mulighet er å ta påbygging. Elever som har tatt yrkesfag har rett til ett års påbygging til generell studiekompetanse etter fullført fag- og yrkesopplæring. Med generell studiekompetanse kan man studere på høgskole eller universitet.
Noen universitet og høyskoler tilbyr forkurs på enkelte studier. Slik er det mulig å kvalifisere seg direkte til studiet uten å ha studiekompetanse fra videregående. På Utdanning.no finner du en samleside over forkurs og realfagskurs.
Veien videre for de med studiekompetanse
For de med studiekompetanse fra videregående er neste steg ofte å ta høyere utdanning. Det er viktig å se nærmere på opptakskravene til studiet man ønsker å ta. Noen studier har spesielle opptakskrav i form av krav til realfag på et visst nivå, som for eksempel medisin og mange naturvitenskapelige studier. Noen studier har opptaksprøve, slik som musikkvitenskap.
Det er allikevel slik at de fleste studier ikke krever noe utover generell studiekompetanse.
Studere nå – eller vente?
Noen vet kanskje hva de vil studere, men vil ikke starte med én gang. Da er det er viktig å være klar over at det er to søkergrupper i opptak til høyere utdanning. De som søker på høyere utdanning innen fylte 22 år, og med bakgrunn i det vanlige vitnemålet, havner i kategorien «førstegangsvitnemål». Alle andre søkere havner i «ordinær kvote».
På studiesidene på Utdanning.no kan dere gå inn og se nærmere på poenggrensen til ulike studier. Ofte er det høyere poenggrense for søkere i ordinær kvote enn de med førstegangsvitnemål. Det er altså lettere å komme inn hvis man er under 22 år og ikke har gjort endringer på vitnemålet. Man må altså vurdere om man «har råd» til å ta seg noen friår før man søker opptak til høyere utdanning.
Det er likevel mulig å bruke opptil to friår etter videregående og fortsatt søke seg inn på høyere utdanning med førstegangsvitnemål. Noen vet ikke hva de vil studere – da kan det være lurt å bruke den første tiden etter videregående til å få litt andre impulser og tenke seg godt om før man begynner på et studieløp.
Folkehøgskole
En mulighet er å ta et år på folkehøgskole, som det finnes mange av i Norge. Folkehøgskolene tilbyr en rekke ulike linjer der man kan dyrke en spesiell interesse. Dette kan være friluftsliv, reising, drama eller idrett – for å nevne noen få eksempler.
Hovedtanken er at dette skal være et år hvor unge voksne kan ha det gøy og få mange nye opplevelser og venner, samtidig som de blir bedre kjent med seg selv.
For mange er dette første gang man bor borte fra familien. Folkehøgskole kan være en fin overgang hvor man flytter hjemmefra, men allikevel bor under ordnede forhold med felles måltider og felleskap med andre unge.
Et godkjent år på folkehøgskole gir to tilleggspoeng når du skal søke studier i ordinær kvote til høyere utdanning.
Jobbår
Etter mange år med skole, kan ungdommer gjennom jobberfaring få lære hvordan arbeidslivet fungerer. På jobb lærer man å forholde seg til andre kolleger og ledere, håndtere timelister, ta ansvar for egen inntekt, kjenne rettighetene og pliktene sine og utføre arbeidsoppgavene best mulig.
Med bakgrunn i studieforberedende utdanningsprogram kan man kun søke ufaglærte stillinger i arbeidslivet. Eksempler på slike jobber er butikkmedarbeider, , barnehageassistent, kafé- og restaurantmedarbeider, lagerhjelp og fabrikkansatt.
Det kan være utfordrende å søke jobb uten jobberfaring, og de som har jobbet tidligere har en stor fordel. Det er likevel lurt for alle unge jobbsøkere å
- være frempå
- bruke nettverket sitt
- ta kontakt med arbeidsgivere i nærheten med en åpen henvendelse og CV
- registrere seg hos vikarbyråer
- lese jobbannonser på nett, se for eksempel finn.no og nav.no
Reise
Motivasjonen for mange som jobber er å spare penger, kanskje til en utenlandstur? Backpackertur har blitt et kjent begrep for mange, og det har blitt mer og mer vanlig at ungdom reiser på lengre turer etter videregående.
Praktiske ting å tenke på er blant annet:
- vaksine
- oppholdstillatelse (visum)
- forsikring
Opplevelsene fra feriereiser kan være verdifulle minner for livet, og det er mye lærdom å hente fra å klare seg på egen hånd. I senere jobbsøking kan det være et pluss å skille seg ut med en spennende reise på CV-en. Noen arbeidsgivere kan se det som positivt og et tegn på selvstendighet at man i ung alder har klart å gjennomføre lengre reiser i utlandet.
Militærtjeneste og utdanning i Forsvaret
Militærtjeneste kan også være et alternativ etter videregående. Det er allmenn verneplikt i Norge – det vil si at alle kvinner og menn har plikt til å utføre militærtjeneste. For å bli plukket ut til førstegangstjeneste må man gjennom det som kalles sesjon. Alle vurderes av Forsvaret, som så velger ut de best egnede og mest motiverte uavhengig av kjønn.
Verneplikten gjelder fra fylte 19 år. Den innebærer en tjenesteplikt på totalt 19 måneder; som regel avtjener man ett år i førstegangstjenesten og resten eksempelvis gjennom Heimevernet senere. Erfaringene fra Forsvaret kan være verdifulle. Man blir bedre kjent med seg selv og sine sterke og svake sider, og man opplever ofte godt kameratskap. Det er også mulig å ta utdanning i forbindelse med førstegangstjenesten. Forsvaret har mange utdanningstilbud, slik som innen mekanikk, etterretning og ingeniørfag. Utdanning i Forsvaret er gratis, og militærtjeneste gir to tilleggspoeng når du søker høyere utdanninger i ordinær kvote.