Historiker

Historikere skal ha en forståelse for hva som har skjedd, hvordan det skjedde og hvorfor det skjedde. Ved hjelp av kritisk gjennomgang av historiske kilder skal historikeren skaffe seg en omfattende forståelse for hvordan samfunn og kultur har forandret seg over tid. I historisk forskning må man vise stor interesse for å finne nye kilder og levninger fra fortiden som kan gi oss noen flere svar på gamle og nye problemstillinger.

Vanlige arbeidsoppgaver for historikeren:

• undervisning og veiledning
• utforming av studieemner og oppføring av litteraturlister
• forskning

Historiefaget er bredt, og det er mange valgmuligheter i forhold til hvilket felt man vil fordype deg i. Historikere spesialiserer seg i kulturhistorie, krigshistorie, økonomisk historie eller liknende. Videre kan spesialisering gjøres i forhold til historisk tidsperiode, geografisk område eller deler av samfunnet. Selv om historikere spesialiserer seg er det nødvendig å ha bred kunnskap for å se helheten og de lange linjene i historiefaget.

Som historiker bør du naturligvis ha interesse for historie. Du må også være god til å skrive, og dine bøker og artikler vil bli vurdert av andre historikere etter kvalitet og originalitet. Samfunnsinteresse er viktig, da historiefaget gir perspektiver på både gamle og dagsaktuelle problemstillinger.

Historikere som skal arbeide som forskere, må være forberedt på å jobbe selvstendig og bruke mye tid rundt faget. Samtidig kreves det at historieforskeren er veileder for studenter. Historikere samarbeider ofte med andre historikere og andre akademikere i prosjekter og annen forskning.

Historikere er ansatt i flere bransjer, deriblant undervisning og forskning ved universiteter og høgskoler, som oppdragsforskere og bygdebokforfattere, i museer og arkiver, i grunnskolen og den videregående skolen og i organisasjoner, forlag og medier.

Som historiestudent og historiker får du bred erfaring med å analysere og sammenfatte betydelige informasjonsmengder gjennom selvstendig arbeid. Disse erfaringene har stor verdi i arbeidslivet, både innenfor offentlig og privat sektor. Mange historikere jobber i administrative stillinger med arbeidsoppgaver slik som generell offentlig administrasjon og økonomiforvaltning, saksbehandling/utredningsarbeid og annet kontoradministrativt arbeid.

Historikere har en høyere universitetsgrad i historie. Flere høgskoler og universiteter tilbyr utdanninger innen historie.

Beskrivelse og oversikt over utdanning

Opptakskrav
Generell studiekompetanse.

Se studiesteder og poenggrenser hos Samordna Opptak

Etter- og videreutdanning
Etter fullført mastergrad, kan du søke om en stipendiatstilling ved universitetene. Dette krever mye arbeid, og det er ikke mange stillinger som utlyses. Som stipendiat jobber du med et prosjekt som blir din doktorgrad. Med doktorgrad kan du få en vitenskapelig stilling ved et universitet eller høyskole.

Fullført høyere grad i historie gir mange muligheter til videreutdanning og faglige kombinasjoner. Har du en bachelorgrad får du sjelden jobb direkte med historie, men ser historiegrunnlaget som en god bakgrunn for yrket eller det videre studiet.

Lønnen vil være avhenging av arbeidsplass, ansiennitet, utdanning og ansettelsesforhold.

HIFO - Den norske historiske forening
Norsk lokalhistorisk institutt
Norsk Slektshistorisk Forening
Riksantikvaren
Registreringssentral for historiske data
Hovedoppgaver i historie ved norske universitet 1945-1993

Kvalitetssikret av Den norske historiske forening (2009)