Sykepleie - master

Master i sykepleie

Master i sykepleie ved UiT Norges Arktiske universitet (UiT) utdanner spesialsykepleiere for profesjonell klinisk praksis, forskning og kvalitetsforbedring. Masterstudiet innebærer en spesialisering innen anestesi-, barn-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie.

En viktig del av mandatet til Master i sykepleie er å utdanne spesialsykepleiere innen anestesi-, barn-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleie for klinisk praksis i Nord- Norge. Med sin sentrale lokalisering i Sápmi har UiT og Det helsevitenskapelige fakultet et særskilt ansvar for å ivareta det kulturelle og etniske mangfoldet i landsdelen. Master i sykepleie vektlegger urfolkshelse, kulturforståelse og kulturell kompetanse i praksis. Landsdelen preges av et stort geografisk område med spredt bosetting og med et desentralisert og differensiert helsetilbud. UiT utdanner spesialsykepleiere til yrkesutøvelse på alle nivåer innen spesialisthelsetjenesten som universitetssykehus, lokalsykehus og kommunehelsetjeneste ved blant annet helsehus, sykehjem og hjemmesykepleie.

Anestesisykepleieutdanning

Anestesisykepleie bygger på bachelorutdanning i sykepleie eller tilsvarende, norsk autorisasjon som sykepleier og skal gjennomføres i tråd med nasjonale og internasjonale anestesistandarder.

Fullført utdanning på 120 studiepoeng gir mastergrad i anestesisykepleie og kvalifiserer for arbeid som anestesisykepleier med handlingskompetanse til å bidra i utviklings- og forbedringsarbeid samt kompetanse til å drive og utvikle kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde. Gjennomføring av masterutdanningen skal gi kompetanse i forsknings-, utviklings- og kvalitetsforbedrende arbeid innenfor helsefaglig arbeid generelt, og i klinisk pasientarbeid med pasienten som skal ha anestesi spesielt.

Studenter som avslutter utdanningen etter 90 studiepoeng, har fullført videreutdanning i anestesisykepleie og kvalifiserer til arbeid som anestesisykepleier, samt til å medvirke i utvikling av kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde.

Masterutdanningen skal sikre kvaliteten på anestesisykepleien som ytes til pasienter i alle aldre på ulike helsetjenestenivåer både i og utenfor sykehus. Utdanningen legger vekt på utøvelse av anestesisykepleie og anestesiologisk virksomhet i og utenfor operasjonsavdelinger, hvor anestesisykepleier selvstendig skal kunne gjennomføre anestesi til funksjonsfriske pasienter klassifisert som ASA I og II, og i samarbeid med anestesilege og andre profesjoner til mer komplekse pasienter og inngrep. Utdanningen skal gi kandidaten kompetanse i preanestetiske vurderinger, planlegging, tilrettelegging og gjennomføring av generell anestesi, regional anestesi og ikke-våken sedasjon samt observasjon med anestesiberedskap og overvåkning. Videre skal utdanningen gi kompetanse i ivaretakelse av akutt og kritisk syke pasienter i ulike kontekster som for eksempel smertebehandling, prehospitalt arbeid, transportmedisin, nyfødtresuscitering, hjertestans- og traumeteam, ved katastrofer og i beredskapssituasjoner og i tverrfaglige team.

Utdanningen skal gi teoretisk, praktisk og forskningsbasert kunnskap innen anestesisykepleie i tråd med samfunnets krav. Kandidaten skal gjennom utdanningen bli selvstendig ved å utvikle situasjonsbevissthet, observasjons-, vurderings- og beslutningskompetanse, samt evne til å håndtere planlagte, komplekse og uforutsigbare pasientsituasjoner.

Utdanningen skal legge grunnlag for livslang læring og motivere kandidaten til å tilegne seg ny kompetanse gjennom hele arbeidskarrieren.

Etter endt utdanning skal kandidaten kunne bidra til en bærekraftig utvikling av helsetjenesten i takt med demografiske og teknologiske endringer. De skal kunne medvirke til innovasjon, endrings- og forbedringsarbeid og brukermedvirkning på individ- og systemnivå.

Utdanningen skal sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.

Barnesykepleieutdanning

Barnesykepleieutdanningen bygger på bachelorutdanning i sykepleie eller tilsvarende og norsk autorisasjon som sykepleier. Fullført utdanning på 120 studiepoeng gir mastergrad i barnesykepleie og kvalifiserer for arbeid som barnesykepleier med handlingskompetanse til å bidra i utviklings og forbedringsarbeid, samt kompetanse til å drive og utvikle kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde.

Studenter som avslutter utdanningen etter 90 studiepoeng, har fullført videreutdanning i barnesykepleie og kvalifiserer også til arbeid som barnesykepleier, samt til å medvirke i utvikling av kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde.

Målgruppen for barnesykepleie er barn i alle aldre, herunder premature, nyfødte, barn og ungdom og deres familie med behov for helse og omsorgstjenester relatert til helseutfordringer, sykdom og skade. Utdanningen skal bidra til å styrke kvaliteten på helse- og omsorgstjenester til målgruppen.

Utdanningen skal kvalifisere kandidaten til å utøve avansert sykepleie til akutt og kritisk syke og skadde barn i alle aldre med behov for kontinuerlig behandling, overvåkning og pleie. Videre skal utdanningen gi kompetanse om pleie og behandling av barn i spesialisthelsetjenesten med langvarige eller palliative sykdomsforløp, psykiske belastninger, sosiale følger av sykdom og sykehusopphold.

Utdanningen skal sikre at kandidaten innehar kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse til å utøve faglig forsvarlig pasient- og familiesentret barnesykepleie.

Barnesykepleiens perspektiver er helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende. Barnesykepleie skal utøves omsorgsfullt med respekt for barn og deres families integritet, autonomi, medbestemmelse og verdighet. Kandidaten skal kunne ivareta det friske i barnet og fremme naturlig vekst og utvikling også ved sykdom eller skade, herunder forebygge feil- og underernæring. Kandidaten skal fremme mestring, understøtte håp, livskvalitet og mening.

Utdanningen skal sikre kompetanse og fremme holdninger som danner grunnlag for likeverdige helse- og omsorgstjenester for alle barn og familier og skal være i takt med utviklingen i helsevesenet og samfunnet generelt. Barnesykepleie skal bidra til helhetlige pasientforløp som gir trygge, virkningsfulle og koordinerte tjenester med god ressursutnyttelse på tvers av tjenestesteder og nivåer.

Kandidaten skal etter endt utdanning kunne bidra til en bærekraftig utvikling av helsetjenesten i takt med demografiske og teknologiske endringer og kunne medvirke til innovasjon, endrings- og forbedringsarbeid.

Utdanningen skal sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.

Intensivsykepleieutdanning

Intensivsykepleieutdanningen bygger på bachelorutdanning i sykepleie eller tilsvarende og norsk autorisasjon som sykepleier

Fullført utdanning på 120 studiepoeng gir mastergrad i intensivsykepleie og kvalifiserer for arbeid som intensivsykepleier, med handlingskompetanse til å bidra i utviklings- og forbedringsarbeid, samt kompetanse til å drive og utvikle kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde.

Studenter som avslutter utdanningen etter 90 studiepoeng, har fullført videreutdanning i intensivsykepleie og kvalifiserer også til arbeid som intensivsykepleier, samt til å medvirke i utvikling av kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde.

Målgruppen for intensivsykepleie er akutt og kritisk syke pasienter som har behov for kontinuerlig behandling, overvåkning og sykepleie. Den innbefatter også pasienter som har behov for gjenopprettelse av vitale funksjoner etter anestesi, kirurgi, traumer eller akutt forverring av en kronisk sykdom.

Utdanningen skal sikre at kandidaten har avansert kompetanse i sykepleie til kritisk syke pasienter som har svikt i ett eller flere organsystemer. Kandidaten skal etter endt utdanning inneha handlingskompetanse i komplekse pasientsituasjoner, med hyppige og raske fokusskifter i et høyteknologisk miljø. Den skal kvalifisere kandidaten til å foreta selvstendige kliniske vurderinger, prioriteringer og beslutninger, slik at forverring av pasientens tilstand kan oppdages tidlig og hensiktsmessige tiltak blir iverksatt. Utdanningen skal utdanne kandidater som anerkjenner pårørende som en ressurs og som støtter og veileder pårørende slik at de kan ta del i omsorgen for pasienten.

Utdanningen skal sikre at kandidaten har avanserte kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse til å utøve faglig forsvarlig pasient- og familiesentrert sykepleie til akutt og/eller kritisk syke i alle aldre. Kandidaten skal utøve etisk forsvarlig omsorg med respekt for den enkelte pasients autonomi og verdighet og gi kontinuerlig oppmerksomhet og nærvær for å fremme trygghet, håp og livsmot i en kritisk livsfase. Utdanningen skal være praksisnær og kunnskapsbasert. Kandidaten skal etter endt utdanning kunne bidra til en bærekraftig utvikling av helsetjenesten i takt med demografiske og teknologiske endringer og kunne medvirke til innovasjon, endrings- og forbedringsarbeid.

Utdanningen skal sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.

Kreftsykepleieutdanning

Kreftsykepleieutdanningen bygger på bachelorutdanning i sykepleie eller tilsvarende og norsk autorisasjon som sykepleier. Fullført utdanning på 120 studiepoeng gir mastergrad i kreftsykepleie og kvalifiserer for arbeid som kreftsykepleier med handlingskompetanse til å bidra og utvikle kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde. Kandidaten skal være i stand til å initiere og lede forbedringsarbeid samt bidra til at resultat fra forskning omsettes i praksis.

Studenter som avslutter utdanningen etter 90 studiepoeng, har fullført videreutdanning i kreftsykepleie og kvalifiserer også til arbeid som kreftsykepleier, samt til å medvirke i utvikling av kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde.

Utdanningen skal gi avansert kompetanse i sykepleie til pasienter med kreftsykdom og deres pårørende under hele pasientforløpet. Kandidatens særegne kompetanse vil i tillegg kunne bidra i pleie og behandling av andre pasientgrupper med alvorlig og livstruende sykdom. Kandidaten skal kunne utøve yrket innenfor spesialist- og kommunehelsetjenesten. I tillegg kan offentlige og private institusjoner samt organisasjoner som arbeider med kreft være aktuelle arbeidsplasser. Utdanningen skal sette kandidaten i stand til å gi person- og familiesentrert kreftsykepleie til pasienter i alle aldre, samt dekke et helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende perspektiv.

Kandidaten skal kunne delta i samhandling og koordinering på tvers av faggrupper og tjenestenivå i oppfølging av kreftpasienter og deres pårørende samt undervise og veilede kolleger og annet relevant helsepersonell. Utdanningen skal kvalifisere kandidaten til å foreta kliniske observasjoner, vurderinger, beslutninger og iverksette handlinger som fremmer mestring, håp og god livskvalitet uavhengig av behandlingsmål. Med utgangspunkt i pasientens ressurser og opplevelse av sykdom og behandling skal kandidaten kunne ivareta pasientens autonomi og integritet. Kandidaten skal videre kunne bidra til å støtte pasient og pårørende i livets sluttfase samt tilrettelegge for en verdig død. Utdanningen skal være basert på forskning-, erfaring- og brukerkunnskap, og sikre utøvelse av etisk og faglig forsvarlig sykepleie. Kandidaten skal være i stand til å delta i kunnskapsutvikling, tjenesteforbedring og endringsarbeid. Utdanningen skal gjøre kandidaten i stand til å formidle tilpasset kunnskap til pasienter og pårørende og ivareta dem i krevende mellommenneskelige møter på en verdig måte. Kandidaten skal kunne ivareta kreftpasienter med langvarige eller palliative sykdomsforløp, samt psykiske belastninger og sosiale følger av sykdom og sykehusopphold. Reaksjoner knyttet til åndelige og eksistensielle behov ved kreftsykdom står sentralt i utdanningen.

Utdanningen skal være praksisnær, profesjonsrettet og kunnskapsbasert. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester. Etter endt utdanning skal kandidaten kunne medvirke til innovasjon, endrings- og forbedringsarbeid og bidra til en bærekraftig utvikling av helsetjenesten i takt med demografiske og teknologiske endringer.

Operasjonssykepleieutdanning

Operasjonssykepleieutdanningen bygger på bachelorutdanning i sykepleie eller tilsvarende og norsk autorisasjon som sykepleier.

Fullført utdanning på 120 studiepoeng gir mastergrad i operasjonssykepleie og kvalifiserer for arbeid som operasjonssykepleier med handlingskompetanse til å gjennomføre forsknings- eller kvalitetsarbeid, samt kompetanse til å drive og utvikle kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde.

Studenter som avslutter utdanningen etter 90 studiepoeng, har fullført utdanning i operasjonssykepleie og kvalifiserer til arbeid som operasjonssykepleier, samt til å medvirke i utvikling av kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde.

Kandidatene skal kunne dekke pasientens grunnleggende og komplekse behov ved å sikre den forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende funksjon slik at operasjonssykepleieren kan ivareta sine ansvarsområder. Kandidatene skal kunne utøve operasjonssykepleie i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse, operasjonssykepleiefagets kunnskaper, verdier, kultur og historie.

Utdanningen kvalifiserer kandidatene til å utøve kunnskapsbasert praksis for å ivareta kvalitet og pasientsikkerhet. Kandidatene skal også ha handlingskompetanse til å ivareta pasientens og pårørendes behov, ved planlagt og akutt kirurgisk undersøkelse og behandling. Kandidatene skal kunne møte samfunnets og helsevesenets behov for operasjonssykepleie gjennom å utføre kliniske vurderinger og utøve operasjonssykepleie i både den sterilt utøvende og koordinerende funksjon. Videre skal kandidatene kunne samhandle og kommunisere i tverrprofesjonelle team.

Kandidatene skal bidra til en bærekraftig utvikling av helsetjenesten i takt med globale, sosiale, miljømessige og teknologisk endringer. De skal kunne medvirke til innovasjon, endrings- og forbedringsarbeid og brukermedvirkning på individ- og systemnivå.

Etter endt utdanning skal kandidatene kunne utøve personsentrert operasjonssykepleie til mennesker i alle aldre i et individ-, gruppe- og samfunnsperspektiv. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.

Beskrivelse av studiet:

Masterprogrammet innen anestesi-, barn-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie er organisert som et heltidsstudium med 90 studiepoeng i de tre første semestrene. Studiets normerte tid er til sammen to år. Masteroppgaven på 30 studiepoeng gjennomføres i fjerde semester. Studieretningene innen anestesi-, barn-, intensiv- og operasjonssykepleie har 30 uker med praksisstudier. Studieretningen innen kreftsykepleie har 20 uker med praksisstudier.

Programmet har følgende fellesemner: Vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis,20 stp., Spesialsykepleierens funksjons- og ansvarsområde, 5 stp. og Masteroppgaven ,30 stp.

Studieretningene innen anestesi-, barn-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie har egne emner innenfor sine funksjons- og ansvarsområder og kliniske praksisstudier.

Alle emner ses i sammenheng der påfølgende emner bygger videre på kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse fra foregående emner.

Teoriemner er hovedsakelig lokalisert til Campus Tromsø. Deler av undervisning kan eventuelt legges opp nettbasert.

Beskrivelser av de enkelte emner publiseres i emnekatalogen for UiT Norges arktiske universitet.