Fakta

Sted:
uis.no
Studietype:
Lavere nivå
Studieform: Undervisning ved lærestedet
Studiepoeng:
15

Informasjon er oppdatert av Universitetet i Stavanger

6. februar 2025.

Om studiet

Emnet vil gi en grundig innlæring i grunnleggende metoder, teknikker og matvaregrupper. Det legges særlig vekt på mat og måltiders betydning for helsen og sentrale kostholds utfordringer hos barn og unge. Emnet skal gi grunnlag for praktisk matlaging og andre elevaktive læringsformer i mat og helse. Sentralt står bærekraftsprinsippet og hvordan anbefaling for kosthold og matvaner kan knyttes til Helsedirektoratets kostråd og FNs bærekraftsmål.

Emnekode: VMH101 (15 studiepoeng)

I nasjonal handlingsplan for et bedre kosthold (2017-2021) legges det vekt på å utjevne sosiale forskjeller i helse. Skolen er den eneste arena som når alle barn og unge, uansett kulturell bakgrunn og sosial tilhørighet. Større mangfold på matvaremarkedet stiller også større krav til kompetanse hos forbrukeren, for å gjøre bevisste valg rundt egen helse og eget miljø.

Mat og måltid er viktig for den fysiske og psykiske helsen til mennesket og for det sosiale velværet. Kunnskap om mat og måltid som fremmer gode matvaner, kan føre til en reduksjon av helseforskjeller i befolkningen.

Den faglige kompetansen til lærere som underviser i Mat og helse har betydning for elevenes læringsutbytte. Det er derfor nødvendig å styrke mat- og helsefaget gjennom kompetanseheving av lærerne i faget. Dette vil oppnås gjennom undervisning i praktisk matlaging, råvarekunnskap, grunnleggende ernæringskunnskap, innføring i kostholds relaterte sykdommer og metoder for forebyggende og helsefremmende arbeid. Som praktisk fag skal opplæringen i mat og helse stimulere elevene til å lage mat og skape matglede og gode arbeidsvaner, samt å bli bevisste forbrukere. Opplæringen i faget skal medvirke til en bevisst og helsefremmende livsstil.

Studiet vil sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, faglig utvikling og didaktisk refleksjon.

Studiet inngår i ordningen KFK-etterutdanning for lærere, Utdanningsdirektoratets strategi for etter/videreutdanning av lærere som underviser i mat og helse uten formell utdanning i faget. Emnet åpnes også for grunnskolelærerstudenter UiS og eksterne. Emnet er det første av to i studieprogrammet Mat og helse og utgjør 15 sp av mat og helse 1. Videreutdanningen skal gi skoleeiere mulighet til å la lærere delta på videreutdanning, samtidig som lærerne frigjøres fra deler av sine ordinære arbeidsoppgaver. Formålet med strategien er å styrke elevens læring og motivasjon i grunnopplæringen ved å øke lærernes og skolelederes kompetanse. Grunnskolelærerstudenter kan ta dette som et fag i sitt studieløp. Undervisning og arbeidskrav vil være i tråd med kompetansemål i mat og helse etter 4.,7. og 10. trinn. Studiet vil gi kompetanse til å undervise i mat og helse i grunnskolen. Samlingene vil konsentreres om praktisk matlaging og elev-aktive læringsformer. Tilbudet vil være delvis nettbasert (E-forelesninger og digitale møter). Undervisningen vil tilrettelegges for at deltakerne skal kunne kombinere jobb og studium. Det vil være to fysiske samlinger à tre dager i løpet av høsten. Emnet legger til rette for videre faglig påbygning. Den nettbaserte delen av studiet gjennomføres i læringsplattformen Canvas.

Læringsutbytte

Kunnskap

Ved fullført studium skal studentene:

  • ha kunnskap om innholdet i de mest sentrale styringsdokumentene som regulerer læringsarbeidet i mat og helse i grunnskolen
  • ha grunnleggende kunnskap om ernæring og ulike matvaregrupper
  • ha kunnskap om hvordan de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy har betydning for elevenes læring i faget på ulike trinn
  • ha kunnskap om begrepet trygg mat og hvordan skolen kan sikre trygg mat i sin drift
  • ha kunnskap om sentrale trekk ved utviklingen i norsk kosthold, bakgrunnen for og hovedinnholdet i norsk ernæringspolitikk og de nasjonale kostanbefalingene
  • ha kunnskap om de viktigste ernæringsutfordringene blant barn og unge
  • ha kunnskap om hvordan faget kan bidra til livsmestring og utjevning av sosial ulikhet i helse

Ferdigheter

Ved fullført studium skal studentene:

  • kunne anvende grunnleggende teknikker og metoder i praktisk matlaging
  • kunne utnytte ulike råvarer, rester og naturen, med mål om å etablere bærekraftige matvaner og bevisste forbrukere
  • kunne lage trygg mat
  • kunne redegjøre for omsetningen av næringsstoffer og deres betydning for helsen, og kunne kommunisere denne kunnskapen til ulike aktører i skolen
  • kunne bruke digitale verktøy og ressurser i faget
  • kunne vurdere påstander om mat, ernæring og helse og vurdere ulike læremidlers relevans for faget

Generell kompetanse

Studenten skal

  • kunne forstå potensialet for faget i et samfunnsperspektiv og dets potensial for sosial utjevning i helse
  • kunne bidra til å skape et godt læringsmiljø, spre matglede og utvikle gode relasjoner til og mellom elever