Masterprogram i meteorologi og oseanografi

Mål:

Masterprogrammet i meteorologi og oseanografi skal gje brei innsikt i kreftene som styrer rørsla i atmosfæren og i havet inkludert sjøis, sentrale fysiske prosessar i atmosfære og i hav, vekselverknaden mellom hav, sjøis og atmosfære, vêrvarsling, sykling av næringsemne og karbon i havet, og regionalt og globalt klima og klimaendringar. Studiet har som mål å gje overordna innsikt i det fysiske miljøet på jorda med spesialisering i eit eller fleire av komponentane atmosfære, hav og sjøis.

Innhald:

Studiet legg vekt på at studenten lærer å forstå både den fysiske og den matematiske beskrivinga av ulike atmosfæriske og oseanografiske fenomen. Til grunn for dette ligg målingar, eksperiment, teori og numerisk modellering. Opptak til programmet krev god bakgrunn i meteorologi, oseanografi, matematikk og fysikk.

For meteorologi gjev programmet det teoretiske grunnlaget for ulike vêrfenomen, bruk av numeriske modellar for å framskrive utviklinga av vêrsystem, studie av prosessar i grenselaget nær hav, sjøis eller land, lokale vêr- og klimatilhøve og studiar av strålingsprosessar i atmosfæren.

Fysisk oseanografi og marin biogeokjemi gir kunnskap om det teoretiske og empiriske grunnlaget for dei fysiske prosessane som gir opphav til variasjon og endring i havet, sykling av stoff i havet, koplinga mellom fysisk oseanografi og marine økosystem, og klima. Studiet spenner frå lokal (fjord, kyst, sokkel) til global skala.

Klimadynamikk tar opp tema som koplinga mellom atmosfære, sjøis og hav, og identifisering, forståing og framskriving av naturlege variasjonar og menneskeskapte endringar i regionalt og globalt klima. Til grunn for dette ligg teori, analyse av observasjonar og numerisk modellering.

Masterstudiet gjev brei teoretisk og/eller eksperimentell kjennskap til ein eller fleire av hovudkomponentane i klimasystemet. Dette eit godt grunnlag for vidare arbeid som fagmeteorolog, fagoseanograf eller klimaekspert innanfor i offentleg og privat verksemd (for eksempel innan forsking, miljøforvaltning, konsuletverksemd, kraftselskap, fornybar energi, oljeindustri, eller som lektor i grunnskole eller videregåande skule dersom du byggjer på med praktisk-pedagogisk utdanning).