Datateknikk - videreutdanning

Undervisningsformer

Det benyttes problembasert læring, forelesninger, laboratorieoppgaver, med omvendt klasserom som pedagogisk metode. Forelesninger kan også være videoopptak med presentasjon av fagstoff. Alle forelesninger og timeplanfestede aktiviteter gjøres det opptak av, og de fleste andre aktiviteter som laboratorieoppgaver e.l. blir også gjort opptak av når hensiktsmessig. Opptak publiseres gjennom LMS og er tilgjengelig for studenter innen de emner dette angår. Disse aktiviteter kan også være tilgjengelig på dedikerte nettmøter. Undervisningen bygger på relevant forskning og utvikling og faglig utviklingsarbeid innen emnene.

Læringsaktiviteter

Det benyttes flere ulike læringsaktiviteter. De mest brukte læringsaktiviteter er selvstendige øvingsoppgaver, øvingsoppgaver i grupper, prosjektoppgaver i grupper, selvstendige laboratorieoppgaver og laboratorieoppgaver i grupper. Andre læringsaktiviteter som presentasjoner demonstrasjoner, og ekskursjoner forekommer. Det vises til den enkelte emnebeskrivelse for detaljer om læringsaktiviteter.

Vurderingsformer

Det benyttes skriftlig eksamen, digital eksamen, muntlig eksamen og mappevurdering. I mappevurdering kan det inngå flere vurderingsformer som karaktersatte arbeider og oppgaver og flervalgsoppgaver under tilsyn. Vurdering av prosjektoppgaver inngår også som en del av vurderingsformer. Det benyttes i all hovedsak karakterskala A til F og Bestått/Ikke Bestått i henhold til Universitets- og Høgskolerådets beskrivelser.

Bachelor ingeniørfag eller tilsvarende

Opptaksgrunnlag er:

Bachelor ingeniørfag eller tilsvarende.

Bachelor ingeniør fra annen studieretning enn datateknikk med bestått 60 studiepoeng fra denne videreutdanningen oppfyller kravet til Master i Teknologi - Applied Computer Science dersom de i tillegg har minst 25 studiepoeng i matematikk, 5 studiepoeng i statistikk og 7,5 studiepoeng i fysikk.

Etter bestått studieprogram har kandidaten følgende læringsutbytte:

Kunnskaper:

Kandidaten har kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv med fokus på programvareutvikling og systemdrift innen områdene programvareutvikling, webapplikasjoner og systemutvikling. I tillegg til generell programmering inkluderer dette kunnskap om bl.a.

• algoritmer og datastrukturer
• databaser
• programvareutvikling
• web-utvikling
• datakommunikasjon og sikkerhet

Kandidaten har kunnskap om problemløsning, utviklingsprosesser, modellering og om testing.

Kandidaten har kunnskap om datakommunikasjon og datanettverk, virkemåter for datamaskiner.

Kandidaten har kunnskap om problemløsning, programvareutvikling og grensesnitt, samt prinsipper for oppbygging av datasystemer.

Kandidaten har kunnskap om relevante lovbestemmelser knyttet til bruk av datateknologi og programvare, og har kunnskaper om ulike konsekvenser ved bruk av informasjonsteknologi.

Kandidaten kan gjøre rede for profesjonell arbeidsmetodikk for utvikling av datasystemer.

Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagfelt, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget datateknologi.

Kandidaten kan oppdatere og utvide sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjons - innhenting og kontakt med fagmiljøer, brukergrupper og praksis.

Ferdigheter:

Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor dataingeniørfaget og begrunne sine valg.

Kandidaten har kunnskap om faglig relevant programvare og har ingeniørfaglig digital kompetanse.

Kandidaten behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. Dette inkluderer ferdigheter til å

• bruke objektorienterte, iterative, inkrementelle, testdrevne og smidige utviklingsmetoder til å produsere programvare
• utvikle programvare ved bruk av kjente algoritmer, mønstre og rammeverk
• teste brukervennlighet og funksjonalitet til programvare
• anvende programmeringsverktøy, systemutviklingsmiljø, systemprogramvare og nettverk
• utarbeide krav og modellere

Kandidaten kan arbeide i relevante fysiske og digitale laboratorier og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.

Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. Kandidaten er i stand til å ivareta de økonomiske aspektene ved disse aktivitetene.

Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.

Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger der informasjonsteknologi inngår.

Generell kompetanse:

Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige konsekvenser av dataløsninger (maskinvare og programvare) og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.

Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.

Kandidaten skal ha kjennskap til:

• grunnleggende sikkerhetsmekanismer i aktuelle IKT-løsninger
• gjeldende lover og regelverk for lagring av personopplysninger

Kandidaten skal ha kunnskap om typiske sårbarheter i IKT-løsninger og hvordan avdekke slike.

Kandidaten kan formidle kunnskap om informasjonsteknologi til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre denne teknologiens betydning og konsekvenser.

Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.

Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre, herunder vurdere andres arbeid og gi konstruktive tilbakemeldinger.