Fakta
- 57.70 (primær)
- 66.50 (ordinær)
Informasjon er oppdatert av UiT Norges arktiske universitet
8. januar 2024.
Om studiet
Hvorfor handler vi slik vi gjør? Hvordan hjelper vi noen med psykiske utfordringer? Profesjonsstudiet i psykologi ved UiT i Tromsø gir deg kompetanse til å jobbe som autorisert psykolog. Du får kunnskap om psykologi, normal og avvikende utvikling og atferd, inkludert psykiske lidelser. Du lærer også om statistikk og forskningsmetoder. Praksis, for eksempel ved UiTs egen klinikk, forbereder deg til arbeidslivet mens du fortsatt er student.
Profesjonsstudiet i psykologi gir en bred innføring i psykologi både som akademisk fagfelt og som profesjon. Studentene forberedes til å arbeide innenfor et fagområde som er under sterk forandring og som stiller krav til kontinuerlig oppdatering av kunnskap.
Studiet gir innledningsvis innføring i generell psykologi, historie og metode, og gir grunnleggende kompetanse for et bredt spekter av ulike typer arbeid innen anvendt psykologi, forskning, undervisning og psykologisk utviklingsarbeid.
Studiet integrerer teoretisk undervisning, forskningsarbeid og praksis. På første semester lærer studentene grunnleggende akademiske ferdigheter og kunnskaper om helsearbeid og helsetjenester sammen med ferske studenter fra de andre profesjonene ved det helsevitenskapelige fakultet. I starten av studiet legges det stor vekt på normalpsykologiske prosesser innen basalområdene biologisk, kognitiv, lærings-, personlighets-, sosial-, og utviklingspsykologi, samt arbeids- og organisasjonspsykologi og helsepsykologi. Parallelt undervises det i forskningsmetode og statistikk. I tillegg knytter et langsgående profesjonsforberedende emne basalfag og metode til utvikling av studentenes fremtidige rolle som psykolog.
Videre i studieløpet blir fokuset gradvis mer på klinisk psykologi, både teori og praksis. Siste år av studiet består av forskningsarbeid som munner ut i en hovedoppgave og 20 ukers hovedpraksis.
Nedenfor kan du se oppbyggingen av studiet.
Undervisningsopplegg
På profesjonsstudiet anvendes flere forskjellige undervisningsformer,avhengig blant annet av emnets innhold og læringsmål: forelesninger, seminarer, labøvelser, ferdighetstrening, individuell veiledning, praksisrelatert veiledning og undervisning, arbeidskrav, E-læring og omvendt læring, kollokviegrupper.
Hvert enkelt emne vurderes ut fra egne eksamener og/eller arbeidskrav. Den enkelte emnebeskrivelse definerer hva slags vurdering som er gjeldende. Eksamens- og vurderingsformer, samt vurderingsuttrykk, kan variere fra emne til emne. Det vises for øvrig til Forskrift for eksamener ved UiT Norges arktiske universite.
Eksamens-/vurderingsformer kan for eksempel være skriftlig eksamen, flervalgsprøver, presentasjoner, essay, forskningsoppgaver, laboratorieøvelser, muntlig eksamen og lignende.
I tillegg til eksamen kan et emne også inneholde ett eller flere arbeidskrav. Et arbeidskrav er et obligatorisk element som må være gjennomført og godkjent før endelig eksamen i emnet kan avlegges. Dersom et arbeidskrav ikke blir godkjent kan konsekvensen være at eksamensmeldingen blir annullert. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Den enkelte emnebeskrivelse definerer innholdet i arbeidskravene. Arbeidskrav kan være for eksempel obligatorisk tilstedeværelse på undervisning, laboratorieøvelser, innleveringer, muntlige presentasjoner og lignende. Evaluering gjennomføres av emneansvarlig. I emner der det kreves arbeidsinnsats fra studentene, for eksempel fremlegging av fagstoff eller gruppearbeid, kan også evaluering av studentenes arbeid legges til grunn for godkjenning.
Opptaksinformasjon
Generell studiekompetanse eller realkompetansehttps://uit.no/utdanning/art?p_document_id=347915&dim=179005
Realkompetansesøkere må dokumentere kunnskaper i matematikk, engelsk, norsk og naturfag tilsvarende kravet som inngår i generell studiekompetanse.
Søknadsfristen for søkere med realkompetanse er 1. mars.
Studieplasser: 49.
Nordnorsk kvote: 60% av studieplassene, hvorav to av disse plassene settes av til søkere med samisk tilknytning.
Søkere som tas opp på profesjonsstudiet i psykologi må fremlegge politiattest ved studiestart.
Læringsutbytte
Profesjonsstudiet følger forskrift om nasjonal retningslinje for psykologutdanning.
Profesjonsutdanningen i psykologi gir kandidatene evidensbasert kompetanse om psykologi som forskningsfelt, og som anvendt og klinisk fag. Gjennom kontinuerlig integrasjon av teori, empiri, ferdighetstrening og praksis fører utdanningen fram til graden Cand. Psychol.
Etter endt utdanning har kandidaten avanserte kunnskaper om faglige grunnemner i psykologi, om normalpsykologiske prosesser, og om avvikende utvikling og atferd, inkludert lette til alvorlige psykiske lidelser. Kandidaten vil ha omfattende kunnskap og kompetanse om menneskers handlinger, tanker og følelser. Kandidaten skal kunne benytte denne brede kompetansen til å forstå, utrede, behandle og evaluere psykologiske problemer hos individer, familier og grupper, samt til å drive helsefremmende og forebyggende arbeid.
Utdanningen gir grunnlag for å kunne praktisere selvstendig som psykolog i Norge etter gjeldende lovverk. Utdanningen kvalifiserer for arbeid innenfor spesialist- og kommunehelsetjenesten, samt innenfor andre helse- og velferdstjenester og på ulike organisatoriske nivåer innen offentlig og privat virksomhet. I tillegg kvalifiserer utdanningen til videre forsknings- og utviklingsarbeid, samt arbeid innen ledelse, personal, og organisasjon; utdanning og oppvekst; veiledning og rådgivning; tjenesteutvikling og innovasjon; likestilling og menneskeverd og media og formidling.
Karrieremuligheter
Karrieremulighetene for nyutdannede psykologer er gode. Behovet for psykologisk kompetanse er økende innen stadig flere felt, og de fremtidige jobbmulighetene er derfor positive. Tradisjonelt har psykologer jobbet innen psykisk helsevern med ansvar for utredning og behandling av pasienter med psykiske lidelser.
Norsk psykologforening nevner utover dette en rekke andre arbeidsfelt man kan jobbe innenfor:
- Ledelse, eksempelvis innen behandlingsfeltene psykisk helsevern, rus og psykiatri, habilitering og familievern.
- Sakkyndighetsarbeid, med spesiell vekt på barnefordelingssaker og rettspsykologiske utredninger.
- Helsepsykologi, eksempelvis forebyggende arbeid innen skole, bedriftshelsetjeneste, eller seksualrådgivning overfor ungdom.
- Nevropsykologi, med henblikk på kliniske undersøkelser og bruk av psykologiske tester (funksjonsdiagnostikk) for å avdekke kognitive svekkelser og utfall etter hjerneskader eller sykdommer i hjernen.
- Arbeids- og organisasjonspsykologi, eksempelvis rådgivning i forhold til arbeidsrelevante temaer og problemer, seleksjons- og rekrutteringsbistand, eller jobb med optimalisering av organisasjonsressurser.
- Privatpraksis. Det er et økende antall psykologer som starter egen virksomhet, enten som kliniske psykologer eller som konsulenter overfor næringslivet og det offentlige.
- Forskning. Forskning foregår vanligvis ved universitetene, ved frittstående institutter, eller i tilknytning til praksis i institusjon og arbeid med klienter. Psykologer har også kommet inn i nyere felt som telemedisin, romforskning, IT/datateknologi (forskning på utstyr/program-person interaksjon), sertifiseringsorganisasjoner (eks. DNV) for psykologiske måleinstrumenter.
Les mer om hva du kan jobbe med i UiTs yrkeskatalog.
Utveksling
Utveksling gjennomføres i tredje studieår. Utenlandsstudiene må være godkjent på forhånd. Institutt for psykologi har de siste årene opprettet en rekke interessante avtaler for studentutveksling. Alle søknader med forhåndsgodkjenning leveres IPS.