Fakta
- Alle (primær)
- Alle (ordinær)
Informasjon er oppdatert av UiT Norges arktiske universitet
8. januar 2024.
Om studiet
Hvordan kan vi planlegge for katastrofer, kriser eller ulykker som påvirker samfunnet både lokalt og globalt? Hva gjør mennesker når vi er påvirket av katastrofer og hvordan håndterer man en krise etter at det har skjedd? Dette studiet handler om hvordan du kan forutse og håndtere sårbarheter, slik kan du være med å forebygge ulykker, sikre kritiske samfunnsfunksjoner, håndtere kriser og dermed bidra til et tryggere samfunn. Les mer om andre studier vi tilbyr i vår digitale brosjyre.
På dette studiet lærer du om hvordan man kan forebygge og håndtere forskjellige katastrofer, nødsituasjoner og kriser. Det kan være alt fra en arbeidsulykke i en bedrift, til nasjonale og globale hendelser som Covid-19 og konsekvensene av klimaendringer.
Både i Norge og utlandet ser vi et økt fokus på sikkerhet, beredskap og miljøutfordringer. Dette har skapt et behov for personer med kunnskaper om temaet. Studiet viser deg hvordan staten planlegger for å bevare og utvikle samfunn og miljø.
Studiet gir deg mulighet til å lære om problemer knyttet til miljø og sårbarhet i Arktis, men også om Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) og krisehåndtering.
Målet er å lære hvordan man kan styrke beredskapen og ivareta sikkerheten i samfunnet. Du lærer også om hvordan man kan forebygge og håndtere eventuelle kriser. Studiet gir deg kunnskap som er relevant for en rekke samfunnsinstitusjoner, bedrifter og kommuner.
Undervisningsopplegg
Studiehverdagen består av forelesninger, gruppearbeid og lab. I forelesninger gjennomgås teori og faglige tema. I gruppearbeidet er studentene aktive gjennom løsning av oppgaver og diskusjon rundt problemstillinger. Fagene kan også ha laboratorieøvelser, pc-lab eller feltkurs.
I hvert fag det en muntlig eller skriftlig eksamen, ofte i kombinasjon med hjemmeeksamen, prosjektoppgave eller laboratorierapport. I mange av fagene, spesielt i starten av studiet, kreves obligatoriske oppgaver (arbeidskrav) godkjent for tilgang til eksamen. Eksamensordningen er nærmere beskrevet for hvert enkelt fag i studieprogrammet.
Opptakskrav
Opptaksinformasjon
Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse.
Studiet er adgangsregulert.
Antall studieplasser i 2024: 45.
Tidligere poenggrenser:
Hovedopptak 2023: Ordinær kvote: 48,0. Førstegangsvitnemål: 38,1
Hovedopptak 2022: Ordinær kvote: 46,0. Førstegangsvitnemål: Alle
Hovedopptak 2021: Ordinær kvote: 48,5. Førstegangsvitnemål: 37,9
Mangler du generell studiekompetanse?
Hvis du er 25 år eller eldre kan du søke opptak på bakgrunn av realkompetanse. Søknadsfristen for realkompetansesøkere er 1. mars.
Innpassing
Søkere som har relevant høyere utdanning fra tidligere kan søke om innpassing av emner, som etter faglig vurdering kan erstatte emner i studiet og brukes som en del av gjeldende studieprogram. En individuell utdanningsplan for resten av studietiden utarbeides. Du søker da opptak gjennom Samordna opptak og lever søknad om innpassing etter at du er tatt om som student på studieprogrammet.
Læringsutbytte
Du lærer om teorier og problemstillinger innenfor sikkerhet, beredskap og miljøutfordringer, med spesiell vekt på hvordan dette skal gjennomføres i utviklingen av nordområdene. Du lærer også om metoder og verktøy for hvordan du skal vurdere risiko, sårbarhet og bærekraft.
Kunnskap om risiko i samfunnet og utvikling av samfunnssikkerhet som fagområde, både i Norge og det internasjonale samfunn er sentralt i dette studiet.
Ved å lære om vitenskapelig og teknologisk fremskritt innenfor samfunnssikkerhet og miljø, kan du utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet. Du får kunnskap som gjør at du som fagperson kan bidra i diskusjon av problemer mellom andre parter med ulike interesser. Du vil også lære hvordan kriser påvirket samfunnet.
Du kan gjennom dette bidra til utvikling av god praksis og være med å påvirke samfunnsutviklingen.
Karrieremuligheter
I en verden som preges av alvorlige miljøutfordringer, uforutsigbare konflikter, avansert teknologi og tettere internasjonalt samarbeid øker stadig behovet for personer med spesialkompetanse på beredskapsplanlegging, ulykkesforebygging og krisehåndtering. Man kan jobbe internasjonalt med humanitær bistand i for eksempel FN.
Tidligere studenter jobber blant annet i: Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB), Troms Kraft, Statnett, Redningsselskapet, UNN, Kystverket, Statens Vegvesen, MOWI, Norwegian Royal Salmon og Forsvaret.
Med kunnskap om beredskapsplanlegging, HMS, risikoanalyse, forvaltning og krisehåndtering vil du være kvalifisert for jobber innen et bredt spekter av virksomheter i privat og offentlig sektor. HMS er et viktig tema og arbeidsområde i alle bedrifter og organisasjoner.
Utveksling
Utvekslingsopphold ved annen utdanningsinstitusjon i Norge eller utlandet kan inngå i studiet etter avtale. Flere utvekslings- og stipendprogrammer med destinasjoner i ulike verdensdeler er tilgjengelige. Emnene som planlegges gjennomført ved ekstern institusjon må forhåndsgodkjennes av instituttet.
Eksempler på utvekslingssteder er University of Tasmania, California State University Monterey Bay og Stockholm University.
Mer informasjon om utveksling finner du her.