Kunsthistoriker

En kunsthistoriker har tatt en mastergrad eller hovedfag i kunsthistorie, og har gjerne i tillegg studert andre beslektede fag ved et universitet eller høgskole, som for eksempel arkitektur og religionshistorie.

Kunsthistorikeren har kunnskap om uliker former for kunst fra oldtiden til i dag. Kunsthistorie omfatter de tradisjonelle kunstformene maleri, arkitektur og skulptur, i tillegg til en rekke andre kunstfelt som for eksempel video, fotografi, tekstil og design. Kulturminnevern og byplanlegging er også viktige kunnskapsfelt for en kunsthistoriker.

En kunsthistoriker kan tolke og analysere kunstverk og sette kunstverket inn i en historisk kontekst, det vil si å se den historiske, sosiale og kulturelle sammenhengen mellom kunstverket og tiden kunstverket ble laget i. Kunsthistorikeren må derfor ha gode historiekunnskaper. Bibelhistorie, mytologi og fremmede religioner må også en kunsthistoriker ha inngående kjennskap til, da motiver i kunsten ofte er religiøse. I tillegg må du som kunsthistoriker kunne mye om tiden kunstverket er laget i, både sosiale, politiske og kulturelle sider av samfunnet.

Mange kunsthistorikere har studert andre fag ved siden av kunsthistorie for å gjøre utdanningen mer yrkesrelatert. Dette kan være fag innen konservatoryrket, administrasjon og økonomi, litteratur og undervisning m.fl.

Typiske arbeidsoppgaver for en kunsthistoriker vil kunne være forskning, undervisning og kunstformidling.

For å bli kunsthistoriker må du være glad i å tilegne deg teoretisk kunnskap. Du må være interessert i kunst, historie og arkitektur.

De fleste kunsthistorikere arbeider innenfor utdanningsinstitusjoner eller museums og gallerivirksomheter – i både offentlig og privat regi. De kan i tillegg arbeide som saksbehandlere i offentlig forvaltning (for eksempel antikvariske myndigheter). Både kommuner, fylkeskommuner, departementer, direktorater og andre statlige organer har kunsthistorikere ansatt. I privat sektor jobber mange i næringslivet og i interesseorganisasjoner.

Du kan studere kunsthistorie ved flere av landets universiteter og høgskoler. Studiet tilbys både som årsstudium, bachelorgrad og mastergrad.

Beslektede fag er blant annet bachelorgrad i antikke studier, religionshistorie, middelalderstudier, estetiske fag, kunstvitenskap, litteraturvitenskap, teatervitenskap, idéhistorie, medievitenskap, kunst og håndverk samt kulturhistorie.

Oversikt over utdanningssteder

Opptakskrav
For å søke opptak til bachelorgrad i kunsthistorie må du ha generell studiekompetanse. Du kan også søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Oversikt over utdanningssteder og poengkrav fra Samordna opptak

Etter- og videreutdanning
Etter å ha fullført mastergrad, kan man søke om å bli stipendiat ved et universitet eller høgskole for å ta doktorgrad.

Lønn avhenger sterkt av hva slags stilling du har.

Kunsthistorisk forening
Fortidsminneforeningen
Forskerforbundet
Akademikerne
Norsk tjenestemannslag
Kunsthistorisk forening

Kvalitetssikret av Kunsthistorisk forening (2009)