Prosessteknologi, ingeniør - bachelor (nettbasert)

Undervisning kan skje på ulike måter avhengig av emne. Både den tradisjonelle forelesningsmodellen, så vel som varianter av «omvendt klasserom» brukes.

I en tradisjonell forelesningsmodell vil lærer forelese i timeplanfestede timer. En andel av de timeplanfestede timene vil likevel være øvingstimer, hvor studentene jobber med lab oppgaver, oppgaver som inngår i arbeidskrav, eller oppgaver som inngår i en vurdering. Emneansvarlig og eventuelt studentassistenter vil være til stede.

Studentens læring skjer gjennom forberedelse og etter- bearbeidelse av forelest stoff, jobbing med frivillige oppgaver, obligatoriske arbeidskrav, karaktersetting av oppgaver, eventuelle feltøvelser, samarbeid med andre studenter i grupper, praktiske laboratorieøvinger (mange av disse er obligatoriske), selvevalueringer og en betydelig andel selvstudie.

Omvendt klasserom går ut på at forelesningen flyttes ut av klasserommet, og gjøres om til en forberedende del som studenten selv har ansvar for. Forberedelse består i at studenten ser innspilte videoer, i tillegg til at det er henvist til lærebok, notater og lenker til aktuelt stoff.

Timene på skolen brukes til gjennomgang av spesifikke tema, og hovedsakelig til arbeid med oppgaver av tilsvarende det som er nevnt ovenfor.

Omvendt klasserom modellen kan være kjørt som en «hybrid modell», hvor deler av emnet kjøres i en forelesningsmodell, andre deler i en omvendt klasserom modell.

Studentens læring i en omvendt klasserom modell er mye sammenfallende med forelesningsmodellen slik den praktiseres på fakultetet (undervisning og øvingstimer), men studenten har et større ansvar for å tilegne seg forkunnskapene som skal til for å kunne jobbe med oppgaver.

For nettstudentene vil det meste av forelesninger være tilgjengelig som «live» forelesninger eller studioinnspilte lyd / videoinnspillinger. Disse innspillingene vil også inntil emnet er avviklet være tilgjengelige som opptak for senere avspilling. Vi tar forbehold om at nasjonale lovbestemmelser og føringer kan legge restriksjoner på bruk av opptak.

Vurderingsformer

Det kan benyttes ulike vurderingsformer i de forskjellige emnene. I tillegg kan noen emner ha arbeidskrav.Arbeidskravene må være godkjent for at studenten skal kunne ta eksamen.

Måten studenten blir vurdert på kan være eksempelvis

• Skriftlig eksamen (papir / penn eller digital)
• Muntlig eksamen
• Gruppeeksamen
• Mappevurdering
• etc.

Nettstudenter kan tillates å ta eksamen på eksternt lærested, men dette krever innsending av formell søknad til eksamenskontoret på IVT-fakultetet. Prosedyrer for dette finnes på websidene til fakultetet.

Selv om digital eksamen er innført på fakultetet, er det begrenset adgang til å kunne ta digital eksamen utenfor campus Narvik; - studenter må dermed påregne å komme til campus Narvik for å kunne ta digitale eksamener

Generell studiekompetanse eller realkompetanse og Matematikk (R1+R2) og Fysikk 1

Generell studiekompetanse eller realkompetanse, og Matematikk (R1+R2) og Fysikk 1 (HING)

Søkere som kan dokumentere ett av følgende kvalifiserer også for opptak:
- generell studiekompetanse og bestått realfagkurs, eller
- bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning, eller
- 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet 1998/99 og tidligere studieordninger

Flere opptaksveier: Mangler du studiekompetanse, nødvendige realfag eller har fagbrev kan du likevel kvalifisere for opptak til ingeniørstudier. Sjekk hva som gjelder for deg

Søkere som er over 25 år eller eldre i opptaksåret, kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Søknadsfrist: 1. mars

Krav til realkompetanse:

Søkeren må ha relevant yrkeserfaring*) i minimum 5 år omregnet til heltid. Inntil 2 av disse årene kan erstattes av:
- Militær-/siviltjeneste (førstegangstjeneste), inntil ett år
- Relevant utdanning fra videregående skole, folkehøgskole eller tilsvarende
- Relevant ulønnet arbeid (tillitsverv, organisasjonsarbeid, politiker)
- Omsorgsarbeid for egne barn kan telle inntil ett år.

*) Relevant yrkeserfaring kan være innenfor fagområder som danner grunnlag for fag-/svenneprøve til Prosessteknologi, Ingeniør
For å bli vurdert på grunnlag av realkompetanse må spesielle opptakskrav dokumenteres.

Etter bestått studieprogram har kandidaten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

• Bred kunnskap som gir et helhetlig perspektiv på ingeniørfaget generelt og prosessteknologi spesielt, med fordypning i gassprosessering, allmenn prosessteknologi eller fornybar energi, avhengig av studieretning
• Grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i prosessteknisk problemløsning
• Kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi
• Kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevant metodikk og arbeidsmåte innen prosessfaget
• Kan oppdatere sin kunnskap innenfor prosessfaget, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis
• Har grunnleggende kunnskaper om prosesser, teknikker og installasjoner som er relatert til den aktuelle studieretning
• Har kunnskaper om hvordan naturgass produseres (studieretning prosess- og gassteknologi).

Ferdigheter

• Kan anvende matematikk, naturvitenskap og teknologi for å formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske problemer på en velbegrunnet og systematisk måte
• Har ingeniørfaglig digital kompetanse, og kan anvende programmer for modellering av ulike industrielle prosesser
• Kandidaten kan arbeide i relevante fysiske og digitale laboratorier og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid
• Kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team
• Kan finne, vurdere og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innen sitt område, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig
• Kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger
• Kan anvende relevante standarder for den aktuelle studieretning
• Kan dimensjonere prosessenheter i et gassanlegg (studieretning prosess- og gassteknologi).

Generell kompetanse

• Har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger for ulike typer prosessanlegg og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv
• Kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser
• Kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon
• Kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre
• Kan utføre ingeniørarbeid knyttet til den aktuelle studieretning
• Kan utføre ingeniørarbeid knyttet til design, utvikling og drift av gassprosesseringsanlegg (studieretning prosess- og gassteknologi)
• Kan identifisere og vurdere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer (som anvender IKT)
• Har kjennskap til grunnleggende sikkerhetsmekanismer i aktuelle IKT-løsninger, har kjennskap til gjeldende lover og regelverk for lagring av personopplysninger, har kunnskap om typiske sårbarheter i IKT-løsninger og hvordan slike avdekkes.

Prosessteknologi er et internasjonalt fagfelt og studiet har et internasjonalt perspektiv gjennom bruk av engelskspråklig litteratur og internasjonale gjesteforelesere.

Studieprogrammet tilbyr relevante og kvalitetssikrede ordninger for studentutveksling, for studenter som ønsker å ta deler av studiet i utlandet. Femte semester er tilrettelagt for utveksling. Europeisk partner er Budapest University of Technology and Economics og internasjonal partner er University of Alaska Anchorage.